Både jobb-pc og jobb-mobil brukes til private formål av norske arbeidstakere. Og det etterlater omfattende digitale spor som lett kan samles inn – av arbeidsgiveren. Illustrasjonsfoto: NicoelNinõ /iStock Photos
Store kunnskapshull om digital overvåking
Det finnes for tiden lite forskning og fakta om digital overvåking av arbeidstakere i norsk arbeidsliv. Formålet med rapporten var derfor å få mer innsikt, men undersøkelsen hadde også en mer praktisk vri.
Datatilsynet har nemlig ikke bare spurt ansatte om de føler seg overvåket eller har opplevd det, men også testet ulike programvarer for ansattovervåking som er utviklet i USA, og som gjerne er «hyllevare» i Norge. Teknologi som også norske arbeidsgivere har tilgang til.
Hensikten var å finne ut hvilke muligheter for overvåking og kartlegging som ligger i slik «software».
Uante muligheter
Undersøkelsen ble begrenset til bruk av pc og mobil, de såkalte alt-mulig-verktøyene som enhver norsk arbeidstaker har for hånden.
Datatilsynet fant ut at bruken av dagens programvare kan være langt mer invaderende og inngripende enn det ser ut som ved første øyekast, noe som svært mange ikke er klar over.
- Les også: Sjefen kan se deg overalt – hvis hen vil
Magnus Mühlbradt understreker overfor Dagens Perspektiv at han «ikke vil drive med mistenkeliggjøring av norske arbeidsgivere». Samtidig sier han at det finnes nok store kunnskapshull om digital overvåking av ansatte – både hos arbeidsgivere og arbeidstakere.
Har ikke kontroll
– Mitt inntrykk er at det er vanskelig for arbeidsgivere å ha full kontroll over digitaliseringen og hvor mye av arbeidstakerens digitale spor som blir registrert av ulike systemer. Funnene i undersøkelsen viser at det er en rekke spørsmål som bør stilles, sier samfunnsviteren.
– Arbeidsgiverne har fått avanserte overvåkingsverktøy i fanget, men vet de hva som er lovlig og ulovlig i Norge? Hvor bevisste er de i bruken av slike systemer, spør han retorisk.
Mühlbradt påpeker at mange av verktøyene er utviklet utenfor Europa, ofte i land «som ikke har de samme perspektivene rundt personvern som vi har i Norge».
«Arbeidsgiverne har fått avanserte overvåkingsverktøy i fanget, men vet de hva som er lovlig og ulovlig i Norge?»
Det kan gi noen etiske utfordringer når du vet at du har vidtrekkende muligheter til overvåking, mener han, men legger til at det ikke er gitt at arbeidsgiverne vet om disse tekniske mulighetene.
– I realiteten kan arbeidsgiver registrere alt om et arbeidstakers liv, med de tekniske mulighetene som finnes – i teorien, advarer seniorrådgiveren.
Det fordi både jobb-pc og jobb-mobil også brukes til private formål. Og det etterlater omfattende digitale spor som lett kan samles inn.
– Du sjekker bankkontoen, har kontakt med legen din, leser helsejournalen din og mye mer. Det meste av privatlivet ditt legges åpen på denne måten, minner Mühlbradt om.
Hvor mye er kjent?
Seniorrådgiveren mener at undersøkelsens tall om overvåking – og tegn til overvåking – er ganske lave.
Samtidig vet godt over halvparten av norske arbeidstakere ikke hva slags informasjon deres arbeidsgiver samler inn om dem. Noe som kan tyde på at overvåking og datainnsamling fra de ansatte ikke er blitt diskutert mellom partene på jobben.
– Mitt inntrykk er at det er vanskelig for arbeidsgivere å ha full kontroll over digitaliseringen og hvor mye av arbeidstakerens digitale spor som blir registrert av ulike systemer, sier seniorrådgiver Magnus Mühlbradt i Datatilsynet til Dagens Perspektiv. Foto: Ilja Hendel, Datatilsynet
– Da kan man selvfølgelig spørre seg om hvor mange som ikke vet at de blir overvåket. Det kan hende at mange ikke er informert over arbeidsgiverens tiltak. Funnene fra Deloitte-undersøkelsen tyder på det, poengterer Magnus Mühlbradt.
«I realiteten kan arbeidsgiver registrere alt om et arbeidstakers liv, med de tekniske mulighetene som finnes – i teorien.»
Han tror at det først og fremst handler om kunnskap, eller rettere sagt mangel på den. Det har Datatilsynet tenkt å gjøre noe med. Ved å informere arbeidsgiverne om deres plikter og forklare dem hva som er et overtramp, og ved å gi arbeidstakerne mer kunnskap om sine rettigheter.
Mange klager
Datatilsynet har tatt imot en rekke klager på arbeidsgivere som overvåker eller automatisk videresender ansattes e-post. Noen resulterte i til dels ganske saftige bøter for virksomheten, sier Mühlbradt.
I 2021 mottok tilsynet også 126 henvendelser om lydopptak av samtaler i arbeidslivet.
En viktig opplysning til slutt: Per i dag har Datatilsynet ikke fattet vedtak i saker som gjelder bruk av spesifikk programvare som overvåker eller kontrollerer arbeidstakere.
