Stor avgjørelse og lite informasjon? Still deg selv disse spørsmålene

Gode avgjørelser bygger på god informasjon. Jo mer informasjon, desto mer kvalifisert er du stort sett til å ta den riktige avgjørelsen. Men i mange situasjoner kommer du ikke til å ha fullstendig informasjon, og du må ta en avgjørelse på et tynnere grunnlag enn du kanskje er komfortabel med.

• DÅRLIGE BESLUTNINGER Fem faresignaler

I så fall finnes det et par spørsmål du bør stille deg selv.

Magasinet Fast Company har snakket med noen eksperter på feltet og kommet fram til disse:

Hvor viktig er avgjørelsen for virksomheten som helhet?

Avgjørelser varierer veldig i omfang. Noen påvirker bare deg, og kanskje bare den ene dagen. Andre avgjørelser påvirker hele organisasjonen årevis framover i tid. Hvilken type du har med å gjøre bør også påvirke hvordan du tar beslutningen, sier forfatteren bak «The decision makeover», Mike Whitaker, til Fast Company.

• KRISTIN SKOGEN LUND: – Beslutningsvegring er et ledelsesproblem

Ifølge Whitaker kan man ikke regne med å ta virkelig viktige avgjørelser med store ringvirkninger mer enn én eller to ganger i løpet av et år, men når de kommer bør man følge disse stegene:

• Skriv ned organisasjonens fem hovedmål.
• Prioriter dem etter viktighet.
• Se etter de situasjonene der avgjørelsene dine direkte påvirker ett eller flere av hovedmålene.
• I beslutningsprosesser skal du gi det høyst prioriterte målet mest oppmerksomhet.

Hvor lang tid har jeg?

En avgjørelse har ofte en tidsfrist, og da gjenstår det å spørre seg selv om avgjørelsen og konsekvensen av den må være a) perfekt eller b) god nok.

Hvis du er en person som kan nøye deg med alternativ b så har du sannsynligvis heller ikke så store problemer med å ta en vanskelig avgjørelse, sier ifølge produktivitetsekspert Laura Vanderkam.

Faller du innenfor den første kategorien er du derimot mer utsatt for hele tiden å lete etter den perfekte løsningen, selv om den kanskje ikke finnes. Det kan paralysere hele beslutningsprosessen, sier Vanderkamp, og anbefaler i disse tilfellene å sette en deadline for når avgjørelsen må være tatt, uansett hvor stor beslutning det er snakk om.

• BESLUTNINGSVEGRING Vår nye folkesykdom?

Hvilke råd ville jeg gitt meg?

Se for deg at du sitter på sidelinjen og ser på noen annen som tar en avgjørelse du er rivende uenig i. Du tenker kanskje at «det ville jeg aldri gjort».

Men hva ville du gjort?

• DETTE GJØR LEDERNE Bruker logikk, ikke følelser

Ifølge denne studien fra Universitetet i Wisconsin og Universitetet i Minnesota, er det mye lettere å ta beslutninger på vegne av andre. Man blir mindre sliten, tar færre feilaktige snarveier og blir mindre påvirket av følelser.

Det kan derfor være effektivt å forsøke å se seg selv og avgjørelsen man står overfor, utenfra, og rett og slett prøve å ta avgjørelsen «på vegne av seg selv».