Tilpasningsdyktige ledere vil overleve dagens teknologirevolusjon
Onsdag ble den internasjonale WIN-konferansen (Women’s International Networking) sparket i gang i Oslo. Her deltar kvinnelige ledere fra hele verden på idemyldring, arbeidsseminar og holder innlegg i tre dager.
- LES OGSÅ: Samler 600 kvinnelige ledere
Et av de første temaene som skulle diskuteres handlet om å skape en bedre fremtid tilpasset de teknologiske endringene som skjer hvert sekund.
En av dem som tok til ordet for den fjerde industrielle revolusjon var indiske Anita Pratap som er redaktør og forfatter.
– Folk vet at vi ønsker en bedre fremtid. Vi vil ha meningsfulle jobber, forhold og vi ønsker å leve i en mer bærekraftig verden. Den dårlige nyheten er at vi ikke vet hvordan vi skal oppnå det. Vi lever i turbulente tider fordi verden er i konstant forandring. Før gikk forandring gradvis, nå lever vi med akselererende forandring, sier hun.
En bedre verden er ikke en tapt sak, hevder Pratap, og viser til prakteksempelet Norge som har gått fra å være et land med krigende vikinger til å bli fredshovedstaden i verden.
Bare de siste årene har livene våres forandret seg på grunn av et par små ting som internett, smarttelefoner, sosiale medier og datamaskiner.
Nå lever vi i en tid der drastiske fremskritt innen digitalisering, store data, kunstig intelligens, 3D-printing og maskinlæring i større og større grad påvirker livene våre.
– Fordelene er mange; økt sikkerhet, økt produktivitet og flere muligheter for de som har lite, understreker Pratap.
Nøkkelen til å overleve
Mange bekymrer seg over at roboter blir mer og mer menneskelige. Pratap derimot, bekymrer seg over at mennesker i større og større grad begynner å ligne på roboter – alltid tilkoplet den digitale verden.
– Roboter kan stjele jobben din og kunnskapen din, men det er to ting som roboter ikke kan stjele, din empati og din fantasi. Alle fantastiske oppdagelser, ideer og innovasjon kommer fra fantasien til mennesker.
Å skru av telefonen og tilbringe tid alene er et av rådene hun går til hvordan man kan sparke i gang fantasien. Noen av de beste ideene kan for eksempel dukke opp når man minster venter det, som for eksempel i dusjen. Naturen er et annet sted å søke etter ideer.
Alle fantastiske oppdagelser, ideer og innovasjon kommer fra fantasien til mennesker
– Norge er blant de mest kreative nasjonene i verden. De er blant de landene som tar ut flest patenter. En av årsakene til dette tror jeg er fordi nordmenn lever så tett på naturen. Som Einstein sa, se dypt inn i naturen og du vil forstå alt. Alt har en sammenheng, sier Pratap.
Hun har selv kommet på en oppskrift for at folk skal blomstre i fremtiden. Den er:
- Invester i deg selv
- Fantaser
- Skap forbindelser
- Tilpass deg omstendighetene
- Vær fleksibel
- Alltid ha empati
– Det fins tre typer mennesker, de som får ting til å skje, de som ser på mens ting skjer og de som sitter igjen og lurer på hva i all verden som nettopp skjedde, konkluderer hun.
Bli irrelevant
For å skape en blomstrende fremtid må man akseptere forandring og tilpasse oss, mener Pratap.
– Som en del av evolusjonen må vi tilpasse oss omstendighetene for å overleve. Nøkkelen til å tilpasse seg er å hele tiden lære og forbedre deg selv. Dersom du ikke tilpasser deg vil du ende opp med å bli irrelevant.
Hun peker også på det å være fleksibel og viser til en av verdens mektigste, nemlig Tysklands forbundskansler Angela Merkel, som eksempel.
Sosial ulikhet fører til dårlig politikk som brexit, populisme og Donald Trump
– Hun lytter, er forsiktig, er kunnskapsrik og prøver å få med seg alle parter i beslutninger. Dersom man ikke lytter til alle involverte, vil ikke løsningen være bærekraftig, understreker Pratap.
Selv om teknologien blomstrer, er ikke alt likevel fryd og gammen. Samtidig som teknologirevolusjonen ruller innover alle verdens krinker og kroker, har ulikhetene blant mennesker økt.
– Dette er veldig farlig og veldig bekymringsfullt. Det er dette som fører til revolusjoner og kriger. Sosial ulikhet fører til dårlig politikk som brexit, populisme og Donald Trump.
- LES OGSÅ: Velferdsteknologi reduserte sykefravær
Årsaken, mener Pratap, er at sentrumspartiene ikke har tatt stilling til bekymringene og utfordringene til de menneskene som mister jobbene sine på grunn av digitalisering og blir presset ut av boligmarkedet.
«Adaptiv intelligens»
Ledelseekspert og direktør for Storytelling og Tomorrow Today, Keith Coates, er inne på det samme som Pratap om at de lederne som overlever fremtiden, er de som tilpasser seg. Han kaller det «adaptiv intelligens».
– Forandring er komplekst og kommer mot oss fra alle kanter. Vi lever i en verden med økt kompleksitet der vi alle er gjensidig avhengig av hverandre. Dette betyr at vi må ta et steg tilbake revurdere vår ledelsestrategi.
Mangfold i samfunn og bedrifter vil være en realitet i fremtidens arbeidsliv. Derfor peker Coates på at det å lede ulike mennesker vil være den største utfordringen for ledere fremover.
– Den beste kvaliteten man da kan ha som leder er «adaptiv intelligens». Det handler om å stille spørsmål om hvordan man håndterer mangfold, omfavne nye måter å tenke og lære på og finne ut hvordan mennesker som lever av å ta risikoer håndterer frykt.
- LES OGSÅ: De fem strategiene som fungerer
Han har laget en liste over fire tips til hvordan man tilegner seg adaptiv intelligens:
- Skru på radaren og se ut vinduet. Du må ikke bare tenke utenfor boksen, boksen skal bort. Folk fra andre sektorer og industrier som du ikke hadde sett for som konkurrenter vil kjempe om de samme tingene som deg.
- Lær å leve med forandring og usikkerhet.
- Vi må aldri slutte å lære. Det å være fleksibel handler om alltid lære nye ting og tilpasse seg omstendighetene. Still spørsmål og vær nysgjerrig.
- Søk perspektiv der du til vanlig ikke leter.
– Dette er tingene som utfordrer vår ortodokse tankegang. Ekte innovasjon handler om å innovere forretningsmodellen. Som ledere er det viktigste vi gjør er å skape håp for andre mennesker, fastslår han.
Finanssystem for alle
Dagens finanssystem er skapt for eliten og er i all hovedsak dominert av menn. I dag er 2,5 milliarder mennesker ekskludert fra dagens økonomiske system.
Ulikhet er en konsekvens av dette systemet som er med på å skape kriger som kostet samfunnet 14 milliarder dollar i fjor. En av dem som ønsker å utfordre og forandre dette systemet er Inge Relph fra det sveitsiske fintech-selskapet Lykke Corp.
- LES OGSÅ: – Alle vil ha en del av vår kake
– Forandringen er allerede i gang og foregår i stillhet, forteller hun og viser til den digitale regnskapsbokteknologien blockchain som blir brukt for økonomiske transaksjoner.
Det er viktig at internett blir regulert, men regulert på en smart måte slik at vi ikke skader innovasjonen i reguleringsprosessen
Alt du trenger for å være en del av denne nye økonomien er en smarttelefon. Den tradisjonelle tredjeparten er borte.
– Vi er inne i en tid der vi beveger oss bort fra de tradisjonelle finanssystemene som involverer en tredjepart og over i blockchain-teknologien som gjør det mulig å overføre penger direkte til en annen person. Det er kostnadseffektivt og man kan spore hvert steg av transaksjonen. Blockchain er et system bygget på sannhet og tillit, sier Relph.
- LES OGSÅ: Slik påvirker digitalisering innvandring
Hun understreker at det selvsagt er mulig å misbruke systemet og stresser derfor at måten vi bruker det på er veldig viktig.
– Det er viktig at internett blir regulert, men regulert på en smart måte slik at vi ikke skader innovasjonen i reguleringsprosessen, fastslår hun.