Glenn-Egil Torgersen, leder for forskningsprosjektet «Det uforutsette», samlet nylig samhandlingsforskere til seminar i Oslo.
Anita Myklemyr
Samhandling når ingenting går etter planen
– Erfaring og tidligere studier har vist at vi ikke får ut det fulle potensialet i samhandling i uforutsigbare risikosituasjoner når mange aktører er involvert, sier professor Glenn-Egil Torgersen, leder for forskningsprosjektet «Det uforutsette» ved Forsvarets stabsskole.
Terrorhandlingene som rammet i Norge den 22.juli 2011. Tsunamien i India-havet i 2004. Atomulykker, naturkatastrofer, terror, uønskede hendelser i helsetjenesten. Kriser som dette rammer plutselig og uforutsigbart, og risikoen er høy. I etterkant måtte flere aktører, ikke minst politiet, tåle hard kritikk for måten 22.juli-terroren ble håndtert på. Det samme var tilfellet etter tsunamien i 2004. Heller ikke da fungerte samhandlingen mellom ulike sektorer og aktører godt nok.
– Organisasjoner som har som oppgave å håndtere høy risiko i samfunnet har veldig klare, tydelige og gjennomtenkte planer for hva som gjøres hvis noe skjer. Ting skal egentlig ikke gå galt, men likevel skjer det, konstaterer Glenn-Egil Torgersen fra Forsvarets stabsskole, som forteller at erfaring og flere studier viser at det er selve samhandlingen ulike aktører imellom som kommer til kort når håndteringen av uforutsette kriser med høy risiko ikke fungerer godt nok.
31 forskere involvert
I tre år har Torgersen ledet et forskningsprosjekt der 31 forskere fra forsvaret, politiet, helsesektoren og øvrige fagmiljøer og universiteter har jobbet med å trenge inn i kjernen av problemene som oppstår i samhandling under risiko. Det er også utviklet et måleinstrument for dette. – I dag drives det mye planlegging for det man vet kan skje, men det trenes lite på å håndtere det uforutsette, mener Glenn-Egil Torgersen, leder for forskningsprosjektet «Det uforutsette». (Foto: Anita Myklemyr)
Forskningsprosjektet administreres av Forsvaret, forskerne bedriver grunnforskning og til våren kommer det bok. Det blir en vitenskapelig antologi der forskerne både utforsker samhandlingsbegrepet og skriver om hvordan samhandling kan skapes under uforutsigbare betingelser. Denne uken var forfatterne som bidrar til boken samlet i Oslo.
– Vi forsker på samhandling under risiko, og tilnærmer oss risiko som et bredt begrep. Risiko kan være trusler og fare for liv og helse, men det kan også dreie seg om materiell og økonomi. Poenget er at det dreier seg om situasjoner som ikke er forutsigbare og situasjoner hvor det ikke er noen klare målsetninger, sier Glenn-Egil Torgersen.
Noe av det som er veldig vesentlig i uforutsette situasjoner på læringsnivå, er at man verdsetter ikke-presis kunnskap og klarer å hente ut informasjon fra uorden.
Mer enn samarbeid
Det norske forskningsprosjektet har fått oppmerksomhet internasjonalt, blant annet i forskningsmiljøet Society for Risk Analysis – Europe, og det norske ordet «samhandling» ser også ut til å være på vei ut i verden. Torgersen forteller at flere språk, herunder engelsk, ikke har noe godt begrep for «samhandling», og dermed ønsker de å bruke det norske ordet. Han understreker at det i denne sammenhengen er forskjell på begrepene samhandling og samarbeid.
– I «samhandling» ligger det et større ambisjonsnivå for relasjoner enn det gjør i «samarbeid». Men det er noen som tror at de driver med samhandling selv om de bare driver med kommunikasjon.
Ifølge forskeren krever samhandling under risiko i uforutsigbare situasjoner dessuten mer enn samhandling i planlagte situasjoner.
– God samhandling under risiko krever blant annet at det er kompetanseutveksling og læring underveis og at man evner å sette sammen spesialistkunnskap på en måte som gir bedre kraft. God samhandling under risiko krever også lederinvolvering, delt lederskap og at det er utviklet tillit mellom aktørene på forhånd, men vi ser samtidig at i risikosituasjoner så kan tillit ha ulik betydning. I noen krisesituasjoner kan innøvde prosedyrer og mestringstro være avgjørende, uten at man tenker over om man har tillit til de øvrige aktørene eller ikke. Det er interessant at ulike faktorer kan ha ulik betydning i forskjellige faser av en hendelse.
– Krever trening
I samhandlingsmodellen som vil bli skissert i boka, deles samhandling inn i tre nivåer: læring, samhandlingsstrukturer i organisasjoner og operasjonell samhandling.
– Noe av det som er veldig vesentlig i uforutsette situasjoner på læringsnivå, er at man verdsetter ikke-presis kunnskap og klarer å hente ut informasjon fra uorden. På organisasjonsnivå er det viktig å få delt lederskap til å fungere og i det operasjonelle er improvisasjon vesentlig. Man må akseptere å miste kontroll og skape rom for overraskelser. Dette er faktorer det må trenes på, sier Glenn-Egil Torgersen, som mener at samhandling under risiko bør inn i strategiske planer, lederutdanning og lederutvikling.
– I dag drives det mye planlegging for det man vet kan skje, men det trenes lite på å håndtere det uforutsette. Man tar ikke høyde for hvordan man skal opptre, bearbeide og utnytte uforutsette situasjoner. Her er det et potensial. Vi kan i uforutsette, risikofylte situasjoner bli langt flinkere til å utnytte det produktive øyeblikk.
