– Låst fast i mellomlederstillinger

AFF gjennomførte to store nasjonale lederundersøkelser i henholdsvis 2002 og 2011. Ledere som deltok i undersøkelsen i 2002 lot seg intervjue på nytt i 2011, og resultatene viste at kvinner og menn hadde omtrent like gode sjanser for å ta spranget fra nivå to, det vi si toppledergruppa, til toppsjefnivå.

Gitt at lederne befant seg på ledernivå to - i toppledergruppa - i år 2002, hadde 15 prosent av mennene og 14,1 prosent av kvinnene lyktes med å ha blitt toppsjef i 2011, konstaterer Tom Colbjørnsen, som er en av forskerne bak AFF-undersøkelsene.

• LES MER: Kvinner og toppledelse. 6 veier til toppen

Fastlåst

Colbjørnsen, som refererer til de nevnte tallene fra AFF-undersøkelsene i sin nye rapport «Kvinners veier til topps i norsk næringsliv», viser til at kvinner i større grad enn menn ser ut til å være låst fast i mellomlederstillinger. Det vil si i lederstillinger på nivåene under ledergruppa. 

– Det vi ser, er at kvinnene blir værende lenger på mellomledernivå og nivåer lenger ned i hierarkiene. 48,4 prosent av kvinnene som var mellomledere i 2002 var fortsatt mellomledere i 2011. Mot bare 36,2 prosent av mennene. På ledernivået under, nivå fire, var 53,3 prosent av kvinnene fremdeles ledere på samme nivå i år 2011. Det samme gjaldt bare 30,2 prosent av mennene.

Mulige forklaringer

Forskerne bak AFF-undersøkelsen har ikke undersøkt hvorfor flere kvinner enn menn er «låst fast» på lavere ledernivåer, men Colbjørnsen omtaler i sin nye rapport tre hypoteser:

* piggtrådhypotesen - kvinner møter barrierer det er vanskelig å trenge igjennom

* stabshypotesen - kvinnelige ledere har oftere enn menn stabsstillinger uten linje- og resultatansvar, 

* viljehypotesen - kvinner mangler vilje og lyst til å bli toppsjef

Vilje og stab

Tom Colbjørnsen beskriver i sin nye rapport - hvor han har intervjuet kvinner i topplederstillinger om suksessfaktorer for å nå toppen - hva som kan ligge i viljehypotesen. Han stiller videre spørsmål ved hvor mye hyppig stabstilknytning kan forklare kvinners treghet med å avansere fra mellomlederrollen. 

Stabshypotesen handler om at kvinner kan møte hindringer knyttet til opprykk fordi de ofte leder staber uten linje- og resultatansvar. De jobber som HR-sjefer og kommunikasjonssjefer, og sjeldnere som avdelingsledere og områdeansvarlige. Mannlige mellomledere er på sin side oftere linjeledere med resultatansvar. Dette ansvaret bringer ofte innehaveren i kontakt med virksomhetens kjerneområde, og kan være en bedre læringsarena med tanke på kvalifsere seg for opprykk enn en stabslederrolle, som gjerne har et sterkere rådtgiverpreg.

• LES MER: Bare 1 av 5 ledere i toppledergrupper er kvinner

Colbjørnsen viser til at tall fra Core - kjernemiljø for likestilingsforskning har vist at skillet mellom linje og stab er minst like sterkt på nivået rett under toppleder (nivå 2) som på mellomledernivå. I Norges 200 største bedrifter er 74 prosent av nummer-to-jobbene linjeposisjoner. Hele 84 prosent av disse innehas av menn. Dersom skillet mellom linje- og stabsstatus var en viktig årsak til at kvinner blir værende lenger i sine mellomlederjobber, burde kvinnene også bli værende lenger i sine nummer-to-jobber enn sine mannlige kolleger, og rykke sjeldnere opp til toppsjef, resonnerer Tom Colbjørnsen. Tallene fra AFFs lederundersøkelser fra 2002 og 2011 viste imidlertid at menn og kvinner på nummer to-nivå hadde like sjanser for å rykke opp.  

Vil du lese hele rapporten? «Kvinners veier til topps i norsk næringsliv» finner du her.