– Styrene burde bare få betalt i aksjer de ikke kan selge

I nedgangstider eller krisetider i en virksomhet blir lederen ofte stilt til veggs, og styret må svare: «styret har full tillit til …», «administrerende direktør må gå», «vi ser på saken».

Når lyssky virksomhet kommer for dagen blir disse svarene ofte for lite slagkraftige, og man står igjen med spørsmålet «hvor var styret?» og i noen tilfeller overskriften «styret kastes».

Skal vi tro finansprofessoren Sanjai Bhagat kan mye av styrenes atferd spores tilbake til hvordan de blir belønnet.

Hva styrer styrene?

Det finnes mange måter et styre kan bli kompensert på. Ofte belønnes styremedlemmene gjennom en kombinasjon av mer eller mindre faste og variable deler, som for eksempel en fast sum, mindre summer for hvert enkelt styremøte eller andre møter, og en incentivdel bestående av aksjer eller aksjeopsjoner.

Finansprofessor Sanjai Bhagat ved Universitetet i Colorado har forsket på hvordan styrer kompenseres og sammenlignet det med hvordan virksomhetene presterer. I én studie så han på data fra de 1.500 største amerikanske virksomhetene i perioden 1998 til 2012. I en annen studie analyserte han hele «Standard & Poors 500», en aksjeindeks med 500 store amerikanske virksomheter, mellom 2003 og 2007.

I begge tilfellene fant Bhagat at styrer som i større grad belønnes gjennom aksjer eller aksjeopsjoner har høyere sannsynlighet for å sanksjonere eller sparke den administrerende direktøren dersom utviklingen i aksjeprisen var under forventet.

Actionstyrene

Foto

Finansprofessor Øyvind Bøhren ved BI forklarer at et styre som blir betalt i aksjer de ikke kan selge før lenge etter de har gått av kan risikere å dra nytte av eller bli straffet for det nye styret sine handlinger. (Foto: BI)

Et styres effektivitet kan måles på en rekke måter. Én måte å gjøre det på er gjennom å måle en virksomhets lønnsomhet, for eksempel ved å bruke aksjekursen. Lønnsomheten påvirkes imidlertid av mange andre ting enn bare det styret gjør, forklarer professor Øyvind Bøhren, leder for Senter for eierforskning hos handelshøyskolen BI.

– Når kompensasjonen avhenger av ting du ikke har kontroll over, så bærer man en risiko som man ikke kan påvirke. Oljeselskapenes aksjekurs vil for eksempel avhenge kraftig av oljeprisen, sier han.

Han legger derfor til at handlinger styret foretar seg, som for eksempel gjennom lederbytter, kan være et godt mål på handlekraften deres.

– Det er et direkte mål på hva styret gjør, som ikke avhenger av eksterne faktorer. I så fall kan det være en fornuftig måte å gjøre det på.

Aksjer som ikke kan selges

Basert på resultatene i forskningen sin foreslår Sanjai Bhagat at styremedlemmene burde kompenseres ene og alene gjennom aksjer og aksjeopsjoner, men med et langsiktig perspektiv. Det vil si, aksjer og opsjoner de ikke kan selge før ett til to år etter deres siste styremøte.

Det langsiktige perspektivet kombinert med fraværet av direktekompensasjoner vil ikke hindre alle krisene eller reparere alle utfordringene med styrenes styring. Det vil imidlertid kunne dreie styrenes fokus over til langsiktig lønnsomhet, skriver Bhagat til Harvard Business Review.

«Dersom vi ønsker styremedlemmer som ivaretar de langsiktige målene til virksomhetene heller enn styremedlemmer som sover ved rattet, må vi gi dem de riktige incentivene. Betaler vi styrene utelukkende i aksjer og opsjoner med begrensede salgsmuligheter øker vi sannsynligheten for at det skjer», skriver han.

Surfer på det gamle styret

Øyvind Bøhren vil være forsiktig med å anbefale aksje- og opsjonsbetaling til styrene, da man skal være ganske sikker på virkningsforholdet før man igangsetter denne typen kompensasjon. For alt man vet kan det være slik at man i større grad velger å bli betalt i aksjer og opsjoner i de årene som ser ut til å gå bra for nettopp aksjekursen.

Bøhren er derimot enig i at det bør være en periode der aksjene og opsjonene ikke kan innløses, og at denne perioden ikke bør være kortere enn styrets periode. Han mener imidlertid at ett til to år etter det siste styremøtet kan være problematisk.

– Perioden bør ikke være spesielt mye lenger enn styret sitter, da det gamle styret kan dra nytte av handlingene til det nye styret hvis aksjekursen øker, eller bli straffet dersom den synker, forklarer han.

­– Finnes der andre måter å få styrer til å handle langsiktig på?

– Det må eventuelt være at kompensasjonen følger mål som reflekterer langsiktighet. Det kan være aksjekursen hvis man tror at aksjeverdien er en realistisk indikasjon på virksomhetens framtidige verdig. Hvis ikke kan man eventuelt bruke tall fra regnskapet. Problemet med det siste er at de bare reflekterer fortid, og ikke sier noe om framtiden.