Automatisering kan være redningen for mellomledelse

«Vi bør se automatisering som en mulighet til å frigjøre menneskelig lederskap.» Dette skriver Quy Huy, professor i strategisk ledelse ved Insead, i et innlegg hos Insead Knowledge.

Professoren er overbevist om at økt automatisering i arbeidslivet vil føre til at ledelse - utført av mennesker - blir mer, og ikke mindre, viktig for organisasjonene i årene som kommer.

Gode mellomledere

Automatisering – herunder teknologi med kunstig intelligens som er programmert for å kunne etterligne intelligent adferd, problemløsing og læring – vil føre til at mange mister jobbene sine. I januar viste en analyse i en rapport fra McKinsey Global Institute at rundt halvparten av de arbeidsoppgavene som eksisterer i arbeidslivet i dag, kan bli automatisert ved å ta i bruk teknologi som allerede eksisterer.

Man kan tenke seg mellomledelse vil tape terreng i et slikt scenario, men etter å ha jobbet med strategisk endring i organisasjoner i 20 år, er professor Quy Huy sikker på at ledelse utført av mennesker blir viktig framover. Årsaken, mener han, er at gode mellomledere er det mellomleddet som faktisk kan få nødvendige endringer til å skje.

• LES OGSÅ: Norsk forskning på fremtidsrettede foretaksløsninger: Fem år med framtidsforskning

Lese og forandre følelser

Selskaper må kontinuerlig gjennomføre endringer for å henge med i konkurransen, men bare 70 prosent når de målene de setter seg for strategiske endringer, konstaterer professoren. For å øke sannsynligheten for å faktisk lykkes med endringene, er selskapene avhengig av det professoren Huy omtaler som et sofistikert, følelsesmessig engasjement fra ledere, og da spesielt fra mellomlederne, som er de som jobber opp mot medarbeiderne i frontlinjen.

Han viser til at medarbeidere som får lite emosjonell oppmerksomhet fra lederne bare går halvhjertet inn i endringsprosesser, og dermed reduseres sjansene for å lykkes. Emosjonell oppmerksomhet fra ledere betyr i denne sammenhengen ikke at lederne alltid skal være positive og gi ros, men at de er i stand til å lese negative følelser hos folk og klarer å forandre dem til positiv energi.

Maskin er maskin

Maskiner er på sin side ikke i stand til å vise empati, og selv om de skulle være programmert til å vise empati så har det liten virkning, all den tid folk vet at de snakker med en maskin, argumenterer Quy Huy hos Insead Knowledge. Han konkluderer med at selv ikke intelligente maskiner kan erstatte de beste lederne.

• LES OGSÅ: Endringsledelse og ledelse i endring

Topp-talentene

Automatisering vil for øvrig kreve at selskapene ansetter toppfolk innenfor teknologi. Dette er langt på vei selvgående folk, men også her spiller ledere en viktig rolle, mener professoren.

Topptalentene er også mennesker som trenger emosjonelt støttende og oppmuntrende ledere, minner Quy Huy om. Han mener at uten denne typen ledere, er det rett og slett vanskelig å vinne talentenes lojalitet.