Barn hindrer kvinner i å bli forfremmet

– Sannsynligheten for å bli forfremmet er åtte prosent per år for kvinner uten barn, mens den ligger på rundt fem prosent per år for kvinner med barn, sier Kunze.

Barnløse kvinner i høye stillinger

Studien hennes, «Mødres karriereprogresjon», er publisert i boken «Ulik likestilling i arbeidslivet», som kom ut i september i fjor. Boka er et resultat av arbeidet i CORE - kjernemiljø for likestillingsforskning.

I studien har Kunze fulgt kvinner i NHO-bedrifter i ti år, mellom 1987-97, basert på data NHO selv har samlet inn. Spesielt tidlig i karrieren er karrieregapet mellom kvinner med og uten barn stort. Hun forteller at dersom man sammenlikner kvinner på 30 år med og uten barn, så har kvinner uten barn i høyere grad fått stillinger i den mellomste og høye ranggruppen i bedriftene. Færre har stillinger i den lave ranggruppen.

NHH-forsker Astrid Kunze mener at kvinner med barn må ta initiativ til å holde kontakten med arbeidsplassen mens de er ute i permisjon.

Foto

NHH

– I Norge føder en kvinne i gjennomsnitt 1,9 barn, som er ganske høyt i internasjonal sammenheng. Og veldig mange kvinner med barn jobber. Kanskje er det ikke uforventet at kvinner med barn bruker lengre tid på å bli forfremmet enn kvinner uten barn, mye på grunn av at det har vært vanlig for kvinner å ta minst ett år permisjon i Norge, forklarer Kunze.

«Familiegapet»

I studien sammenligner hun kvinner med og uten barn med like mange års jobberfaring og like lang utdanning. Her kommer de virkelige forskjellene fram. Barn gjør det mindre sannsynlig med en forfremmelse, også når alt annet er likt. Det oppstår noe Kunze kaller et «familiegap».

– Dette er overraskende. Man skulle forvente at begge to er like produktive, og derfor også har like muligheter i karrieren. Men det har de altså ikke. Spesielt overraskende er det fordi Norge scorer såpass bra på likestilling ellers, sier Kunze, som påpeker at Norge fortsatt har lave tall når det gjelder kvinner i toppledelsen.

Deltidsarbeid og foreldrepermisjon

En del av dette familiegapet kan forklares med kortere jobberfaring og ansiennitet, da kvinner med barn ofte har kortere fartstid i stillingen sin. Deltidsarbeid kan også forklare noe av forskjellene, siden kvinner med barn i større grad har deltidsstillinger.

Resultatene gjaldt kvinner i årene fra 1987 til 1997, men Kunze legger til at andelen kvinner som jobber deltid har økt siden den gang. I dag er 40 prosent av alle kvinner i deltidsstillinger. For kvinner med barn i barnehagealder er andelen enda høyere.

Med deling av permisjonen kommer kvinner som regel tilbake i arbeid tidligere nå enn før, noe som kan være positivt for karrieren

Foreldrepermisjonen spiller også en rolle.

– Når kvinner kommer tilbake etter å ha vært hjemme med barn har organisasjonen og rutinene endret seg. Det er også mulig at kunnskapen deres har blitt rusten, og de barnløse kvinnene har seilt fra dem i opprykksracet, forklarer NHH-forskeren.

– Ta initiativ selv

Kvinner med barn går en vanskeligere karrierevei i møte, men ifølge Kunze finnes det tiltak. Med barn kommer det en permisjon, og hun oppfordrer kvinnene til å ta initiativ og legge en plan før permisjonen.

– Det kan være utfordrende på grunn av usikkerhet knyttet til mødrenes tilbakekomst til arbeidsplassen, men god kommunikasjon kan redusere noe av denne. Det er usikkerhet knyttet til å ha barn, men som regel kan man planlegge hvor lenge man skal være ute og når man kommer tilbake.

Hun anbefaler mødrene å holde tettere kontakt med jobben mens de er i permisjon, og gjerne ha et mer formalisert opplegg dersom de ønsker det. Prosjektarbeid under permisjonen kan gjøre at det blir lettere for kvinner med barn å holde seg inne i varmen. Her kan kvinner selv også ta initiativ, mener Kunze.

– Med deling av permisjonen kommer dessuten kvinner som regel tilbake i arbeid tidligere nå enn før, noe som kan være positivt for karrieren. Det er lettere å holde kontakt med arbeidsgiver hvis man kommer tilbake etter for eksempel sju måneder i stedet for etter tolv.