Ekstremsporten innen ledelse

– Skal en organisasjon endre seg så må noen individer gjøre noe annerledes.

Det er her det snubles, forteller Tom Karp, som er professor ved Høyskolen Kristiania og har en doktorgrad i endringsledelse.

Man setter ikke av nok tid, det er ikke nok rom eller penger og medarbeidere blir ikke involvert på en god nok måte. Dermed lykkes ikke virksomheter som har som mål å endre seg. Karp viser til flere internasjonale studier og kjent forskning som sier at virksomheters endringsprosesser sjelden everer som ventet. Man får til å endre noe, men ofte ikke slik man hadde tenkt seg, forteller professoren.

– Endringsledelse er en vanskelig øvelse, og kalles ofte ekstremsporten innen ledelse, sier Karp.

Se video

Hvordan leder man andre gjennom endring og bygger man endringskapasitet?

I denne videoen snakker Tom Karp og NHH-professor Inger G. Stensaker om endringsledelse.

Flere videoer og utdypende artikler finner du i vårt lederbibliotek.

Vil ikke bli overstyrt

Så, hvordan skal man få til endring? For å finne svar på det må man skjønne hvorfor folk sliter med å endre seg.

– ­De fleste av oss kan tenke oss å endre oss, men vi er ikke så gode å bli fortalt hva vi skal gjøre. Det kan vi kjenne igjen fra samlivet, sier Tom Karp.

Noen ganger vil ikke folk endre seg fordi de blir utfordret – de må lære seg noe nytt eller de oppfatter endringen som sosialt truende, forklarer Karp.

Andre ganger vil man ikke endre seg, fordi man ikke forstår hvorfor endringen må skje. Her viser Karp til politireformen som eksempel. Han har forsket på politiledelse og har observert en håndfull ledere i politiet – ledere som står midt i en omfattende endringsprosess med Nærpolitireformen.

• Se video om politiledelse her.

En undersøkelse gjennomført ved Universitet i Bergen har vist at et flertall av politilederne er skeptiske til reformen.

– Politilederne er helt klart reformvillige og skjønner at det er behov for en reform, men de skjønner ikke denne reformen. De vi har snakket med sier at de føler seg hekta av prosessen. De skjønner ikke overstyringen og at det skal skje så fort, forteller Karp.

Forstå årsaken

– Hvis du prøver å gjøre store radikale endringer så vil alltid noen stille seg på bakbeina, sier Inger G. Stensaker, professor ved Norges handelshøyskole i Bergen (NHH) og ekspert på omstilling.

• Se video om omstilling her.

Hun peker på ulike årsaker til at individer motsetter seg endring. Det kan, som Karp også sier, handle om at de ikke forstår hva man forsøker å få til. Men det kan også være at personen forstår og er enig i at noe må endres, men har en annen interesse, forklarer Stensaker.

– Noen frykter for at de ikke vil få bruk for kompetansen sin eller at identiteten deres blir utfordret, sier hun.

Det kan også handle om hvordan lederen går frem, ifølge professoren.

– Det viktigste er å komme til bunns i hvor motstanden kommer fra. Er det at man ikke tør, ikke kan eller ikke vil? Motstanden må håndteres forskjellig avhengig av hva årsaken er.