– Ikke bli sittende på gjerdet

Når økonomien i bedriftene blir svakere, øker kravene til styret. Det er slått fast i aksjeloven, forteller Sven Krohn, advokat og partner i advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård AS.

Må ha nok penger på bok

Loven sier at selskapet til enhver tid skal ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen og omfanget av virksomheten de driver. Dette settes under press i mange bedrifter nå.

– Koronakrisen gjør at veldig mange i dag har en høyere risiko enn normalt, sier Krohn.

Advokaten mener at de fleste selskaper bør ha mer egenkapital nå enn ellers for å ta høyde for direkte og indirekte konsekvenser krisen kan få for selskapet. Mange bedrifter tærer nå i stedet på egenkapitalen fordi de mister inntekter.

Koronakrisen gjør at veldig mange har en høyere risiko enn normalt

– Mange glemmer styrets rolle i å følge med på faren for å tape egenkapital. Men hvis styret ser at bedriften har en økonomisk nedgang som gjør at egenkapitalen må antas å bli lavere enn forsvarlig, skal de etter loven straks behandle saken, forteller Krohn.

Må involvere eierne

Styret skal analysere situasjonen og vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes for å styrke egenkapitalen. De har også en plikt til å involvere eierne, forteller Krohn.

– Styret skal ikke sitte med dette på egenhånd. Dersom egenkapitalen begynner å bli uforsvarlig lav er de også forpliktet til å innkalle til en ekstraordinær generalforsamling, der de legger fram konkrete forslag for å bedre situasjonen, sier han.

Mange glemmer styrets rolle i å følge med på faren for å tape egenkapital

Målet er å unngå at man havner i en enda verre situasjon, og bli det juristene kaller «insolvent», det vil si at bedriften har negativ egenkapital, ikke er i stand til å betale regningene sine og i realiteten er på konkursens rand.

– Har man kommet så langt er det ikke et spørsmål om å redde verdier for aksjonærene lenger. Da handler det om å ivareta kreditorene så de får pengene sine så langt det er mulig. På dette tidspunktet må styret også vurdere om de skal slå seg konkurs, sier Krohn.

Unngå konkurs

Krohn mener styret bør involvere seg lenge før det kommer dit.

– Mange er ikke oppmerksomme på de økonomiske problemene tidlig nok, og havner litt brått i en insolvenssituasjon. Da er det vanskelig å komme seg på beina igjen, sier han.

I forbindelse med koronakrisen har regjeringen foreslått endring i reglene som gjelder for at bedrifter kan starte gjeldsforhandlinger med kreditorer for å unngå konkurs. Det gir noen flere muligheter for de bedriftene som havner i en insolvent situasjon.

– Det er ikke gitt at man skal slå seg konkurs selv om det har gått så langt. Styret kan bestemme seg for at bedriften skal forsøke å forhandle med kreditorene, hente inn ny egenkapital og finne nye inntektsmuligheter, for å prøve å stable virksomheten på beina igjen, sier Krohn.

Straffbart styrearbeid

Styremedlemmenes ansvar medfører i ytterste konsekvens også en erstatningsplikt og et straffeansvar dersom de ikke overholder forpliktelsene.

– Det er straffbart å ikke følge aksjelovens bestemmelser, og man er personlig ansvarlig som styremedlem, sier Krohn.

Det er ikke uvanlig at de som har penger utestående fra en bedrift som går konkurs velger å gå til sak mot styret.

Det er straffbart å ikke følge aksjelovens bestemmelser

– Både kreditorer, aksjonærer og selskapet selv kan gå til sak mot styremedlemmer for å få erstatning, dersom de mener styret har opptrådt feil, forteller han.

Han kan likevel berolige med at det er flere vilkår som må oppfylles for at man skal kunne dømmes til i å holdes personlig økonomisk ansvarlig for uforsvarlig styrearbeid.

– For å bli stilt personlig ansvarlig må det påvises uaktsom opptreden, at man ikke har gjort det man er pålagt av loven, og at denne uaktsomheten har ført til at noen har lidd et økonomisk tap, forklarer han.

Krohn understreker at styremedlemmer ikke generelt er ansvarlig for selskapets økonomiske forpliktelser.

For å bli stilt personlig ansvarlig må det påvises uaktsom opptreden

– Ikke bli sittende på gjerdet

Han opplever at det er stor usikkerhet blant bedriftene nå.

– Mange er i villrede om hva de skal gjøre og avventer situasjonen, siden rammebetingelsene forandrer seg nesten fra dag til dag, beskriver han.  

Det er imidlertid ingen grunn til at styrene skal vente med å ta tak i situasjonen, dersom de ser at virksomheten har økonomiske utfordringer. Krohn oppfordrer styrene til ikke å bli sittende på gjerdet, men være aktive og skaffe seg god oversikt over situasjonen i selskapet.

– Styrene må være på hugget. Selv om det er mange ukjente faktorer vil et selskap som tar tak i situasjonen skaffe seg et mye større handlingsrom og ha større sjanse for å overleve enn de som bare stikker hodet i sanden, sier han.