Ansatte jobber mer under korona

En ny undersøkelse fra HR Norge, der 123 HR-ledere som jobber med personalledelse og -oppfølging har svart, viser at medarbeiderne alt i alt har jobbet mer, og ikke mindre, i koronatiden.

• 38 prosent – nesten 4 av 10 – forteller at medarbeiderne jobber mer enn før.

• 3 prosent oppgir at de ansatte har jobbet svært mye mer.

• 52 prosent sier at medarbeiderne jobber like mye som før.

• Bare 7 prosent svarer at de ansatte har jobbet mindre enn før.

• Kun 1 prosent forteller at medarbeiderne har jobbet svært mye mindre.

Korrektiv til Bratten-debatten

Foto

Daglig leder i HR Norge, Even Bolstad. (Foto: HR Norge) 

– Spekter-leder Anne Kari Bratten er etter et intervju i Dagens Næringsliv blitt tatt til inntekt for å ha en mistro til medarbeidere på hjemmekontor. Men det vi leser ut av denne undersøkelsen – og det som er mitt inntrykk når jeg snakker med HR-direktører rundt omkring, er at medarbeiderne står ordentlig på. Dette gjelder også hjemmekontor. Det er et viktig korrektiv til det inntrykket som er skapt, sier Even Bolstad, leder i HR Norge.  

Det vil variere hvor mye hver enkelt medarbeider jobber, men alt i alt er hovedinntrykket til HR Norge at de ansatte jobber mer under korona og at virksomhetene har stor tiltro til medarbeidere på hjemmekontor.

Et annet interessant funn i undersøkelsen, er at hele 85 prosent av de spurte HR-lederne mener at medarbeidernes produktivitet er enten lik eller høyere enn den var før koronakrisen.

Stoler på de ansatte

I mars, da myndighetene stengte Norge, var krisen akutt. Høsten og vinteren blir noe annet, med ulike koronatiltak som «normalsituasjon». Mange virksomheter er ikke tilbake i vanlig drift, vi skal fremdeles holde avstand, det er reiserestriksjoner og den økte bruken av hjemmekontor og fleksible løsninger ser ut til å vedvare – spesielt i de store byene.

– Det er mye som kan endre seg når høstmørket slår inn. Dette har vært en spesiell situasjon, men vi har nå en mulighet til å videreføre det positive fra dugnadsperioden, sier Even Bolstad.

– Og så langt har vi ikke fått noen signaler om at virksomhetene mener at ansatte på hjemmekontor ikke viser seg tilliten verdig.

Han presiserer riktignok at det alltid vil være enkeltpersoner som tar seg til rette og handler illojalt, men mener at dette er unntakene.

– Vi kan ikke på dette området begynne å lage regler for de få. Dét er holdningen rundt om virksomhetene.

Oppgavene er skjevt fordelt

Det positive med at folk jobber mer under korona, er at produktiviteten forhåpentligvis øker, sier Bolstad. Men han ser også noen faresignaler.

Ett av dem er at over halvparten av virksomhetene i undersøkelsen oppgir at det er store variasjoner i hvor mange timer de ulike medarbeiderne jobber. Og variasjonen ser ut til å være størst i offentlig sektor.

– Vi vet ikke hvorfor det skjer, sier Bolstad, men han ser ikke bort fra at det her kan være ledere som lener seg på «Tordenskiolds soldater». Det vil si: de samme personene har en tendens til å gå igjen i mange ulike funksjoner.

Det ser ut til at «Tordenskiolds soldater» har fått mye mer å gjøre.

– Ikke bærekraftig

– Det ser ut til at «Tordenskiolds soldater» har fått mye mer å gjøre. Dette kan skyldes at andre er blitt permittert, uten at arbeidsmengden er redusert. Det kan skyldes at noen organisasjoner har opplevd et vanvittig trykk, på grunn koronarelaterte oppgaver. Men det kan også skyldes at ledere fordeler oppgaver på en annen måte når folk jobber fra hjemmekontor.

Andre mulige forklaringer på skjevfordelingen av arbeid, er mangel på kompetanse, feil tidsbruk og dårlig ledelse.

– Er dette noe HR og ledere bør ta tak i fremover?

– Ja. For ledere kan det å fordele oppgaver til de medarbeiderne de vet leverer på kort sikt fremstå som lurt. Men å la skjevfordeling og «Tordenskiolds soldater» være løsningen, er neppe bærekraftig på sikt. Det kan gå bra i to måneder, men neppe i to år, sier Bolstad.

Sårbare «soldater»

Hos de «soldatene» som strekker strikken og jobber mer, kan faren for utbrenthet øke. Samtidig kan det føre til at andre ikke får utviklingsmuligheter som kan motivere og gjøre at de kan bidra på en bedre måte. Virksomheter som ikke deler oppgaver og kunnskap, er dessuten mer sårbare ved sykdom, og hvis nøkkelpersoner slutter, påpeker Even Bolstad.

Ifølge HR Norge er det også noen virksomheter som balanserer på kanten når det gjelder arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid.

Som en motvekt til dette, opplever imidlertid Bolstad at HR-avdelinger rundt om har vært opptatt av hvordan folk har det på hjemmekontorene sine. Mulige psykiske problemer var ett av de temaene som tidlig ble satt på dagsorden.

Veien videre

Signalene fra HR- ledere som HR Norge er i kontakt med, blant annet gjennom nettverksgrupper, er for øvrig at de ser for seg et mer fleksibelt arbeidsliv og en ny blanding av hjemmekontor og tilstedeværelse på kontoret framover.

Det ligger an til at hjemmekontor vil brukt oftere enn før pandemien. De ser for seg færre fysiske møter, men at de fysiske møtepunktene blir viktigere og mer målrettede.

For å få til denne kombinasjonen til å fungere godt, kreves det fra ledelsen tillit – men også aktivt lederskap, mener HR Norge.

Alt i alt kan økt fleksibilitet i arbeidslivet bli en vinn-vinn-vinn-situasjon, mener Even Bolstad:

– Samfunnet har behov for å løse pressproblemer - eksempelvis i rushtiden. Arbeidstagere ønsker seg mer frihet og økt fleksibilitet. Virksomhetene ønsker seg økt produktivitet, samtidig som de vil gjerne være attraktive arbeidsgivere. Det ligger noen utfordringer i økt fleksibilitet, men – mulighetene er flere.