HR-direktør Therese Bjor Rønningen forteller at Diakonhjemmet har vært svært opptatt av den psykososiale støtten til de ansatte.
Privat.
Noen opplever stigma og kollegaer som trekker seg unna
Diakonhjemmet Sykehus snudde seg raskt rundt da koronakrisen inntraff landet og begynte øyeblikkelig å jobbe forebyggende – for sine egne ansattes helse.
Smittevernsteamet var raskt på ballen med å jobbe frem tydelige prosedyrer etterhvert som rådene strømmet inn fra Folkehelseinstituttet. Dette tror HR-direktøren har bidratt til å redusere frykt og angst blant de ansatte.
Informasjonsbehovet var enormt blant de ansatte og ledelsen satte raskt i gang med å opprette informasjonskanaler og støttetiltak.
– Vi rakk nesten ikke å oppdatere informasjonen på intranettet før det var kommet ny informasjon fra myndighetene, sier Bjor Rønningen.
Selv om sykehuset har iverksatt en rekke tiltak for å forebygge helseskader hos sine ansatte, forteller HR-direktøren at noen ansatte likevel har fått merke de psykiske påkjenningene etter at de har kommet tilbake til frontlinjen etter å ha sittet i karantene.
Redusert angst og uro
I midten av mars kom de første smittetilfellene blant ansatte på Diakonhjemmet Sykehus. En intern test-poliklinikk ble opprettet av bedriftshelsetjenesten for å teste ansatte.
I starten ble over 200 ansatte satt i karantene mens de ventet på prøvesvar. Ledelsen så rask at disse trengte en egen oppfølgingsplan.
En ny rådgivningstjeneste kalt koronatelefon ble opprettet hvor bedriftshelsetjenesten hadde ansvar for å ringe opp alle som satt i karantene
– I starten var det mye nytt å forholde seg til. Lederne hadde hendene fulle med å planlegge ny drift av sykehuset. Ledelsen avlastet dem da ved å opprette karantenetelefonen, forklarer Bjor Rønningen.
Da Dagens Perspektiv tar kontakt har Diakonhjemmet 10 ansatte i karantene.
Helsearbeidere står høyt på prioriteringslisten over de som blir testet ved mistanke om smitte.
– En del angst og uro blant ansatte har blitt redusert ved at de har hatt muligheten til å teste seg, sier Bjor Rønningen.
På Diakonhjemmet i Oslo har 394 av de 1800 ansatte sittet i karantene. 13 av disse ansatte har testet positivt for Covid-19 viruset.
Bjor Rønningen forteller at Diakonhjemmet også var opptatt av den psykososiale støtten til de ansatte.
Til vanlig har sykehuset et eget team som har navnet Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken og en Preste- og diakonitjeneste. Dette er støttefunksjoner for pasienter og ansatte.
Behov for å ventilere
Da krisen inntraff mente ledelsen at det også var behov for et psykososialt lavterskeltilbud til ansatte. Ikke bare for de som selv var smittet og som satt i karantene, men også for ansatte som jobbet med Covid-19 smittede pasienter.
Det psykososiale støtteteamet har en telefonlinje som er åpen hele dagen og kvelden. I tillegg tilbyr de gruppetimer for veiledning av ansatte. Tilbudet har vært tilgjengelig før eller etter en vakt begynner slik at det skal være praktisk mulig å delta.
Ledelsen valgte å være proaktive overfor de avdelingene som har stått i mye press under koronakrisen.
– Dette viruset var nytt for oss. Når noe er nytt har man ikke nok kunnskap om smitte, om vi hadde tilstrekkelig med smittevernsutstyr og om noen lettere blir smittet enn andre.
Ledelsen tenkte at ansatte som satt inne med disse bekymringene hadde behov for å ventilere hos noen.
– De trengte hjelp til å sortere tankene sine og håndtere egne reaksjoner. Vi tenkte at opprettelse av et psykososialt støtteteam kunne være et forebyggende tiltak for å redusere fremtidig utbrenthet og sykemelding.
Teamet består av ansatte fra Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken og Preste- og diakonitjenesten.
Føler på utilstrekkeligheten
Bjor Rønningen forteller at noen av de ansatte som satt i karantene i starten utrykte stor uro på dette tidspunktet.
Hvordan har ansatte taklet karantenetiden og det å selv ha blitt utsatt for smitte?
– Det som ofte kjennetegner helsepersonell er at de er pliktoppfyllende.
Det forklarer hun kan slå to veier: Enten har ansatte vært redde for å smitte pasienter når de selv har vært smittet eller så har de kjent på en følelse av utilstrekkelighet over å ikke kunne hjelpe syke personer når de selv har vært i karantene.
Dette har kommet frem i samtaler hvor ansatte har benyttet seg av hjelpetilbudene.
– Enkelte ansatte som er spesielt utsatt for angst og depresjon, har vært ytterligere utsatt i denne perioden.
Rundt 15 ansatte tatt kontakt gjennom den psykososiale støttetelefonen for å få hjelp med psykiske plager. De som opererer karantenetelefonen har selv tatt kontakt med alle som har sittet i karantene.
For å fylle vaktene til ansatte i karantene, rekrutterte Diakonhjemmet inn folk som er utdannet helsearbeidere og sykepleiere, men som i dag ikke er ansatt i det offentlige helsevesenet og som er permitterte fra sine jobber i andre bransjer, som for eksempel private foretak eller flybransjen.
En del studenter har også fått midlertidig lisens. Diakonhjemmet har også hatt en økt grunnbemanning i løpet av koronakrisen.
– Det har vært mange hender på jobb. Dessverre har vi ikke greidd å rekruttere tilstrekkelig mange ekstra inn i spesialavdelingene, og her har ansatte jobbet mye overtid. Vi har prøvd å legge til rette for gode arbeidstidsordninger for disse ansatte slik at de føler at de får noe igjen for slitet.
Stigmatiserte
Noen tillitsvalgte har gitt utrykk for at enkelte ansatte har følt seg stigmatiserte både når de er kommet tilbake på jobb fra karantene og overfor venner og familie.
– Noen opplever seg stigmatiserte, men langt fra alle. Det er en problemstilling som vi har fanget opp og som vi er opptatt av å jobbe med.
En måte diakonhjemmet skal jobbe med denne problemstillingen er å øke kompetansen og kunnskapen på hva man kan gjøre og hva man ikke kan gjøre når det gjelder smittevern.
– Det kan godt tenkes at stigma er et større problem i samfunnet enn det vi tror. I denne sammenhengen handler det i stor grad om kompetansen på smittevern. En lege, en sykepleier og en ufaglært har veldig ulikt kunnskapsgrunnlag når det gjelder smittevern.
Det verste ledere kan gjøre når ansatte returnerer til kontoret etter å ha vært smittet, er ifølge Bjor Rønningen, å isolere dem fra kollegaer og nekte dem å gå i kantinen eller på felles møteplasser.
– Når noen er ferdig med karantene etter å ha vært syke, stiller de likt som alle andre ansatte, sier hun.
Noen ansatte ved Diakonhjemmet erfarte også tidlig et stigma i sosiale settinger – blant venner og familie.
– Mange helsearbeidere følte seg ekstra alene. Samtidig som folk sto og klappet på balkongen, følte nok helsearbeidere at folk ikke så hvor tunge tak det faktisk var på innsiden av sykehuset Flere av våre helsearbeidere kjente på å bære byrden alene og stilte seg samtidig spørsmål om hvor trygt det var å jobbe med smittede mennesker.
Trygge på hjemmekontoret
For de som ikke må være fysisk tilstede på arbeidsplassen, har hjemmekontor vært et alternativ.
Mange av de som jobber med administrativt arbeid har benyttet seg av denne ordningen.
HR-direktøren tror at terskelen for å komme tilbake til kontoret etter å ha sittet lenge hjemme, kan være høy.
– Noen av de som sitter på hjemmekontor kan nok føle at det er ekstra trygt, og vil gjøre det en stund fremover.
