Forskere mener pandemien har fellestrekk med krig

Lest om ledelse. Det mener 47 norske og internasjonale forskere som har sett på hvordan militær psykologi og pedagogikk kan hjelpe sivilsamfunnet med å takle ettervirkningene av covid-19, skriver Universitetet i Sørøst-Norge på sine hjemmesider.

Ola Boe, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, mener kunnskap fra militærpsykologi er nyttig ved håndtering av pandemien. 

Foto

Anita Myklemyr

– Vi vet ikke hvor lenge de varer eller hvor fienden er, og vi kjenner både på usikkerhet og redsel. Dette er velkjente temaer for militærpsykologien, sier Boe i artikkelen hos USN.

Boe er norsk redaktør for to bøker om «Military Psychology Response to Post Pandemic Reconstruction», hvor 47 forskere skriver om erfaringer fra covid-19 opplevelser og håndtering i 16 land; Norge inkludert.

Trene på teknikker

I bøkene diskuteres teknikker for å håndtere pandemien på organisasjons- og individnivå. På individnivå fremheves blant annet trening på selvregulering og motstandsdyktighet, som – i kortversjon – går ut på følgende: 

• Tren på selvregulering
  Dette handler om evnen til å holde oppmerksomhet fokusert på et gitt mål, til tross for distraksjoner. Selvregulering og følelsesregulering kan ifølge forskerne også bidra til passende oppførsel (for eksempel å ikke sette oss selv og andre i situasjoner som innebærer risiko) og passende følelser (for eksempel å kontrollere sinne når vi skal håndtere forståelige frustrasjoner) under pandemien.

• Tren på motstandsdyktighet
  Pandemien, og andre kriser, kan føre til dårlig tilpassede emosjonelle og adferdsmessige reaksjoner fra mennesker, skriver USN. Dette handler om å omforme negative hendelser til positive ressurser av håp og optimisme, samt å forebygge gjennom å beskytte mot fysiske og psykiske konsekvenser av katastrofer. Motstandskraft bygges gjennom å utvikle større fleksibilitet i hvordan vi tenker og føler.

Forskerne anbefaler også trening på å styrke karakterstyrken.

Boe har tidligere forsket på dette i Forsvaret, og blitt intervjuet om de 12 viktigste karakterstyrkene her i Dagens Perspektiv i artikkelen Slik leter Forsvaret etter de beste lederne.

Solidaritet

Forskerne opptatt av solidaritet, både på individ- og gruppenivå. De viser til at et solidarisk tankesett, kan være et av de viktigste bidragene for å bekjempe pandemier.

Professor Glenn-Egil Torgersen, som har bidratt i bokprosjektet, sier i pressemeldingen at i begynnelsen av pandemien så fungerte det solidariske tankesettet i de fleste land, også i Norge. Men så kunne vi se at det sprakk opp:

– Et godt eksempel er demonstrasjonene i Berlin og Paris, for ikke å snakke om i USA. I den vestlige verden har vi dyrket frem individet. Det gjør at tanken på fellesskapet, og viljen til å handle solidarisk blir vanskelig å hente inn i kriser, sier Torgersen.

Forskerne tar til orde for at det er viktig å bygge opp en felles forståelse for hvorfor det kreves samhandling og felles innsats, også når det kan gå på bekostning av tidligere vaner, ønsker og behov.

Torgersen tidligere, i sin stilling som professor ved Forsvarets høgskole, ledet forskningsprosjektet «Det uforutsette». Her formulerte de blant annet 10 tiltak for å forbedre beredskapen for uforutsette risikosituasjoner. Les om disse i denne artikkelen.