Konkurransekultur på jobb er ikke det beste, heller ikke for de flinkeste

LEST OM LEDELSE. Konkurranse brukes som et verktøy for å trigge framgang, så også på arbeidsplasser og i ledelsestenkning.

Roland S. Persson, professor i pedagogisk psykologi ved universitetet i Jönköping med prestasjoner som spesialfelt, er skeptisk til å bruke konkurranse som ledelsesstrategi.

I et innlegg i magasinet Third Factor, bygget på resultater av studier han selv og andre har gjort, skriver han at det ville vært en fordel om man, hvis mulig, klarte å unngå det han han omtaler som institusjonalisert konkurranse. Innlegget ble først omtalt av chef.se. 

Man skulle kanskje tro at konkurranse er positivt for de beste, som har en sjanse til å vinne, men ifølge Persson er det ikke slik.

Han skriver at det å ikke måtte konkurrere er det mest fordelaktige for de flinkeste enkeltindividene, fordi det ofte fra før ligger i deres karakter å forsøke å prestere på et høyt nivå.

Man skulle kanskje tro at konkurranse er positivt for de beste, som har en sjanse til å vinne, men ifølge Persson er det ikke slik.

Hvis man tvinger konkurransekrav på denne gruppen med talenter, så fører det bare til at man bytter ut den indre drivkraften og motivasjonen de har fra før med ekstern motivasjon, mener professoren.

Dette kan igjen ha negative helsemessige konsekvenser, blant annet på grunn av stress, og føre til at folk blir mer desillusjonerte, argumenterer han.

Persson tar med sin argumentasjon steget rett inn i motivasjonsdebatten, en fagdebatt der forskerne strides, som handler om hvorvidt indre (motivasjonen kommer innenfra) eller ytre (ekstra bonus eller andre ytre faktorer) motivasjon er det beste. Eventuelt hvilke kombinasjoner det er som fungerer optimalt.

At grupper konkurrerer mot hverandre er mer hensiktsmessig enn at enkeltpersoner skal bli tvunget til å gjøre det, ifølge Persson, men heller ikke her mener han at konkurranse er det beste. Han viser til studier som har vist at også her er samarbeid er mer produktivt enn konkurranse.

 Han hevder at ledere som argumenterer med at konkurranse får oss til å yte det beste rett og slett tar feil.

Noen av oss liker riktignok å konkurrere, og synes det er motiverende. Men – konkurranse bygger like fullt på en stress-respons som over tid kan være negativ for helsa, skal vi tro Persson.

For de som ikke liker å konkurrere, er et konkurransepreget miljø enda mer problematisk. De beste er gjerne fra før sine egne skarpeste kritikere. De trenger ikke å bli motivert utenfra for å gjøre det de gjør.

Det er dumt av arbeidsgivere å forsøke å få disse medarbeiderne til å prestere enda høyere, ifølge Roland S. Persson. Han hevder at konsekvensen i verste fall blir mindre kreativitet, dårligere resultater og utbrenthet.