– Det er ingen som snakker om kjærlighet i ledelse
I november opplyste Geir Isaksen at han trekker seg som Vy-direktør for å gå over til en rådgivende stilling i transportselskapet til en ny toppsjef er på plass.
Da Dagens Perspektiv tar kontakt for å snakke med ham om studien om lederskap og kjærlighet han har vært med i, sitter han fremdeles i direktørstolen.
– Jeg var nysgjerrig, men jeg syns jo at det var et snålt tema, sier han.
Masteroppgaven «It’s all about love – en studie om forholdet mellom kjærlighet og ledelse», som er skrevet av Gro Mykkeltvedt seniorpartner i konsulentselskapet evoSpor AS, tar for seg fem topplederes erfaringer med kjærlighet i sitt lederskap.
– Gro klarer å provosere litt ved å bruke et så fremmed ord i forbindelse med ledelse, sier Vy-sjefen og legger til:
– Man kan gjerne snakke om empati, at man har sympati overfor sine medarbeidere, at man er tilgjengelig og nær, men kjærlighet er det ingen som snakker om. Det er et sterkt ord på en arbeidsplass for å beskrive forholdet mellom ledere og medarbeidere.
Påvirker personligheten din
Hva tenker du om tematikken?
– Jeg syns det var spennende å bli intervjuet til studien. Det fikk meg til å tenke på erfaringer jeg har hatt opp gjennom livet på godt og vondt og prøvd å finne ut hvordan det har påvirket meg som leder.
Likevel tror Isaksen at Mykkeltvedt har «jukset litt».
– Det er ikke kjærlighet, men mellommenneskelige relasjoner hun egentlig undersøker. Men det er jo sant det hun skriver om at hvilke erfaringer man har med kjærlighet påvirker personligheten din.
Det er med andre ord ikke den udøvende kjærligheten fra lederen det er snakk om. Det handler om den utviklingen en person får gjennom livet om man blir møtt med kjærlighet eller ikke og hvilke reaksjoner vi har på det.
– Kjærlighet blir et ord som er så vanskelig å anvende på en del av de erfaringene vi snakket om. Det var en utfordrende måte å se seg selv på, og det er ikke så dumt.
Vy-bråket
De siste par årene har det stormet for Isaksen etter at Jernbanereformen ble satt ut i livet og NSB ble til Vy.
Her peker Gro Mykkeltvedt på at de fleste ikke ville taklet å stå i noe slikt om man ikke var trygg på seg selv som leder.
– Tryggheten kommer også innenfra. I denne situasjonen utviste Geir Isaksen et stort mot som leder.
Selv sier Isaksen at den personlige tryggheten har vært god å ha i en spesielt krevende ledertilværelse.
– Jeg har ikke vært personlig urolig på noe vis, men jeg har følt at jeg har hatt en ganske vanskelig jobb. Man kan aldri vite hvordan en annen person ville løst den samme jobben. Det kan være at noen ville gjort dette mye bedre enn meg. Men jeg har klart, på det personlige planet å beholde rasjonaliteten, selv om det er mye press fra ulike hold, sier han.
Trygg i relasjonene
Noe av det Isaksen legger mest vekt på som leder, er å kunne bevare roen og være rasjonell selv om det er vanskelige problemer du må ta stilling til og at det bråker mye rundt deg.
– Når det blåser kraftig, er det viktig å bevare roen. Det har nok med hvilket selvbilde man har og hvordan man har opplevd verden rundt seg selv. At man vet at det er noe som er trygt i de relasjonene man har i bunn.
Hvis du har stått oppe i mange vanskelige situasjoner, enten i det private eller i jobben, tror Isaksen at du etterhvert vil få en viss evne til å sortere og gå inn i situasjoner på en rasjonell måte.
– Slik sett mener jeg at det å tåle press er en treningssak i betydelig grad. Det tror jeg mange kan skrive under på.
Han tror at i alle deler av livet preger erfaringene dine deg og at trygghet finnes i personligheten.
– Jo tøffere du har det i en offentlig tilværelse, jo mer tåler du. Slik må det være.
– Alle ledere føler uro
Isaksens første lederjobb fikk han som åtteåring da han ble kulleder for ulvungene i Solbråtan Speidergruppe.
– Jeg husker at jeg tenkte at dette var for mye ansvar. Det er ikke noe morsomt å ha ansvaret for at det skal gå bra. Samtidig var det mulig å få det til.
Som patruljefører i speideren oppdaget han at det ikke måtte være slik at hele patruljen kunne alt. Men hvis en var god på knuter og en annen kunne speiderbønnen, klarte gruppen sammen å være kjempegode i kretskonkurransene.
– Det var den første ledererfaringen hvor jeg innså at du må ha gode folk på de ulike områdene, men at ingen kan være gode på alt. Det er laget som gjelder. Det er en erkjennelse jeg fikk med meg tidlig.
Da han kom ut i arbeidslivet ble han ikke leder før han fylte 32 år. Da som organisasjonssjef i Gartnerhallen. Før den tid hadde han vært stipendiat og forsker og «bare passet på seg selv».
– Jeg tror alle ledere med en viss ærlighet overfor seg selv vil innrømme at det var svære greier første gang de fikk lederansvar. Plutselig skal man begynne å fortelle folk hva som er lurt å gjøre.
Særlig mener han dette gjelder de store virksomheter hvor man har ansvar for store penger og mange folk.
– Jeg tror det er ingen som går inn i den rollen uten at de har en viss uro inni seg selv, usikre på om de er flinke nok eller vurderer om de er egnet til dette.
Hans råd er at man begynner i det små med mindre oppgaver. Gjennomfører man disse, vil man få mer ansvar.
– Jo mer man klarer, jo mer får man.
Topplederjobben er ikke for alle
Kan man være leder dersom man ikke har den tryggheten Mykkeltvedt mener er nødvendig for god ledelse?
– Jeg tror man må kunne leve med seg selv. Hvis dagliglivet preges av veldig mye uro og angst rundt jobben, har man det hvertfall ikke godt. Da burde man ikke oppsøke den type posisjoner hvor man hele tiden har det vanskelig. Det er ikke noe lurt.
Han legger til at det å være trygg er noe man kan lære seg, og at man som oftest har noen å støtte seg på i en jobbsituasjon.
– Man blir ikke toppleder ut av det blå. Du vil alltid ha noen kollegaer eller en sjef som kan gi den tilstrekkelige tryggheten slik at når det er din tur til å bli leder, har du erfart nok til at du tør å ta på deg ansvaret.
Hva tenker du om suverene ledere som tror de selv har alle svarene?
– Jeg tror ikke suverene ledere vil ha det noe godt elle fungere veldig godt.
Selv synes Isaksen det er fint å finne en medarbeider som er flink og som kan gjøre den jobben han selv sliter med å få gjort mye bedre enn han selv hadde greidd.
– Det er en velsignelse å finne de folkene, sier han.