CV-hull kan bli til CV-gull

Hege Winnem er aktuell med boken «Mellom to jobber» hvor hun skriver om syv steg til en meningsfull jobb. Karriereveilederen har selv erfaring med opphold mellom ulike jobber.

På et tidspunkt var hun borte fra arbeidslivet i åtte måneder på grunn av utbrenthet. I dag bruker hun egne erfaringer og det hun lærte i perioden mellom to jobber for å hjelpe andre i samme situasjon.

Sykdom, nedbemanning og permittering er noe mange av oss opplever i løpet av en lang yrkeskarriere. Likevel er det fremdeles et stort stigma rundt hull i CV-en. Denne tankegangen ønsker Winnem å snu.

– Det er veldig vanlig å snakke seg selv ned når man står mellom to jobber. Det skal ikke lange tiden til før selvtilliten og selvfølelsen daler når man står uten jobb, forklarer hun.

Likevel er tiden mellom to jobber den kompetansen hun ser på som mest verdifull for seg selv i dag.

– Uten den erfaringen hadde jeg ikke vært i så god stand til å sette meg inn i kundens ståsted.

Kjente på utilstrekkeligheten

Foto

Bokomslag til boka Mellom to jobber - 7 steg til en meningsfull jobb. (Foto: Kolofon forlag)

I slutten av 30-årene sa det plutselig stopp for Hege Winnem (50) da hun jobbet som veileder på et Nav-kontor. Etter en sykmelding på to uker, måtte hun på nytt kaste inn handkledet og ble langtidssykemeldt.

For henne handlet utbrentheten om belastinger fra flere områder av livet. Hun kjente på utilstrekkelighet fra alle kanter.

– Jeg var fersk mamma, hadde fødselsdepresjon, jeg hadde en ny jobb, det var vanskelig å få oversikt og jeg gjennomgikk et samlivsbrudd. Jeg trodde jeg kunne leve som før med fulltidsjobb, være sosial og ta deltidsstudier på fritiden samtidig som jeg var nybakt mor.

Lenge hadde hun bitt tennene sammen og stått i det.

– Det er overraskende hvor lenge man kan holde ut kun på pur vilje. Men når kroppen ikke har noe igjen, sier det bare stopp.

Dette er noe hun hører fra mange av de hun jobber med i dag. For henne var det ubalanse mellom energipåfyll og energiforbruk.

– Jeg fikk energi av sønnen min, men jeg tok ikke vare på meg selv. Selv om jeg tror det å være sammen med venner gir påfyll, ble det på et tidspunkt til et energisluk.

Ivareta seg selv

Winnem gikk fra å være en person som innfridde alle andres forventinger – både reelle og innbilte forventninger til å bli bedre på å ivareta seg selv og finne gode kilder til energipåfyll.

I starten trengte hun mye alenetid, hvile og ro. Senere ble naturen, trening, meditasjon og gode samtaler med venner hennes energipåfyllere.

Etter åtte måneder var hun tilbake i en ny jobb. Selv om hun ikke følte seg 100 prosent klar for å returnere til arbeidslivet.

– Jeg tror det er smart å ha noen gode strategier når man returnerer til arbeidslivet. Det hadde ikke jeg. Derfor holdt jeg på å gå på en smell to år senere. Jeg ville ikke sykmeldes igjen, og bestemte meg for å få bedre rutiner på hverdagen min slik at jeg fikk mer påfyll.

Å være ny i jobben er i seg selv krevende. Man skal forholde seg til ny arbeidsgiver, nye arbeidsoppgaver og kollegaer.

– Jeg ble så engasjert i den nye jobben at på et tidspunkt måtte jeg rekke opp hånden og be om hjelp. Da var det fare på ferde igjen. Når engasjementet blir så stort, og man glemmer seg selv oppi det hele, tappes et batteri som har vært utlandet ganske fort igjen.

Selskapet hun jobbet for den gang tok helt av og vokste enormt mye på kort tid. Selv befant hun seg i en mellomlederstilling.

– Det var veldig gøy å være med på den reisen, men veldig krevende. Før jeg tok kontakt med partnerne i selskapet hadde jeg forhørt meg rundt om hvem som kunne avlaste arbeidet mitt. Jeg laget min egen plan før jeg gikk til ledelsen og fortalte dem hvilke oppgaver jeg kunne håndtere og hvilke oppgaver andre kunne ta på seg.

Winnem jobbet strategisk med å få gode rutiner inn i hverdagen, lære seg å si nei og sette grenser. Det å ikke kunne si nei er en profil på veldig mange av de som blir utbrente. De vil veldig mye og er ja-mennesker.

– Vi ser på det som en tillitserklæringen når noen legger en oppgave i fanget vårt og forventer at vi kan løse den. I stedet for alltid å si ja og være på tilbudssiden, burde man trene på å gjøre det motsatte av hva som føles naturlig å gjøre for deg.

Hun anbefaler andre i samme situasjon å si at man trenger rom for å gjøre vurderinger før man sier ja til noe. Ha noen soner i kalenderen som er bare «meg-tid».

– Kalenderen din gjenspeiler prioriteringene dine.

Hjelper andre

Til vanlig hjelper Winnem mennesker som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet. Hvis årsaken er utbrenthet, må hun først vite hva som førte til at vedkommende gikk i grøfta.

– Mye handler om å trene på å gjøre det motsatte av hva man instinktivt ønsker å gjøre. Mange prioriterer kun jobb, familie, barn og verv –ikke seg selv. De får ikke tid til å trene eller gjøre de aktivitetene som gir dem overskudd.

Første steg handlet om å få en oversikt over hva man kan kutte ut. Går det an å stå opp tidligere for å få en bedre start på dagen? Når folk gir seg selv litt mer tid om morgenen – om det handler om å sette seg ned med kaffekoppen for å få litt bedre oversikt over dagen eller det er å ta seg en løpetur, gjøre yoga eller ta seg en gåtur, får de mer energipåfyll.

– Det er med på å styrke selvfølelsen. Mange av kundene mine har fått en usunn selvfølelse fordi de føler at de ikke strekker til eller presterer på jobb. De får ikke anerkjennelse for den ekstra jobben de gjør. Folk burde være obs på den indre dialogen de har med seg selv.

Det er overraskende hvor lenge man kan holde ut kun på pur vilje

Hennes råd handler om å gjøre denne dialogen mer konstruktiv og ta seg selv på fersken i alle de stygge tingene man sier til seg selv. Det er en oppmerksomhetstrening og bevisstgjøring for hvordan man behandler seg selv.

– Man må gjøre også aktive valg hvor man viser at man prioriterer seg selv og setter seg selv først. Det er vanskelig for mange og krever trening. De aller fleste sier at de ikke har tid.

Søker «superkandidat»

De aller fleste som føler seg jobbklare etter å ha vært borte fra arbeidslivet, begynner å se etter jobber i stillingsmarkedet. Det første som møter dem er jobbannonser som etterlyser superkandidater som fremoverlente, sulten, proaktiv, som håndtere mange baller i luften, er energiske og kreative.

– Dette er ikke egenskaper man identifiserer seg med etter at man har vært utbrent. Det viktigste er at man begynner med seg selv og ikke arbeidsmarkedet. Man burde finne ut hva du egentlig er god på, hva du kan og hva du vil. Skriv ned din kjernekompetanse og hvilke ferdigheter du ønsker å bruke i en ny jobb.

I boken beskriver Winnem denne prosessen som det å finne sitt eget gull – egne styrker og kompetanser. Deretter kan man se ut i markedet for å finne ut hva man ønsker å bruke kompetansen sin til.

– Dette er en skattejakt. Mange får seg aha-opplevelser på vegen. Vi bryter kompetansen ned i biter og kategoriserer dem. Man finner ut hva man ønsker å rydde bort og hva er man ferdig med. Noen ønsker et karriereskifte.

Skritt to handler om å finne et jobbprofil. Hvilken stilling ønsker man i hvilken bransjen og hvilken jobbsøkerstrategi skal man bruke for å få den jobben man vil ha.

Er det stillinger på Finn.no, er det få eller er det mange, er det mange søkere, kan man bruke nettverket sitt eller kontakte bedrifter direkte.

– Mange tror at de kun kan søke utlyste stillinger, men sannheten er at det er utrolig mange stillinger som ikke lyses ut offentlig, som blir besatt til enhver tid. Man må bruke nettverket sitt for å få tips om eventuelle jobber som ikke er utlyste.

– Det handler ikke om å be bekjente om en jobb, men om å få råd, tips og innspill som kan hjelpe deg med å lande drømmejobben. Det å skape en dialog kan skape veldig mange muligheter.

Finn ut hvilke bedrifter du er nysgjerrig på og hvor kunne du tenke deg å jobbe. Lag deg en ønskeliste. Deretter starter man å gjøre research.

– Vær nysgjerrig, still spørsmål og fortell nettverket ditt at du på jobbjakt. Spør bekjente om de kjenner noen du burde ta en prat med. Rekruttere kan komme med råd og tips. Her kan man få råd om hva man kan gjøre for å stille enda sterkere.

Slitne lærere

– Er det noen spesielle yrkesgrupper som etter pandemien nå ønsker å skifte karriere?

– Helsearbeiderne har ikke begynt å strømme inn hos meg enda, men lærerne har kommet. Mange helsearbeidere og lærere som har stått i en skvis i to år nå kan fort tenke at de er ferdig med jobben og yrket. De sier at de aldri skal tilbake. Kanskje er det riktig for noen, men ikke for alle.

Winnem mener at når man først skal bytte jobb, må man gjøre det for de riktige årsakene. Handler det om at du ikke er glad i jobben din lenger, eller handler det om at man er totalt utladet og sliten. Kanskje trenger man en god ferie eller å jobbe redusert en periode.

– Det å ta en jobbavgjørelse når man er på en skikkelig dårlig plass i livet, kan være ganske skummelt og dumt. Man kan alltids velge feil og begynne på nytt igjen.

Veldig mange har sittet og klort seg fast til jobbene sine i to år nå på grunn av et usikkert jobbmarked, selv om statistikken viser at rundt 40 prosent av oss har lyst til å bytte jobb.

– Etter pandemien vil man se mange karrierebytter. Jeg oppfordrer folk til å ta en time-out for å finne ut hva man ønsker å gjøre fremover.

Hun mener tiden mellom to jobber kan være veldig verdifull dersom du bruker den godt. Du kan komme til bunns i hva det er du vil akkurat nå og hva du har behov for.

– Mange av de som er permitterte har rett på kurs. Man kan få hjelp til å se på kompetansen sin med nye øyne. Det er ikke alltid så lett å gjøre alene. Fortell et annet menneske om hva du kan og få hjelp til å se hvor kompetansen kan anvendes for å oppdage andre karrieremuligheter.

Hull i CV-en

Winnem sin karrierefilosofi handler om at alle som har vært sykmeldt eller blitt permittert og nedbemannet, har lært noe i tiden mellom to jobber.

– En som har vært syk har kanskje utviklet noen gode strategier for stresshåndtering, skapt seg noen nye, gode rutiner, blitt bedre til å ivareta seg selv, funnet ut hva de virkelig vil – man må vise frem verdien av de hullene.

Det er forskjell på å bli akutt syk og utbrent og det å bli permittert eller nedbemannet. Likevel kan man bruke det CV-hullet for å få et lite kompetanseløft.

– Det er stor forskjell på de som utnytter dette hullet og de som ikke gjør det.

– Hvordan skal man forklare hull i CV-en til potensielle arbeidsgivere?

– Jeg slår et slag for å være ærlig og er opptatt av å ta brodden av stigmaer og myter der ute. Gjennom livet møter vi veggen, går på en smell eller blir permitterte. Det er vanlig, men likevel prøver vi å skjule det.

Flere karriererådgivere anbefaler klientene sine til å sette årstall og ikke måned på CV for å unngå at arbeidsgivere skal se hullene.

– Jeg innrømmer å ha gitt slike råd selv, men slik triksing er med på å opprettholde stigmaet. Man trenger ikke dele alle detaljer, men være åpen og si noe overordnet og hva man har lært om det. Ærlighet varer lengst.

Potensielle arbeidsgivere er veldig opptatt av overgangene mellom to jobber. Har du ikke har historien din på stell, kan man fort bli satt ut av spill i et jobbintervju.

– Sykdom er så mangt, men det er mange måter å formulere ting på. Finn ut hvilken historie du kan stå støtt i. Hvis man kommer til en arbeidsgiver som ikke anerkjenner at du har hatt en tøff tid, tror jeg ikke det er der du har lyst til å jobbe eller at dette er riktig arbeidsgiver for deg.

Aldersdiskriminering

Diskriminering av eldre arbeidstakere er også et problem for seniorer som har mistet jobben, men som ønsker å fortsette i arbeidslivet. Winnem forteller om at det finnes arbeidsgivere ikke kaller inn kandidater til intervju dersom de er født senere enn på 80-90-tallet.

– Jeg har jobbet med folk som har blitt nedbemannet i godt voksen alder og som har vært på samme arbeidsplass i 20-30 år. Mange tenker med en gang at de er for gamle og at det ikke nytter å søke ny jobb. Hvis de ikke blir kalt inn på intervju med en gang, bekreftes denne teorien.

I noen bedrifter og arbeidskulturer blir eldre diskriminert på norske arbeidsplasser. Samtidig er det mange som ønsker seg et aldersmangfold på arbeidsplassen fordi det er mer lønnsomt.

– Jeg har rundet 50 år og nekter å tenke at jeg har blitt for gammel. Mye sitter i hodet når man tror man er for gammel. Du blir automatisk utdatert når du selv tror du er for utgått på dato.

Det er stor forskjell på de som utnytter dette hullet og de som ikke gjør det

Hun har lest søknadstekster hvor kandidatene skriver dette om seg selv: «Selv om jeg har blitt 55 år, er jeg ungdommelig til sinns».

– Få det bort! Du skal vise fram gullet og kompetansen din. En person som har vært i arbeidslivet 30 år har mye mer erfaring enn en 30-åring. Man forstår mer av arbeidslivets mekanismer etter å ha vært der i noen år. Seniorene er stabile, lojale, og de bytter ikke jobb like ofte. De skal ikke nødvendigvis har en springbrettjobb. Mange arbeidsgivere verdsetter det.

Hun anbefaler seniorer som ikke får napp i jobbsøkingen om å bytte strategi og søke jobber på andre måter.

– Man blir bare nedtrykt av å få mange avslag etter hverandre og følelsen av å bli sett på som utdatert forsterker seg. Det handler om å nettverke og kontakte bedrifter direkte. Man har et større nettverk når man har levd noen år.

Det er ikke nødvendigvis i det nære nettverket jobbmulighetene ligger. Det er i det fjerne nettverket. Du kan kjenne noen som kjenner mange.

– Vi skal jobbe lenger enn før og er derfor nødt til å opprettholde kompetansenivået. 50-åringer har mellom 17 og 20 år igjen i arbeidslivet, det er lenge. Det kan være en ide å ta deltidsstudier, kurs og høyere utdanning ved siden av jobb.

Arbeidsgivere har et ansvar for å kompetanseheve sine ansatte og sørge for at bedriften holder seg oppdatert. Men Winnem mener at det er enkeltmenneskets ansvar å passe på at hen er aktuell for morgendagens oppgaver.

– I flere bransjer vil det være mer attraktivt med kompetanse som man hele tiden fyller på toppen, i stedet for de lange grunnutdannelsene fremover.

Skap en stjernehistorie

Når en kandidat først har fått napp og blitt innkalt til jobbintervju, anbefaler karriereveilederen dem om å skape en stjernehistorie. En slik historie inneholder konkrete eksempler på hva du kan, og hva du har gjort og hva du har bidratt til som har ført til et positivt resultat.

Gjennom å fortelle en stjernehistorie viser man egenskaper som kreativitet, er løsningsorientert eller strukturert uten å direkte si at man er det.

– Man må jobbe seg fram til eksempler på hva man har fått til og vise kompetansen sin gjennom historier. Når du forteller en historie, aktiverer du flere sanser hos dem som sitter og hører på deg og du vil framstå mer troverdig.

Målet hennes er å naturliggjøre det å ha hull i CV-en og snu det om til CV-gull ved å vise frem hva man har lært i den perioden man har vært borte fra arbeidslivet.

– Det er utrolig mange som har opphold i arbeidslivet og mange skammer seg for det. Det blir en tilleggsbelastning, selv om det er helt normalt.

Skaff deg en heiagjeng

Hennes siste råd handler om å skaffe seg en heiagjeng når man står mellom to jobber. Selv om det ikke har vært lett å finne seg en heiagjeng midt under en pandemi hvor mange har sittet alene, oppfordrer Winnem folk til å ty til nettverk og grupper på sosiale plattformer.

– Mange har fått mange digitale kontakter i løpet av denne perioden. En heiagjeng trenger ikke å være mer enn en person. Å være utenfor arbeidslivet kan virke skummelt og man er sårbar.

– Det er viktig å omgi seg med gode folk som tror på deg, fordi det er lett å miste troen på en selv. Du burde ha et bevisst forhold til folkene du omgir deg med og hvem du bruker tiden din på. Spør deg selv hvem du blir jeg glad av å være sammen med.

Det er alltid noen man føler seg tappet av å være med. Slike mennesker skal man ikke henge med i den sårbare fasen mellom to jobber.

– Man trenger et klapp på skulderen og noen oppløftende ord. Har man sittet mye alene de siste to årene uten å pleie nettverket sitt, kan man se om man finner noen grupper på nett som har en fellesnevner med deg.