– Et lederutviklingskurs skal hjelpe en leder til å bli bedre på det som er relevant for lederen selv. Da kommer man ikke utenom kontekst, sier ledelseskonsulent Terje Hofsmarken, som skriver sin doktorgradsavhandling om lederutviklingsprogrammer. Han skiller mellom «jeg-kurs» og «vi-kurs».

Foto

Privat

– Konsulentene tjener på det lettsolgte

Publisert: 5. mai 2017 kl 09.54
Oppdatert: 8. mai 2017 kl 08.13

Terje Hofsmarken har en variert bakgrunn, fra Forsvaret, han har en MBA i ledelse, han har en master i familieterapi og er sertifisert på psykologiske profilverktøy og tester. I dag er han ledelseskonsulent i Mestringskompetanse AS, og skriver samtidig på en doktorgradsavhandling om lederutviklingsprogrammer ved Tavistock Clinic, East London University.

Doktorgraden er planlagt ferdig senere i år, men han forteller at han i studien sin trekker et stort skille mellom individfokuserte lederutviklingskurs, «jeg-kursene», og de relasjonelle og kontekstuelle lederkursene, «vi-kursene». Hofsmarken utfordrer den førstnevnte tilnærmingen, som han sier dominerer feltet i dag.

– De tradisjonelle lederkursene legger opp til en ensom reise for lederen, som blir lært opp i rasjonelle, raske og entydige svar. Konsulentene kaster en kule og setter punktum, og lederen går glipp av alt det relasjonelle og kontekstbaserte som hører med til lederrollen, sier Hofsmarken.

Helhetlig tilnærming

Gjennom tolv måneder fulgte Hofsmarken 25 danske helseledere på direktørnivå som gikk gjennom et alternativt lederutviklingskurs basert på en systemisk tilnærming – en helhetlig tilnærming som går ut på at lederne lærer hvordan de både påvirker og påvirkes av sine medmennesker og omgivelser. I stedet for å få en oppskrift eller en løsning på hvordan man bør være som leder, skal deltakerne bli flinkere til å forstå relasjoner, sosiale kontekster og personer. På den måten kan de gå tilbake til sine respektive organisasjoner og i fellesskap med de ansatte komme fram til hva som er viktig for dem, finne den felles forståelsen, og dermed også finne ut hva god ledelse er, forklarer Hofsmarken.

Det er mye arroganse i konsulentbransjen

– Metoden bryter veldig med den tradisjonelle måten å møte lederbransjen på. Lederne jeg fulgte synes det var «tynn suppe» i starten. De var vant til å komme på kurs og få fortalt hva god ledelse er. De ville ha «svarene». Men dette endret seg mye i løpet av de tolv månedene. Lederne begynte å se verdien av å bruke «vi-formen», og begynte å forstå hvordan man kunne bli gode ledere sammen, i fellesskap. De kom inn som solister, og gikk ut som lagspillere, forteller han.

Saken fortsetter under annonsen

Skråsikkerhet selger

Men i lederutviklingsbransjen dominerer «jeg»-fokuset, fordi det selger, hevder Hofsmarken.

– Konsulentbransjen profiterer ekstremt på det. Det er lettsolgte og lettkjøpte produkter, med raske og skråsikre svar, og som sagt, det selger. Men disse programmene gjør ikke lederne i stand til å takle kompleksiteten og usikkerheten som finnes ute i bedriftene i dag.

– Hvorfor vektlegges konteksten så lite?

– For det første selger det ikke, og bransjen tenker lønnsomhet. For det andre er ikke konsulenter godt nok trent i kontekstualitet. Man skjønner ikke at man trenger en sunn kombinasjon av teknikker og metoder, jamfør diskusjonene i media om at målstyring ikke fungerer og så videre. Målstyring fungerer veldig bra, det, så lenge man inkluderer mennesker som får si hva de mener, mener Hofsmarken, som mener at den systemiske tilnærmingen fyller et hull i den tradisjonelle ledelsesutviklingen.

– Den kobler sammen personlige egenskaper med det sosiale. Systemene med menneskene. Det er mye arroganse i konsulentbransjen. De kommer med forhåndsdefinerte konsepter for hva god ledelse er, men da får man ikke tak på det praktiske og det kontekstuelle. Et lederutviklingskurs skal hjelpe en leder til å bli bedre på det som er relevant for lederen selv. Da kommer man ikke utenom kontekst.