Foto

– Å ansette en person i rullestol krever litt tilrettelegging. Veldig mange arbeidsgivere kvier seg og ser begrensninger istedenfor muligheter, sier Remi André Tryti. (Foto: privat)

Fått jobbavslag i seks år: – Jeg vil jobbe for å ha en mening i livet og være nyttig for andre

Publisert: 29. juni 2022 kl 09.24
Oppdatert: 29. juni 2022 kl 13.20

­– Det at arbeidsmarkedet roper etter teknisk kompetanse, samtidig som ingen er villig til å gi meg en sjanse, er noe av det som frustrerer meg mest, sier Remi André Tryti til Dagens Perspektiv.

Slik har situasjonen vært for Tryti de siste årene. Utallige jobbsøknader og ikke så mye som én innkallelse til intervju. Situasjonen var bekmørk helt fremt til karriereveileder Katrine Lund Bjørnsen i Frisk Utvikling delte et innlegg på sosiale medier.

Her skriver hun at «Remi sitter i rullestol, har cerebral parese og har et sterkt ønske om å jobbe 100 prosent, men har litt redusert arbeidstempo».

Innlegget fikk tusenvis av likes og flere hundre delinger på kort tid. Flere bedrifter har kontaktet Tryti for å diskutere hva han eventuelt kan bidra med i deres virksomhet – alt fra oppstartsbedrifter til større virksomheter.

– Nå ser det ut som det går veldig fort framover. Jeg har avtalt å ha en del møter med bedrifter hvor de ulike arbeidsgiverne kan kartlegge hva jeg kan gjøre for dem, sier han.

Drømmen om fulltidsjobb

Saken fortsetter under annonsen

Tryti har så langt vært i kontakt med to bedrifter som har synes virker interessante, men ønsker ikke å låse seg til en spesiell bransje og holder mulighetene åpne.

– Jeg er spent på hva jeg eventuelt får av oppgaver hvis jeg får velge det ene eller det andre.

Tryti har fagbrev som dataelektroniker og har hatt ønske om en relevant jobb innen dette. I innlegget på LinkedIn står det at han også kan jobbe med kundeservice på chat eller e-post, support på chat eller e-post, koding, registrering og arkivering og reparasjon av hardware. Han er åpen for det beste og har førerkort B.

– Jeg ønsker å jobbe 100 prosent, men på grunn av utfordringene mine, jobber jeg litt saktere enn normale folk.

Nav er inne og kompenserer økonomisk for mulige arbeidsgivere dersom Tryti får seg jobb. Dette er også noe de har prøvd og solgt inn til potensielle arbeidsgivere.

– Jeg kan jobbe 100 prosent, men yte mindre enn en normal arbeidstaker i 100 prosent. Drømmen er å ha en vanlig arbeidsdag fra klokken 8 til 16.

Mening med livet

Saken fortsetter under annonsen

Tryti ser lyst på framtiden og har troen på at han nå skal få seg ein jobb som han passer godt inn i.

– Det er flere grunner til at jeg ønsker å være i arbeid. Jeg treffer mennesker hver dag og jeg får en mening i livet.

De siste årene har vært veldig monotone for bergenseren. Han forklarer at det har vært lite å se fram til i hverdagen og alt har vært veldig repetitivt.

– Jeg har rundet Viaplay, Netflix og HBO de siste to årene. Det blir veldig langdrygt og kjedelig i det store og hele. Jeg ønsker å komme meg ut i jobb, føle meg nyttig og gjøre noe for andre.

Kunnskapsløse arbeidsgivere

Cerebral parese er en samlebetegnelse for en gruppe av tilstander kjennetegnet ved en forstyrrelse i bevegelse og motorisk funksjon.

Tilstanden er forårsaket av en skade i den umodne hjernen før barnet fyller to år. Alvorlighetsgraden varierer fra milde tilfeller til svært alvorlig funksjonshemming.

Saken fortsetter under annonsen

– CP er en diagnose som er konstant flat, man blir ikke verre, og man blir ikke bedre, forklarer Tryti.

– Tror du arbeidsgivere har nok kunnskap om mangfold og folk med nedsatt funksjonsevne?

– Nei, jeg tror ikke de kan nok. Vi lærer om ulike religioner på skolen og får en grunnleggende forståelse for alle typer religioner, men man lærer ikke noe om menneskers ulike funksjonsnivå. Denne kunnskapen blir lite vektlagt. Det er ingen generell forståelse for folk med nedsatt funksjonsevne, forklarer Tryti. – Men jeg er helt vanlig utenom diagnosen min.

– Tror du at arbeidsgivere kun tenker på rullestolen og diagnosen når de leser jobbsøknadene dine?

– Jeg tror det er litt mer sammensatt enn det. Jeg tror det handler om at arbeidsgivere ikke vet at Nav kan hjelpe til og at noen sitter med fordommer om at mennesker med utfordringer er mer borte og sykemeldte enn normale mennesker. De vet ikke, og da er det enklere å gå for friske kandidater.

Jakten på arbeidskraften

Aldri har NAV registrert større manko på arbeidskraft i norske virksomheter som nå. Samtidig står fortsatt 700.000 mennesker – 21 prosent av alle i yrkesaktiv alder – utenfor arbeidslivet.

Dette er et stort dilemma i det norske arbeidslivet.

Hvordan skal norske virksomheter få tilgang til den kompetansen og de folka de trenger?

Hva skal til for at flere i den store «utenforskap-gruppen» skal kunne ta del i arbeidslivet?

Dagens Perspektiv har i derfor laget en artikkelserie om denne problematikken, der partene i arbeidslivet, politikere og forskere deler sine erfaringer og forslag til løsninger.

Her finner du de ulike intervjuene etter hvert som de publiseres:

 

NAV-tall til bekymring: 700.000 utenfor arbeidslivet

FFO: Holdninger og kunnskapsmangel holder funksjonshemmede utenfor arbeidslivet

Har fagbrev innen IKT: Søkt jobber i seks år og kun fått avslag

 

Egen konferanse

«Jakten på arbeidskraften» er også tema for Dagens Perspektivs årlige Arbeids- og velferdskonferanse, som i år går av stabelen 8. og 9. september på Gardermoen. Her møter du blant andre professor Steinar Holden, Stormberg-gründer Steinar Olsen og lederen i Ferd Sosiale Entreprenører Katinka Greve Leiner, samt flere politikere, forskere og representanter for organisasjons- og arbeidsliv.

Se hele programmet og meld deg på her: Arbeids- og velferdskonferansen 2022.  

Saken fortsetter under annonsen

Avisninger tærer på

Utallige jobbsøknader og avisninger har tært på motivasjonen til Tryti. Noen perioder er bedre enn andre. Noen ganger føler han seg så umotivert at han ikke orker å søke jobber.

– Det tærer på å bli avvist hele tiden. Det har vært en berg og dalbane. Men jeg har aldri søkt jobber som jeg vet jeg ikke kan stå i. Enten det er på grunn av kunnskap eller at det er mangel på tilgjengelighet.

Det har ikke blitt mange jobbintervjuer og Tryti har vært veldig åpen i søknadene sine om diagnosen, rullestolen og arbeidsevnene sine.

– Jeg har ikke fått noen tilbakemeldinger utover den klassiske eposten om at «stillingen er nå besatt, takk for at du søkte».

– Hva har motivert deg til å fortsette å søke jobber?

– Kathrine har pushet meg. Men det er perioder hvor vi begge har vært litt oppgitte og leie. Under pandemien skjønte vi at det var vanskelig å få jobb generelt. Det sleit ganske mange med. Da stresset jeg ikke så forferdelig mye.

Saken fortsetter under annonsen

Satt langt inne

NRK skriver at cerebral parese-foreningen ikke har tall på hvor mange med denne CP som står utenfor for arbeidslivet, men antar at bare en tredjedel med diagnosen, har jobb.

Grunnen er fordommer, lite kunnskap om funksjonsnedsettelse og hvordan arbeidsplassen kan tilrettelegge, mener generalsekretær Eva Buschmann.

For Tryti satt det langt inne å la sin kontaktperson i Nav, Katrine Lund Bjørnsen, dele innlegget om situasjonen hans på sosiale medier.

– Det er tøft å bli eksponert på den måten. Vi hadde en liten diskusjon før Kathrine la ut innlegget. Jeg er en av dem som hadde hatt lyst å få en jobb på vanlig måte i stedet for å legge ut et slikt innlegg, forklarer han.

– Kjenner du til andre i din situasjon?

– Jeg vet om flere. Jeg har fått ganske mange tilbakemeldinger om folk i samme situasjon etter innlegget ble publisert. Ikke nødvendigvis med samme utdannelse, men som sliter med det samme som meg.

– Det er generelt rullestolbrukere med andre utfordringer. Jeg tror ikke disse menneskene vil gjøre det samme som meg å legge ut den type innlegg.

Tryti har kun mottatt positive tilbakemeldinger fra innlegget. Det er han godt fornøyd med.

– Det er vanskelig å brette ut om diagnosen sin og om problemene man har hatt med å få seg jobb.