Fortsatt trang dør for kvinner
Mange kvinner vil bli ledere i Forsvaret, men få kommer inn i varmen. Kulturen må endres, mener lederutvikler og major på Krigsskolen.
Nå som hver fjerde soldat i Forsvaret er en kvinne, og trivselen blant dem som tjenestegjør er høyere enn hos gutta, skulle man tro det ser lovende ut for mangfoldet i rekrutteringen.
Undersøkelser Forsvaret har foretatt viser at hver fjerde søker til Krigsskolen er en kvinne. Det er rekordhøyt. Men et eller annet sted på veien til utdanningen og lederstillingene stopper det opp: Bare 14 prosent av dem som kommer inn på Krigsskolen er kvinner. Det er riktignok en oppgang, men veksten går saktere enn Forsvaret ønsker.
Haakon Hjortmo er major og en sentral person innen lederutvikling ved Krigsskolen. Han forteller at synliggjøring av hvordan det faktisk er å jobbe i Forsvaret er en viktig del av rekrutteringsarbeidet. For det er oppriktig ønske om flere kvinnelige ledere i Forsvaret.
– Det bør satses på synliggjøring av hvordan det er å jobbe her. Vi bør få frem at det er mulig for kvinner å jobbe over alt i Forsvaret. Når vi får økt antall kvinner, kan det være muligheter for å øke mangfoldet også på andre måter, sier han.
For mangfold handler ikke bare om bedre kjønnsbalanse. Det er også bruk for introverte personer, for eksempel, som utgjør en lavere andel enn ekstroverte personer på Krigsskolen. Dette er i endring, som følge av endrede seleksjonskriterier.
– Men kvinner har også en egenskap som gruppe, selv om vi til syvende og sist ikke tenker på forskjellene mellom kjønnene, men heller ønsker å se individene. Både kvinner og menn kan ha utfordringer med selvtillit og mestringstro, men det er kanskje mer synlig blant kvinner – og noe mange opplever at de spesielt må jobbe med, utdyper han.
Kulturen
Stereotypien om macho-kulturen i Forsvaret kan bidra til å skremme mange. Undersøkelsene til Forsvaret viser at det fortsatt ikke er noen røyk uten ild: Kvinner melder om at macho-kulturen lever i beste velgående. Nå jobbes det for å skape en mer inkluderende kultur, forteller Hjortmo:
– Vi bør ha en inkluderende kultur, med mindre polarisering. Menn i Forsvaret kan, med det økte fokuset på kvinner, kanskje føle seg truet i det de oppfatter som sitt domene. De stiller spørsmål om hvordan man blir selektert – er det på grunn av ferdigheter eller på grunn av kjønn? Dette kan hemme den likeverdskulturen vi ønsker, sier han.
Ifølge Hjortmo bør Forsvaret ha en kultur der alle føler seg anerkjent. En kultur med autonomi, opplevelsen av at man er kompetent og hvor alle føler at de hører til.
– Alle trenger anerkjennelse. Det må jobbes med likeverd, og det må vektlegges en kultur som er støttende og inkluderende, påpeker han.
Viktige kvaliteter
Han mener det er viktig at Forsvaret får inn flere kvinner, først og fremst fordi de har viktige kvaliteter som Forsvaret har bruk for: kreativitet, åpenhet, helhetsorientering og et verdifullt omsorgsfokus. Samfunnet burde gjenspeiles gjennom Forsvaret.
– Vi trenger folk til mange ulike roller i Forsvaret. Derfor må disse synliggjøres, og vi må appellere til folk slik at de får lyst til å gjøre en karriere her, sier han.
Haakon Hjortmo er faglærer i ledelse og lederutvikling. I hans undervisning fokuseres det blant annet på dyktighet i roller, i kombinasjon med faglig utvikling. Det gjennomføres øvelser i praksis, veiledning og samtaler i forkant, underveis og i etterkant.
– I slike samtaler ser vi på hva som driver deg, hva du finner utfordrende og hva som hemmer deg i din utvikling, sier han.
I tillegg gjennomføres det personlighetstester og 360 graders tilbakemeldinger.
– Vi veileder hverandre, og er sparringspartnere i utvikling av handlingsplaner. Fokuset er på utvikling, sier Hjortmo.
