Søker ærlige svar fra unge mentorer

Grete Aspelund, den norske Sweco-direktøren, tar hver dag viktige avgjørelser som er med på å forme morgendagens infrastruktur i Norge.

Norgesdirektøren for det svenske konsulentselskapet Sweco kommer gående i en sort kjole og et fargerikt skjerf i kontorlandskapet på Vækerø. På gjenkjennbar moldedialekt forklarer romsdalingen at hun kommer fra et møte med sine to mentorer.

Initiatives kalles «omvendt» mentorordning. Toppsjefen har to medarbeidere ute i bedriften som fungerer som mentorer for sjefen i et år. De sitter på andre steder i organisasjonen og er ikke en del av toppledelsen.

Før hvert av de seks årlige møtene sender Aspelund en problemstilling til mentorene som de skal diskutere når de møtes.

– Mentorordningen har vært en viktig erfaring for meg for å finne ut for å finne ut hvordan ting vil bli oppfattet ute i bedriften og hvordan man tenker løsninger på ulike nivå. Ofte er det lett å kjøre seg fast i et spor i den rollen jeg har nå, sier Aspelund mens hun leder vei inn til et ledig møterom.   

Åpen og ærlig

Som leder mener Aspelund at man er man en viktig rollemodell, og at det du gjør legges merke til av medarbeiderne. Hun mener den omvendte mentorordningen har gitt henne et ekstra tilfang som hun ellers ikke får i ledergruppa.

Ordningen byr på gjensidig læring og gir en gylden muligheter for medarbeidere til å ha direkte kontakt med toppsjefen i selskapet. Stillingene til mentorene varierer. Frem til i dag har de vært alt fra bærekraftsrådgivere, gruppeledere og regionledere.

– Jeg opplever at vi har genuine samtaler. Det er ikke en setting hvor ansatte rapporterer til meg som leder. Jeg opplever at det har vært åpne samtaler hvor jeg får noe som jeg ikke ellers får. Jeg får ærlige svar.

Selv om Aspelund føler at hierarkiet i stor grad er borte under disse samtalene, forstår hun at det aldri kan forsvinne helt.

– Opplevelsen er at terskelen er betydelig senket. Jeg syns det er ok for den som er min mentor å se at jeg bare er et menneske.

Ta det med ro

Selv om Aspelund ønsker å hjelpe alle rundt seg med å oppnå sitt fulle potensial, er hun klar på hvilket forbilde hun ønsker å være for sine to tenåringsdøtre på 15 og 19 år.

– Døtrene mine vokser opp i et ganske annerledes miljø enn det jeg selv gjorde. Jeg ønsker å være en slags motvekt til det karakter- og prestasjonsjaget de møter på skolen. For meg har det blitt viktigere og viktigere å berolige dem med å fortelle dem at de må gjøre så godt de kan.

Ofte er det lett å skjære seg fast i et spor i en rolle som jeg har nå

Selv er Grete Aspelund utdannet sosialantropolog. Denne bakgrunnen mener hun passer perfekt når hun skal lede, forene og motivere medarbeiderne sine.

– Alt jeg visste var at jeg ikke ønsket en praktisk utdanning. Min interesse var mennesker. Jeg tror man burde gjøre det man har lyst til. Det rådet har jeg hvertfall selv fulgt.

Et forbilde

– Hvor viktig er det å være et forbilde for døtrene dine?

– Det er veldig viktig. Jeg tror det fungerer veldig bra med tanke på at de definitivt har vokst opp i et hjem hvor det er likestilling. Samtidig er det viktig for meg at de ikke tror jeg er noe overmenneske. Det er veldig fort gjort at man får den slagsiden der.

Aspelund har ingen forventinger om at jentene hennes får en karriere som det hun har hatt.

– Jeg ønsker at de skal oppnå sitt fulle potensial, samtidig merker jeg hvor tungt det er som foreldre når ungene ikke har det bra. Hvis de skal ha det bra, må de gjøre ting som gjør at de føler mestring. At de føler seg vel og tilfreds rett og slett. Det handler verken om tittel eller lønnsslipp.

– Hadde du noen egne forbilder da du vokste opp?

– Foreldrene mine var utrolig gode på det der. Ingen av dem har noe særlig utdanning, men broren min er professor på NTNU og jeg er sjef her i Sweco. Egentlig er det nok foreldrene mine som sitter med en magisk formel. Foreldrene mine sa aldri noe absolutt – de var alltid veldig åpne.

Ingen kvinnelige kandidater

Sweco er et rådgivende ingeniørselskap med 1600 ansatte, som former byrom og infrastruktur. Bare i år ansatte selskapet 300 nye ingeniører, økonomer, landskapsplanleggere og samfunnsvitere. Selskapet har en børsverdi på 25 milliarder kroner og den svenske familien Nordström er største eier i selskapet.

I 2016 ble Aspelund ansatt som ny leder i Sweco Norge. Dette skjedde derimot etter at den svenske i konsernledelsen ikke hadde godtatt den første listen over mulige kandidater til å ta over jobben. På den stod det 15 kvalifiserte navn. Eneste problemet var at de alle var menn.

– Du var ikke på den første listen over kandidater til å ta over sjefsjobben i Sweco Norge. Men de svenske eierne krevde at det skulle være minst en kvinnelig kandidat på listen. Hva tenker du om det?

– Jeg viste ikke om det før etter at jeg hadde fått jobben. Da jeg fikk høre om det tenkte jeg gudskjelov at jeg har en slik sjef som stilte de kravene og som gav meg den tryggheten. Det var et veldig bevisst valg fra deres side. Det var en grundig og skikkelig prosess som var med på å skape tillit.

Forferdelig frustrerende

Sweco har et mål om at det alltid skal være kvinnelige kandidater i rekrutteringsprosesser. Dessverre er det ikke alltid de får det til.

– Det er forferdelig frustrerende.

Et av tiltakene Sweco har gjort for å tiltrekke seg et større mangfold av kandidater er å endre jobbannonsene sine slik at profilen til selskapet fremmes mer enn de formelle kravene.

– Man må gjøre seg attraktiv overfor kandidater, enten de er nyutdannede eller seniorer. Jobbannonsen er bare en liten del av det. Det har for eksempel vært avgjørende for oss å være ute i sosiale medier.

– Du har selv endt opp i ingeniørbransjen uten ingeniørutdanning. Hva er din oppfordring til arbeidssøkere som føler at de ikke oppfyller alle kravene i utlysningen?

– Jeg har jobbet veldig målrettet, tatt mye videreutdanning, oppsøkt prosjekterfaringer og forretningserfaringer som har gjort at jeg har skaffet med den kompetansen som jeg ser blir etterspurt.

Spesielt jenter oppfordrer hun til å ta en sjanse og søke på jobber hvor de ikke er 100 prosent kvalifiserte. Undersøkelser viser at kvinner ofte litt mer tilbakeholdne dersom de ikke kan krysse av for alle kvalitetsboksene i en jobbutlysning.

– Jeg har gått etter de jobbene hvor jeg føler at jeg kan gjøre en forskjell, mer enn en formell kravliste.

Redd for særbehandling

I høst lanserte regjeringen 48 tiltak for å få flere kvinner inn i lederstillinger på topp, men nevnte ikke kjønnskvotering med et ord. Aspelund er selv styreleder i Abelia og sitter i flere andre styrer. Hun har aldri blitt kvotert inn.

– Hva tenker du om å kvotere kvinner inn i styrer for å skape kjønnsbalanse?

Aspelund nøler, tar seg god tid til å svare, men innrømmer at det er et spørsmål hun finner vanskelig.

– Det hadde vært vanskelig for meg å ha det hengende over meg at alle viste at jeg hadde kommet inn på kvotering. Situasjonen i dag er at jeg er kommet inn i styrer på tross av mye. Det gir kanskje en sterkere base. Det er mange tøffe diskusjoner man har i styrer og ledergrupper og hvis man da skal gå inn i diskusjonen og den andre tenker at du ikke er den beste kandidaten til jobben, men fordi du er kvinne så sitter du nå her, er det selvsagt veldig utfordrende. Selv har jeg aldri følt på det.

Samtidig har Sweco-sjefen erfart å være den eneste kvinnen i mange sammenhenger. Til tider har hun følt seg alene. Det gjelder ikke styrearbeidet hennes, men i ledergrupper, understreker hun.

I Sweco oppfatter hun at holdningen hos mange kvinner er at de ikke ønsker noen form for særbehandling.

– Det respekterer jeg. Ingen kan pålegge noen å bli sjef. Det er en krevende jobb og noe som du må ønske og ville med hele kroppen og hjertet.

Operer i vakuum

Aspelund er opptatt av at alt Sweco gjør skal ta utgangspunkt i en god kontekstforståelse. Det betyr at selskapet alltid må forstå seg selv ut i fra situasjonen i markedet, kundene, medarbeiderne og deres egen presentasjon.

– Jeg liker å forsikre meg om at vi har et bilde av hvor vi står og at vi forstår konteksten vår. I vårt marked er det mye som skjer. Det er viktig at ledergruppa tar del i det og forstår hva som skjer rundt oss slik at vi ikke opererer i et vakuum.

Tydelighet og at alle skal med på laget, er andre nøkkelverdier hun mener en god leder burde ha. Selv vet hun at det er fryktelig vanskelig å treffe på nettopp det.

– Det er veldig viktig for meg å lytte til organisasjonen og prøve å fange opp så mange perspektiver som mulig. Jeg ønsker å forstå hvordan ting oppfattes og gjøres rundt omkring i organisasjonen for dermed å kunne forsterke det som er bra. Det er viktig for meg å ikke miste kontakten med folk og lytte til de ulike opplevelsene om hvordan det er å være ansatt her.

Utsolgt kompetanse

Selv om Sweco hvert år ansetter flere medarbeidere, er det enkelte fagområder det er utfordrende for dem å få tak i og som det er stor etterspørsel etter i hele bransjen.

– Akkurat nå er det veldig mye innenfor geologi, geoteknikk, vann og avløpsteknologi. Det er veldig etterspurt og nesten utsolgt av denne kompetansen i Norge.

– Må dere søke til utlandet for å få denne kompetansen?

– Vi har folk fra alle mulige nasjoner i Sweco. Vi er opptatt av å legge til rette for dem slik at de skal lære seg norsk som en del av jobben. Språk kan definitivt være en barriere.

Ikke fort nok

Sweco-sjefen mener at er veldig viktig for store selskaper å knytte seg opp til oppstartsbedrifter for å forstå hvordan de jobber og for å skape nye forretningsmodeller.

– For oss er det veldig viktig å forstå hva som faktisk skjer. Jeg tror også at det er gjennom dem at vår bransje skal innoveres.

Da Sweco tidligere i år besøkte Silicon Valley for å hente inspirasjon hjem, oppdaget direktøren at Norge var kommet mye lengre enn det mange amerikanske selskaper har i samme bransje. Noen av medarbeiderne i Sweco er for eksempel allerede i gang med å ta i bruk ny teknologi som samme bransje i California prøver å få ut på markedet.

Jeg syns det er ok for den som er min mentor å se at jeg bare er et menneske

– I bygg og anleggsbransjen og rådgivernæringen ser mange utenlandske virksomheter til Norge fordi de ser at vi er kommet langt i bruken av ny teknologi. Samtidig er vi ikke tilfreds med hvor fort det går. Vi skulle sett at den teknologiske utviklingen som økte produktiviteten vår gikk enda raskere.

Årsaken til dette er fordi selskapet ser at det vil være mindre penger blant de offentlige byggherrene. Norge står midt i eldrebølgen og det vil etter hvert bli mindre skattepenger til å betale for de store investeringene. Derfor mener Aspelund at bransjen må bli mer effektiv.

Fullstendig av skaftet

Sweco jobber i hovedsak med å skape mer en mer bærekraftig infrastruktur i Norge. Men 70 prosent av klimautslippene skjer i byene. Derfor mener Aspelund at det er i byene man må ha fokus fordi det er her man vil ha mest effekt.

– Hva er dine tanker om et bilfritt Oslo?

– Den debatten har gått fullstendig av skaftet. Jeg har vært i noen bilfrie byer, for eksempel Bordeaux, som det er helt fantastisk å bevege seg i. Det fins mange eksempler på byer hvor handelen blomstrer og folk trives, selv om de er bilfrie. Jeg syns derfor det er veldig synd at det har blitt en svart-hvitt-debatt her i Oslo.

Hun mener det er helt andre faktorer som spiller inn på butikkdøden som det snakkes om som en del av dette skrekkscenarioet. Man har blant annet netthandel, noe Sweco har vært veldig opptatt av.

– Hvordan kan vi få en bedre debatt?

– Når man prøver å forenkle ting i debatter blir det til slutt lite interessant å delta. Jeg tror vi må åpne opp for kompleksiteten i problemstillingen og mangfoldet som vi skal legge til rette for. Jeg hører veldig lite om betydningen av et bærekraftig bymiljø fra de som er så redd for butikkdøden – et bymiljø der barn, voksne og eldre kan leve sammen. Hvor det er ren luft, rent vann og effektiv transport. Jeg tror vi må heve oss litt opp og se på det som er viktig for oss å oppnå på langt sikt.