Telenors konsernsjef Sigve Brekke forteller at utfordringen ikke er å rekruttere nye ansatte, men å heve kompetansen til de som allerede er ansatt.

Foto

Carina Johansen / NTB Scanpix

Sigve Brekke åpner opp om «sin største feil» som Telenor-sjef

Publisert: 30. september 2019 kl 10.24
Oppdatert: 31. desember 2019 kl 08.19

Under en lederkonferanse på Skjetten arrangert av Oslo Business Forum snakket han om hvordan han håndterer de raske endringene i arbeidslivet.

– Feilen var at vi snakket om å transformere selskapet fra å være en teleoperatør til å bli en leverandør av digitale tjenester. Vi gikk i en retning vi selv ikke forsto. Det var ikke konkret nok eller nær nok det vi faktisk drev med, sier han.

I ettertid har selskapet justert seg og Telenors-sjefen snakker i dag snakker åpenhjertig om feilen han gjorde.

– Hvis du ikke klarer å innrømme når du har gjort feil, klarer du heller ikke å justere deg raskt nok. Du kan ikke velge destinasjonen selskapet skal, bare retningen, og du må være fleksibel med å endre ting underveis, sier han.

Lærdommen han har tatt fra denne feilen var at nederlaget blir større dersom man jobber med store engangsinvesteringer og risikofylte, langsiktige prosjekter som ender opp med å gå galt.

– Vi har endret oss og jobber nå heller med korte prosjekter, hvor vi kan lære og justere oss når vi gjør feil. Da blir ikke organisasjonen påvirket av feilen i like stor grad. Det er en måte å jobbe på hvor man kontinuerlig lærer som organisasjon. Da opplever man ikke at svære prosjekter går på en smell.

Saken fortsetter under annonsen

Det er to ting som vil være viktig for å overleve som organisasjon i fremtiden, mener Telenor-sjef Sigve Brekke: mangfold og livslang læring blant de ansatte.

Bruke tid på mennesker

Tidligere var strategier noe man la frem hvert tredje år. Toppsjefer kunne være ganske sikre på hvor bedriften var på vei. Slik er det ikke lenger i dag.

– Nå handler det i større grad om å velge ut en retning og tilpasse deg mens veien blir til. Det er en veldig annerledes måte å jobbe på for store organisasjoner som Telenor. Du trenger mentaliteten til en oppstartsbedrift. Det er en tankegang som går ut på å forestille deg at du løper en sprint – du tester, du prøver ut nye ting og du gjør feil – så kommer du deg videre, forklarer Brekke.

Som toppsjef mener Telenor-sjefen at du må være en god historieforteller. Du må få folk med på en strategi som viser en retning, men som er mindre konkret enn det har vært tidligere.

– Toppsjefer må i dag bruker mer tid på mennesker enn før. Vi må bruke tid på rekruttering, sikre mangfold i bedriften, være en coach for ansatte og lære dem opp. Fremtidens arbeidsliv handler om å få folk til å jobbe sammen, ikke sitte hver for seg i en boks.

Saken fortsetter under annonsen

Brekkes karriere har vært preget av en hierarkisk struktur hvor ansatte har jobbet i hver sin silo. Sakte men sikkert har denne måten å drive en organisasjon blitt oppløst.

– Denne måten å jobbe på har blitt erstattet med mer teamarbeid hvor du har ulike sjefer å forholde deg til. Vi prøver å trene opp våre ledere, som er vant til å jobbe på en veldig strukturell måte, til å jobbe mer teambasert.

For ham er ikke utfordringen å rekruttere nye ansatte, men å heve kompetansen til de som allerede er ansatt.

– Det handler ikke bare om å rekruttere talenter, seier Brekke.

Nye ferdigheter

Telenor-sjefen utfordret alle de 20.000 ansatte i Telenor til å bruke 40 timer på å lære seg noe nytt i løpet av et år. Ledelsen ramset opp syv områder som de mente ville være viktige for selskapet i fremtiden.

Ansatte fikk deretter tilgang på verktøy og materiale som de kunne bruke for å heve kompetansen sin på disse områdene. I snitt brukte hver ansatt som tok utfordringen 47 timer på å lære seg en ny ferdighet.

Saken fortsetter under annonsen

– Toppsjefer må løfte sine ansatte til et nytt nivå, slår Brekke fast.

Han peker også på at mangfold har blitt mye viktigere nå enn før. Tidligere var det bare nordmenn som satt i ledergruppa til Telenor. I dag representerer samme ledergruppe fem nasjonaliteter.

– Vi har også oppnådd bedre kjønnsbalanse og mer variasjon i alder. Mangfold er nøkkelen til å håndtere fremtidige utfordringer.