Mindre juks i styrene

Etter en lang og flammende debatt, ble lovkravet om kjønnsbalanse i ASA-styrene til slutt vedtatt av Stortinget i 2003. Kravet, som skulle sikre minst 40 prosent kvinner i styrene, trådte i kraft i 2006 – med en overgangsperiode fram til 2008. Før lovkravet var det forsvinnende få kvinner i ASA-styrene. I 1993 var det tre prosent kvinner i allmennaksjeselskapene. I 2003 av andelen syv prosent. Lovkravet om 40 prosent kvinner styrene medførte dermed en kraftig og rask endring i kjønnsbalanse.

Mye - og sprikende - forskning

Mange har forsket på konsekvensene av det radikale lovkravet, og flere av de undersøkelsene og studiene som er gjort har forsøkt å finne ut om flere kvinner i styrene påvirker selskapenes lønnsomhet. 

Svarene spriker. Det er brukt ulike måleparametre i undersøkelsene, og det er blitt trukket ulike konklusjoner.

Mari Teigen, leder for CORE – kjernemiljø for likestillingsforskning – og redaktør for boken Kjønnsbalanse i bedriftsstyrer, har tidligere uttalt til Ukeavisen Ledelse at hun ikke kan avvise at mangfold kan påvirke beslutningskompetansen, men at det så langt ikke ser ut til at kjønnssammensetningen ser ut til å ha noe særlig å si for lønnsomheten.

• LES OGSÅ: Slik virker kvoteringsloven

Når det gjelder toppledelse og lønnsomhet, er det flere konsulentselskaper som har konkludert med positive sammenhenger. Ett av dem er Mc-Kinsey, som i en stor undersøkelse fant sammenheng mellom mangfold i ledelsen og hvor godt bedriften gjør det.

Teigen er blant de forskerne som åpner for at man i slike undersøkelser måler noe annet enn en direkte kjønnseffekt. Kan det være slik at jo mer profesjonelle og åpne selskapene er, jo flere kvinner har de også i ledelsen?

Ny studie om regnskapsmanipulasjon

Finn Kinserdal, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole (NHH), viser i en kronikk hos Dagens Næringsliv til ny forskning fra regnskapsfeltet som viser at kvinnenes innmarsj i styrene har hatt effekt. 

Studien Kinserdal viser til der, er et arbeidsutkast. I studien ser Einer, Marton, Samani og Söderquist ved Götborgs Universitet på om kvinnenes inntreden i styrene i Norge har ført til mindre regnskapsmanipulasjon. De har brukt data fra 2006 til 2010 fra børsnoterte selskaper i Norge og Sverige.

Resultatene fra analysen viser klare indikasjoner på at høyere kvinneandel i styrene har medført mindre regnskapsmanipulasjon.

Helt konkret har forskerne målt om flere kvinner i styrene har ført til mer konservativ regnskapsføring på typiske «manipulerbare» avsetningsposter, utdyper Kinserdal. I snitt fører en økning i kvinneandel på 10 prosentpoeng til 24 prosent endring i de testede avsetningene.

– Mange har forsøkt å påvise hva kvinnenes inntreden i styrerommene har betydd, men det har vært vanskelig å påvise noen endring. Nå ser vi for første gang en effekt, sier Kinserdal.

Han forteller at forskerne har undersøkt effekten i Norge, og har brukt Sveriges styrerom som kontrollgruppe. Regnskapene i Norge og Sverige er preget av likhet, mens forskjellen mellom landene er at langt flere kvinner har kommet inn i ASA-styrene i Norge.

Forskjeller på kvinner og menn

Kinserdal viser til fire studier fra utenlandske forskere som har pekt på forskjeller på hva som karakteriserer kvinnelige og mannlige styremedlemmer: Srindhi (2011) viser til at kvinner i snitt har annen erfaringsbakgrunn enn menn, noe som gir grunnlag for å stille nye og andre spørsmål.

Ifølge Adams og Ferreira (2009) fokuserer kvinner generelt mer på kontroll. Arun (2015) har konkludert med at kvinner er mer etiske, mindre aggressive og mer risikoaverse enn menn. Ifølge Betz (1989) har menn en større tendens enn kvinner til å bryte regler og retningslinjer for å øke egen formue.

I denne typen forskning er det vanskelig å være skråsikker på alle sammenhenger. Den nye svenske studien indikerer at flere kvinner i styrene gir mindre tilbøyelighet til regnskapsmanipulasjon.

Finn Kinserdal påpeker at de svenske forskerne selv peker på at det også kan finnes andre forklaringer på det nye forskningsresultatet enn kjønn.

Én mulig forklaring kan være at et stort antall nye styremedlemmer, uavhengig av kjønn, i seg selv kan medføre at det blir stilt flere spørsmål til ledelsen og at oppmerksomheten rundt det å ikke gjøre feil øker.

Konservatisme

– Forskerne har i praksis målt graden av konservatisme i styrene. Det betyr at dersom kvinnene som kommer inn er overforsiktige, kan resultatene bli for konservative, sier Kinserdal.

Han advarer mot å konkludere entydig med kjønnseffekten på det nåværende tidspunkt. Andre faktorer kan også spille inn.

– Vi bør ikke trekke dette for langt. Bare det å få inn et stort antall nye styremedlemmer kan også tenkes å gi en effekt her. Styremedlemmer med en annen bakgrunn kan generelt bidra til at styrene opptrer mer forsiktig og korrekt, poengterer han.