Allerede i 2004, da DNV GL først lanserte en egen sertifiseringsordning for rekrutterere, visste man at den ikke var god nok, skriver Rolf Marvin Bøe Lindgren.
Mange forsøker å forklare hvorfor vi ikke er innovative. Ingen, såvidt jeg kan se, bruker argumenter ut fra forskning på hva som gjør mennesker innovative.
Det Norske Veritas lanserer i disse dager en sertifiseringsordning for rekrutteringspersonell. Hensikten med ordningen er at det skal være mulig å få et papir på at man faktisk kan rekruttering. Hva innebærer dette?
Cathrine Filstad er sporty og kommenterer grundig det forrige blogginnlegget mitt. Jeg er glad for oppklaringene, samtidig som jeg ikke er overbevist, skriver Rolf Lindgren.
Forskning.no burde ha sett den metodologiske feilen i konklusjonen Cathrine Filstad trekker i «Organisasjonslæring – fra kunnskap til kompetanse» (Fagbokforlaget, 2010). Her hevder hun at vi lærer mest gjennom å praktisere og å dele kunnskap med kolleger. Dette stemmer ikke, og forskningen hennes viser heller ikke dette.
Det er veldig mange tilbydere av personlighetstester der ute, og mange har nok brent seg på å velge feil test til feil formål, eller endog tester som ikke duger til noe formål.
I diskusjon med coacher, og når jeg leser hva coacher skriver, kommer det ofte fram at det som er sentralt i coaching er at coachen skal stille de rette spørsmålene slik at coachee selv tar egne valg og finne de rette løsningene.
