Bare 1 av 5 ledere i toppledergruppene er kvinner
Det er ikke noe nytt at kvinneandelen er lav blant toppsjefene i de største selskapene i Norge. Ferske tall fra Topplederbarometeret fra Core, kjernemiljø for likestillingsforskning, bekrefter dette – nok en gang.
Toppledergruppene i de 200 største selskapene her i landet består av 80 prosent menn og 20 prosent kvinner. Videre er øverste leder er nesten alltid en mann. 92,5 prosent av de 200 største selskapene har en mann som øverste leder. 7,5 prosent har en kvinnelig toppsjef.
– Like ille
Forsker Sigtona Halrynjo ved Core og Institutt for samfunnsforskning registrerer at størrelsen på selskapene ikke har noe å si for den manglende kjønnsbalansen.
– Vi har tidligere kartlagt kjønnsbalanse i styrer og ledelse i de hundre største selskapene, målt etter omsetning. For 2016 har vi utvidet utvalget, og sett på de 200 største selskapene i Norge. Gjennom å doble utvalget av selskaper, ønsket vi å se på om den lave kvinneandelen i ledelse bare gjelder for de aller største, eller om det er noe som gjelder størstedelen av næringslivet. Det de nye tallene viser, er at størrelse ikke har noe å. Kjønnsbalansen er like ille om vi ser på de 100 eller de 200 største selskapene.
– Ser dere noen endring i tallene fra forrige kartlegging i 2014?
– Endringene er så små at tallene ikke er signifikante. Utviklingen står stille.
Få kvinner med resultatansvar
Den tradisjonelle veien opp til å bli toppsjef i et selskap går via resultatansvar. Det har i debattene de siste årene blitt påpekt at de fleste kvinnene som når så høyt opp som til toppledergruppen, ofte er ansvarlige for områder som kommunikasjon og HR og ikke har resultatansvar.
Tallene fra Core bekrefter dette. I toppledergruppene i de 200 største selskapene sitter 74 av lederne i linjeposisjoner med resultatansvar. Av disse er 85 prosent menn. Bare 15 prosent er kvinner.
Går man til stabsposisjoner som HR-direktør eller kommunikasjonsdirektør, ser bildet annerledes ut. 14 prosent av lederne i toppledergruppene har stabsposisjoner. 49 prosent av disse er kvinner. 51 prosent er menn.
– Det er virkelig stor mangel på kvinner i posisjoner med resultatansvar i toppledergruppene, sier Sigtona Halrynjo, som viser til at det er to hovedforklaringer på at bildet ser slik ut.
Ledere i toppledergruppene med resultatansvar; 85 % menn, 15 % kvinner
Interesser og mobilitet
– Den ene handler om interesse for fagfelt og valg av utdanning. Når man jobber med HR og kommunikasjon jobber man mer med mennesker, og mindre med teknologi. Den andre siden av dette er at linjeposisjoner med resultatansvar krever flere reisedager og mer mobilitet.
– Vil ikke kvinner reise?
– Det er ingenting som tyder på at kvinner ikke vil reise. Vi ser at de reiser mye eller mer enn gutta både på videregående og i studietiden. Det vår topplederstudie fra 2014 viste, var imidlertid at det er stor forskjell på hva slags bakkemannskap mannlige og kvinnelige toppledere har hjemme. Det er vanlig at partneren jobber, men blant mannlige toppledere er det vanlig at partneren jobber mindre og har hovedansvaret hjemme. Slik er det ikke for kvinnelige toppledere. De deler typisk familieansvaret med en partner som også jobber like mye.
Tre medvirkende årsaker
Mangelen på kvinner i toppledelsen i norsk næringsliv kan ikke forklares med tradisjonelle holdninger. Topplederstudien fra Core viste at det store flertall av både kvinner og menn ønsker likestilling i næringslivet og likedeling hjemme.
– Det er noen andre strukturer som ligger til grunn, som vi nå forsøker å forske på.
Så langt tyder forskningen på at det er minst tre medvirkende årsaker til at så få kvinner blir øverste sjef i norske selskaper:
- Få kvinner er linjeledere med resultatansvar
- Kvinnelige ledere har langt oftere enn mannlige ledere hovedansvaret hjemme
- Mye av karriereløpet til toppledelse legges før de fylte 40
– En medvirkende årsak til at så få kvinner blir toppsjefer, er at ledere som får tungt resultatansvar gjerne får det 30-årene. De fleste som får direktørtitler får det før de blir 40. All den tid kvinner får barn, er betingelsene ulike for kvinner og menn på dette tidspunktet i livet. Spørsmålet er om man må bevise så mye mellom 30 og 40. Må det skje såpass tidlig i karrieren?
Sammenligner med USA
Forskerne har sammenlignet tall fra de 200 største selskapene i Norge med tall fra de 200 største selskapene i USA. Tallene viser at 6,5 prosent av de amerikanske selskapene og 7,5 prosent av de norske selskapene har en kvinne som øverste leder (CEO).
Det er like få kvinner i toppledelsen i Norge (20 prosent) og USA (18 prosent), og ser man på selskaper uten lovkrav om kjønnsbalanse i styrer, er det like få kvinner i styrer i Norge som i USA (19 prosent).
I selskapene i Norge med lovkrav, er kvinneandelen i styrene 39 prosent.
– På de fleste andre områder er Norge bedre enn USA når det kommer til likestilling og kjønnsbalanse. Dermed hadde det vært grunn til å forvente at kjønnsbalansen var bedre på toppen av norsk næringsliv. Slik er det ikke.
Ingen kvinner ansatt som toppsjefer
Ukeavisen Ledelse/Dagens Perspektivs egen undersøkelse av topplederskifter i de 50 største selskapene på Oslo Børs (målt etter markedsverdi), viste at ingen av disse selskapene blir ledet av en kvinne. De selskapene som skiftet toppsjef ansatte menn, og dette er et mønster som gjentar seg:
Ukeavisen Ledelse/Dagens Perspektivs kartlegging viser at i løpet av de siste åtte årene har de 50 største børsselskapene ansatt tilsammen 48 nye toppsjefer. Alle er menn.
* Les mer: 2009-2016: 48 nye toppsjefer - 0 kvinner
