– Hold toppsjefen utenfor teamet som jobber med kriseledelse

8 av 10 ledere som har deltatt i AFFs nye undersøkelse oppgir at de mobiliserte kriseledelsesteam allerede tidlig i krisen.

I undersøkelsen er det ikke blitt spurt om hvem det er som deltar i disse kriseteamene, men forsker og seniorkonsulent Synnøve Nesses erfaring er at det varierer. 

En toppleder har mange roller som skal fylles.

– De som ikke har trent på kriseledelse, har nok en tendens til å ha med topplederen i kriseledelsesteamet. De tenker at topplederen må med. Mens de som har trent gjerne har topplederen tilgjengelig, uten at han eller hun inngår i det operative arbeidet. De har erfart at topplederen bør ha en mer overordnet funksjon, sier Nesse. 

– En toppleder har mange roller som skal fylles, og bør ikke selv være en del av det operative kriseledelsesteamet. De topplederne som håndterer kriseledelse best, veksler som regel mellom å holde avstand og å ha tett kontakt med teamet. De vet hva som skjer i kriseteamet, hvorfor beslutninger blir tatt og har tett kontakt med teamet, uten å lede det fra time til time.

Mange oppgaver

Særlig i større organisasjoner, hvor dette er mulig, bør ikke topplederen være beredskapsleder, utdyper Nesse. Hun begrunner det med at topplederen har en så stor symbolsk rolle at han eller hun bør kunne gå inn og ut av beredskapsarbeidet, og samtdigi være tilgjengelig for kommunikasjon med media, styret og eksterne partnere og relasjoner. 

– Kommunikasjonen med eksterne er veldig tidkrevende. I tillegg skal kanskje topplederen også være selskapets ansikt internt, via interne videoer og informasjonsmøter. Det mange toppledere også ser nå, er at de må håndtere krisen samtidig som de har et våkent blikk på driften. Du skal være klar i hodet som toppleder for å håndtere alt. 

Du skal være klar i hodet som toppleder for å håndtere alt. 

Problemet for noen toppledere, tror Nesse, er at de blir så overveldet av krisen at de ikke tenker nytt og på den andre siden ikke tar grep som støtter oppunder kjernevirksomheten.

– Hvis du er forhindret fra å gjennomføre samfunnsoppdraget ditt, er oppgaven å hindre tap, men det er viktig at toppledere leter etter nye måter å innfri samfunnsoppdrag og kundeforpliktelser på i kriser, sier forskeren.

På banen og balkongen

Hun understreker også viktigheten av å se risikopotensialet, særlig i systemiske kriser som pandemier eller cyberangrep.

– Det er eksempelvis forskjell på de som har sittet langt unna krisen og ment at det verste problemet har vært at å ikke kunne dra på hytta og dem som har sett situasjonen på sykehusene i Nord-Italia, de har et annet verdensbilde, sier Nesse.

 Som toppleder må du se ulike perspektiver.

– Som toppleder må du se ulike perspektiver og ha en god situasjonsforståelse av krisen og risikopotensialet. Jeg pleier å si at topplederen må veksle mellom å være på banen og på balkongen. Er du bare på banen, risikerer du å miste overblikket. Er du bare på balkongen, kan du miste realitetsorienteringen og forståelsen av hva som egentlig er trusselen.