Kompetanse-kuppet

Lånekasse for voksne, Netflix for etter- og videreutdanning og leterefusjonsordning for kompetanseinvesteringer.

Det mangler ikke på fikse, retoriske grep når Høyre vil endre på kompetansepolitikken. Men forslagene som Mathilde Tybring-Gjedde (H) som nylig fremmet Høyres sentralstyre, kan bli viktige ingredienser i fremtidens system for livslang læring.

• God diagnose. Høyre har lokalisert svakhetene i systemet, men mange kinkige dilemmaer blir ikke løst.

• Riktig å satse på bedriftene. Bedriftene må bli mer interessert i å sende ansatte på kurs og videreutdanning.

• Savner trepartssamarbeid. Erfaringer fra tidligere reformer peker på at det skjer lite dersom ikke partene i arbeidslivet tas med.

• Koordinering er nøkkelen. Hvis utdanningsektoren møter en dårlig koordinert etterspørsel, vil de aldri klare å tilby god opplæring.

Grundig forarbeid

I arbeidet har Tybring-Gjedde gjennomført høringer med 17 ulike aktører innen arbeidsliv og utdanning.

Det skal være to utfordringer som ligger til grunn for de mange tiltakene:

• Laber interesse. Mange deltar for lite i opplæringsaktivetet i arbeidslivet og etter- og videreutdanning.

• Svak grunnopplæring. For mange fullfører ikke videregående opplæring eller oppnår ikke «en stabil tilknytning til arbeidslivet».

Tybring-Gjedde har to løsninger på disse utfordringene.

Å tilby etter- og videreutdanning skal bli like viktig som annen utdanningsvirksomhet, og flere mennesker og virksomheter må ha muligheten til å investere i kompetanse.

Prioriterer utsatte grupper

Det er et omfattende felt hun har ønsker å endre på. Kompetansepolitikken favner det meste av opplæring - nærmest fra vogge til grav.

– Jeg tror behovene er ulike i ulike bransjer, det stiller også krav til løsningene, forteller Tybring-Gjedde.

Hun mener det er viktigst å skape et bedre tilbud for utsatte grupper.

– Vi har noen som lever med stor risiko for å falle utenfor, for eksempel ufaglærte. Her trenger vi helt klart å legge mer penger på bordet, sier hun.

Foto

Leder i Hovedorganisasjonen Akademikerne, Kari Sollien. Foto: Akademikerne.

Leder i Akademikerne, Kari Sollien, støtter henne i prioriteringen.

– For oss er det selvsagt viktig å se på både de utsatte og de høyt utdannende, men det er ingen tvil om at noen grupper er mer utsatt, sier hun.

Akademikerne har spillt inn sine forslag til arbeidet og kjenner igjen en del i det ferdige dokumentet.

– I all hovedsak er dette gode grep, sier Sollien.

Hun løfter frem tiltakene på tilbudssiden, altså de som tilbyr opplæring, som spesielt interessante.

– I dag er det veldig variabelt hva som tilbys av universitets- og høyskolesektoren når det kommer til etter- og videreutdanning, sier hun. – En vridning av insentivene kan snu på dette. 

Hvem skal betale?

Som alltid er det store spørsmålet hvem som skal betale.

I forslaget som har fått navnet «Vi skal lære hele livet» tas det til orde for at kompetansereformen skal bli et spleiselag mellom det offentlige, arbeidstaker og arbeidsgiver.

For å få flere bedrifter til å satse på opplæring foreslås det blant annet en «leterefusjonsordning» for kompetanseinvesteringer. Det vil innebære at fradragsretten for kostnader til opplæring av ansatte utvides.

Basert på praksis i oljebransjen er tanken at selskaper som går med underskudd skal kunne velge mellom å fremføre underskuddet til de er i skatteposisjon - eller få 23 prosent av det utbetalt.

Høyre vil også vurdere å dele lånekassen i to, og innføre en ordning for grupper hvor behovet for videreutdanning er særlig stort (se tekstboks).

Savner dagpengeløsning

Akademikerne fremmet et ønske om å kunne avlegge studiepoeng mens man mottar dagpenger, dette har ikke utvalget tatt med videre.

– Vi ønsket også at et eventuelt skattefradrag for kompetanseinvesteringer skal gjelde for både bedrifter og folk, sier Sollien

 Heller ikke det er det lagt opp til fra Høyre.

Kinkige dilemmaer

–Mye i diagnosen er riktig. Det er bra at det tenkes, samtidig er det flere kinkige dilemmaer på dette området som jeg ikke kan se at blir løst.

Det sier Nifu-direktør Sveinung Skule.

Et av de største dilemmaene er gratisprinisppet som UH-sektoren må etterleve. Så lenge det som er definert som grunnutdanning for noen, kan være videreutdanning for andre, er det vanskelig å ta betalt for kurs som gir studiepoeng.

Foto

Direktør i Nifu, Sveinung Skule. Foto: Nifu.

Skule mener mange av forslagene er gode, men trolig vil ha begrenset effekt så lenge de ikke forankres hos partene i arbeidslivet.

– Trepartsløsninger virker best, det vi vet fra forrige store kompetanseløft, sier han.

Videreutdanning for lærere er et ferskt eksempel. Her får virksomhetene tilskudd, samtidig som etterspørselen blir koordinert - slik at utdanningsinstitusjonene kan tilby større kurs.

Staten finansierer studieplasser og utvikling av tilbud ved universiteter og høgskoler. Effekten er at rekordmange lærere har gjennomført eller tegnet seg for videreutdanning.

I privat sektor er behovene ofte enda mer differensierte, og behovet for koordinering av etterspørselen enda større.

Skule tror derfor en satsing på bransjeprogram hvor partene er deltagere, er det mest lovende i forslaget.

For tiden er det gitt midler til to bransjeprogram innen bransjene helse og omsorg og bygg og industri. Men så lenge disse ikke er evaluert, vet vi lite om effektene.

Et «nytt» forslag som er forsøkt tidligere er å støtte samarbeidsprosjekter for å utvikle videreutdanningskurs.

– Mye var bra med det forrige Kompetanseutviklingsprogrammet. Kritikken det ble utsatt for, var at for mye forble på prosjektstadiet. Da støtten forsvant, greide man ikke å videreføre det, sier Skule.

Han mener også det er riktig tenkt å løfte fagskolene og satse på mer fleksibilitet. Samtidig er han klar på at selv om mange tiltak rettes mot tilbudssiden, er det etterspørselssiden som er viktigst for å heve EVU-aktiviteten.

– Det er avgjørende å få med bedriftene. Uten dem blir det liten effekt på etterspørselen, sier han.

Virke vil ha samarbeid

– Det er positivt at de to største partiene nå løfter kompetanse. Det hadde vært fint om Ap og Høyre hadde pratet sammen og funnet noen felles linjer man kan bli enige om. OECD har også tidligere anbefalt at Norge har en mindre fragmentert tilnærming til kompetansepolitikken. Det er noe å ta med seg videre, sier Virke-sjef Ivar Horneland Kristensen. 

Virke har advart mot at endringene ikke kan komme fort nok.

– Omstillingene som skjer nå vil ramme både de med og de uten formell utdanning. Derfor er det viktig at systemet rigges for at man kan ta flere utdanninger i et langt yrkesliv, sier han.

Foto

Virke-sjef Vidar Horneland Kristensen. Foto: Virke.

– Det å fjerne hindringer for voksnes mulighet til å ta utdanning er positivt, og Lånekassen kan være en medhjelper her. Samtidig er incentivordninger for annen type læring er vel så viktig som å bare styrke det formelle utdanningssystemet.

Bransjeprogrammene er han positiv til.

– Virke har foreslått et bransjeprogram for handel, som vi har forventninger til at kommer raskt på plass.

Høyre "kuppet" saken

Høyre valgte å legge fremtiltakene sine for eget sentralstyre med grundig forhåndsomtale i VG bare to uker før regjeringens ekspertutvalg for etter- og videreutdanning etter planen skal presentere sin sluttrapport. 

Hvorfor ikke bare vente på utvalget? 

– Det er viktig at vi er med på å utvikle politikk kontinuerlig. Vi har jobbet med dette lenge nå og gleder oss til å lese rapporten fra utvalget når den kommer. Jeg er spent på hva vi er enige om - og om det er mange nye ting som jeg kan ta til meg, sier Mathilde Tybring-Gjedde.