LaylaBird, Istockphoto
Derfor er det viktig å dele gode nyheter
LEST OM LEDELSE. Rundt halvparten av de ansatte i selskapet, 1764 av rundt 3000 personer som jobbet i ulike deler av verden, fikk i et eksperiment servert gode nyheter fra ledelsen. De gode nyhetene var av ymse slag:
-
En videosnutt av toppsjefen som snakket om Good News Network; en webside for positive nyheter.
-
Et tips om en kanal for gode nyheter på YouTube.
-
Noen utvalgte positive videoklipp tilpasset selskapets kultur.
-
En invitasjon til et videomøte med tittelen «Gode nyheter».
-
Lansering av en ny kanal i den digitale internkommunikasjonen hvor folk kunne dele og diskutere gode nyheter.
Resultatene fra eksperimentet viste at ansattgruppen som hadde fått de gode nyhetene var i snitt 18 prosent mer optimistiske enn kontrollgruppen som ikke hadde fått de samme gode nyhetene.
Videre rapporterte de ansatte som var blitt «pådyttet» gode nyheter fra ledelsen i snitt 32,4 prosent mindre engstelige og sannsynligheten var 12,2 prosent høyere for at de var takknemlige for å være friske.
Dette skriver Paola Cecchi-Dimegliois i et innlegg hos MIT Sloan Management Review.
Tips til ledere som vil påvirke i positiv retning, se lenger ned i artikkelen
Cecchi-Dimegliois forsker på flere felt, blant annet adferdsøkonomi og mangfold. Hun er tilknyttet flere miljøer, ett av dem er ved Harvard Kennedy School. Hun er også konsulent, og bruker stordata til å studere adferd i organisasjoner.
Hun viser hos MIT Sloan Management Review til forskning som viser at selv i normale tider så kan konstant eksponering av negative nyheter påvirke den mentale helsen vår. Under pandemien har folk møtt utfordringer på jobb, på hjemmebane og på toppen kommer andre negative nyheter. En av de negative effektene av negative nyheter er at de øker nivået av kortisol, kroppens stresshormon nummer én.
I det nevnte eksperimentet fikk Cecchi-Dimegliois informasjon om medarbeiderne via en intern adferdsundersøkelse/pulsmåling som går jevnlig. Ut fra disse svarene, pluss andre data fra selskapet, gjorde hun analyser av faktorer som arbeidsmoral og jobbtilfredshet.
Dataene viste, før eksperimentet, at koronaepidemien hadde påvirket arbeidsmoral og optimisme, totalt sett. Særlig hos dem som ønsket mer sosial kontakt.
Dermed ble eksperimentet med de positive nyhetene satt i gang. Funnene viser, ifølge Cecchi-Dimegliois, at ledere på kort tid, med minimal «innblanding», kan bidra til å gi medarbeidernes humør og arbeidsmoral et løft.
Cecchi-Dimegliois skriver hos MIT Sloan Management Review at basert på eksperimenter hun har gjort i dette selskapet og i andre selskaper, så tror hun at ledere kan bidra til at medarbeiderne får det bedre i hverdagen. Dette er kortversjonen av rådene hun gir:
-
Gå foran. Vi har en tendens til å kopiere andre, og da særlig adferden til mennesker med autoritet. Ledere er dermed i god posisjon til å skape mer optimisme og forhindre utbrenthet. Rådet til ledere er: Husk at måten du kommuniserer på har betydning.
-
Støtt oppunder aktiv deling av positive nyheter. Vurder å sette opp en egen digital, kommunikasjonskanal for å dele og diskutere positive nyheter.
-
Gjør ditt for å oppmuntre til sosiale aktiviteter, gjerne digitalt. Å være sosial sammen med kollegaer kan gi humøret et løft.
-
Vurder tiltak som kan være positive for den mentale helsa. Minn om tilbud bedriften allerede har. Vurder i tillegg å invitere eksperter til å holde webinarer om emner som stressmestring og meditasjonsteknikker.
-
Hjelp de ansatte med å lage gode vaner for å starte og avslutte arbeidsdagen. Med hjemmekontor kan det være mer krevende å finne balansen mellom arbeid og fritid. Man kan også ha felles kalendere der folk kan plotte inn arbeidstid, tidssoner, foretrukne tidsbolker for møter med mer.
