Først ble det stille

Arbeidslivstelefon er ett av tilbudene Mental Helse har for folk som trenger noen å snakke med i vanskelige situasjoner. Vanligvis har Arbeidslivstelefonen i snitt 11,5 henvendelser per dag, fordelt på telefon, epost og chat. I de to første ukene etter at Norge ble stengt ned, sank snittet til 8 per dag i uke 12, og 9,5 per dag i uke 13.

– Jeg tror at veldig mange var «i sjokk» da koronaen kom, og i starten falt antallet henvendelser til Arbeidslivstelefonen, sier Dale. I begynnelsen handlet de bekymringene som kom inn mest om smitte og sykdom. Tilsvarende bekymringer så de også ved de andre svartjenestene til Mental Helse Hjelpetelefonen.

Etter hvert begynte det imidlertid å komme flere og andre typer korona-henvendelser til Arbeidslivstelefonen.

Alene med tankene

– Det gjaldt permitteringsregler, men også oppsigelser og andre følger av koronaen; blant annet en mor som måtte være hjemme med sitt psykisk syke voksne barn, som fikk sitt hjelpetilbud stengt ned. Vi fikk også henvendelser fra folk som hadde hjemmekontor og følte at de satt på sin egen klode uten å få kontakt med leder eller kollegaer. Dette var spesielt vanskelig for dem som var relativt nye i jobben, og som bodde alene.

Dale viser til at mange av de uformelle kontaktpunktene på arbeidsplassene ble borte. Møtene i gangen. Noen som stikker hodet inn på kontoret og spør hvordan du har det. Disse uformelle møteplassene betyr mer enn vi kanskje trodde.

– Vi vet også at hvis du er mye alene med egne tanker, så gjør det noe med måten du håndterer inntrykk på. Hvis du ikke får bearbeidet det som måtte være vanskelig, kan opplevelsen av utenforskap ble ekstra stor.

Fra den siste uken i april har Arbeidslivstelefonen hatt det samme antallet hevendelser i snitt som før koronaen. Det har blant annet kommet flere henvendelser fra lærere og barnehagelærere som har fortalt om vanskeligheter med å gjøre en god jobb samtidig som de skal etterleve reglene og de veilederne de er pålagt å følge.

Mellom 25 og 30 prosent av henvendelsene til Arbeidslivstelefonen har konflikt, mobbing og utestenging hovedtema

Tilbake til januar-nivå

Man kunne tro at nedskjæringer, permitteringer og utstrakt bruk av hjemmekontor ville ført til flerekonflikter og økt utestengelse, men tallene til Mental Helse peker så langt ikke i den retning. De fikk i januar og februar, henholdsvis 55 og 45 henvendelser som gjaldt vansker med arbeidssituasjonen, arbeidsmiljø, lederen eller andre. I korona-månedene mars og april, falt antallet telefoner til 39 og 21.

Først i mai økte antallet henvendelser; til 52. Det er litt under januar-nivået. Antallet henvendelser som går spesifikt på mobbing på arbeidsplassen var 17 i januar, 12 i februar og mars, 17 i april og 11 i mai.

– Mellom 25 og 30 prosent av henvendelsene til Arbeidslivstelefonen har konflikt, mobbing og utestenging hovedtema. Prosentandelen i år er relativt jevn, men noe høyere i mai og januar, sier Dale.

Samfunnet åpnes mer og mer. Dermed blir det også mer synlig hvilken situasjon hver og en står i.

Konsekvensene blir synlige

– Hvorfor tror du antall henvendelser om vanskeligheter på jobben økte i mai?

– Jeg tror vi da var kommet til et stadium hvor folk begynte å bekymre seg over konsekvensene av koronatiltakene. Samfunnet åpnes mer og mer. Dermed blir det også mer synlig hvilken situasjon hver og en står i. Det være seg konsekvenser av permitteringer, oppsigelser, regningene som fortsetter å komme, inntekt som ikke kommer, bekymring rundt Nav-rettigheter. Noen er fortsatt ufrivillig på hjemmekontor, og synes det er vanskelig. Andre blir ufrivillig bedt om å komme tilbake til jobb, det kan være like tøft.

Råd til ledere

Hos Arbeidslivstelefonen har antallet henvendelser om permitteringer økt kraftig i perioden. Fra å ha to-tre henvendelser om dette per måned, har de fra mars hatt i snitt 30 henvendelser. De som ringer er opptatt av utvelgelsen av hvem som permitteres, og mange føler seg urettferdig behandlet.

– I mange bedrifter har det vært lite informasjon rundt utvelgelsen, og arbeidstakerne ble i liten grad, eller ikke i det hele tatt, tatt med på drøfting. Noen føler at arbeidsgiver bruker situasjonen til å kvitte seg med folk de ikke ville ha. Situasjonen oppleves som utrygg, sier Dale.  Hun tror at mangel på informasjon er noe av det som er tyngst, og oppfordrer ledere til å gi tydelig og klar informasjon jevnlig. Selv når det ikke er noe nytt.