Denisismagilov, Dreamstime
Hva fungerer best – belønning eller straff?
Tali Sharot, førsteamanuensis i kognitiv nevrovitenskap ved University College London og leder for the Affective Brain Lab samme sted, stiller disse store spørsmålene i et innlegg hos Harvard Business Review – og argumenterer med at en studie gjort ved et sykehus i New York gir noen svar.
Utradisjonelt tiltak
Ved sykehuset var det et problem at bare 10 prosent av helsepersonellet desinfiserte hendene sine før og etter de var inne på et pasientrom. Dette til tross for at de ansatte gjentatte ganger var blitt gjort oppmerksomme på hvor ekstremt viktig håndhygiene er for å unngå smittespredning. Plakater som advarte mot konsekvensene av å ikke desinfisere hendene var satt opp ved siden av dispenserne med rensemiddel. Det var til og med montert opp kameraer ved hver vask og dispenser, og de ansatte visste at de ble filmet. Likevel var manglende håndhygiene et problem.
Så ble det innført et heller utradisjonelt tiltak.
Det ble satt opp en elektronisk tavle hvor det kom opp umiddelbare tilbakemeldinger. Hver gang en ansatt desinfiserte hendene, kom det en positiv melding på skjermen av typen «bra jobba». I løpet av fire uker økte andelen som gjennomførte god håndhygiene til 90 prosent.
- LES OGSÅ: Slik er motivasjonen vår skrudd sammen
Belønning og handling
Ifølge Sharot kan vi alle – ledere inkludert – lære noe av årsaken til at dette fungerte, og det handler om mer enn håndvask. Forskjellen på tavlen og plakatene, var at tavlen ga positive tilbakemeldinger, mens plakatene inneholdt skremsler om hva som kunne skje hvis håndhygienen var dårlig. «Positive tilbakemeldinger trigger belønningssignaler i hjernen, forsterker handlingene som forårsaket dem og gjør at det er mer sannsynlig at handlingene blir gjentatt i fremtiden», skriver Sharot hos Harvard Business Review.
Det kan virke underlig at en advarsel om at man kan bidra til at andre mennesker blir syke, ikke «virker», men Sharot forklarer det med mekanismer som er studert i nevrovitenskap.
Ifølge Tali Sharot peker funn fra hennes fagfelt, nevrovitenskapen, i retning av at belønning er mest effektivt når det kommer til å motivere til handling – for eksempel hvis man ønsker at folk skal jobbe lengre dager. Det motsatte ser ut imidlertid til å være tilfelle når man forsøker å få folk til å la være å gjøre noe – eksempelvis hvis man vil unngå at folk bruker bedriftens ressurser til private formål. Da ser straff ut til å være den beste metoden.
Handling – eller ikke
Hvorfor? For å få belønninger her i livet, eksempelvis en lønnsforhøyelse, er vi vant til at vi gjerne må gjøre noe først. Eller for som Sharot beskriver det: Når vi forventer noe godt, gir hjernen et signal om «handling». I motsatt fall – når vi forsøker å unngå dårlige ting i livet – lar vi som regel være å handle. Vi unngår mennesker vi ikke stoler på. Vi holder oss gjerne unna dypt vann. Signalet i hjernen når vi forventer noe dårlig, er: Ligg unna.
