Arbeidsinkluderingsbedriftene mener de er langt fra overflødige. 

Foto

Ine Schwebs

Arbeidsinkludering

– Vi må spille på lag med arbeidsgiverne

Publisert: 16. november 2018 kl 12.22
Oppdatert: 16. november 2018 kl 12.39

Arbeidsinkluderingsbedriftene har nå Nav som oppdragsgiver, samarbeidspartner og konkurrent, men direktør for Arbeid og inkludering NHO service og handel, Kenneth Stien, er ikke bekymret.

– Jeg er ikke bekymret for fremtiden selvom vi har mye å gjøre, sa han da han innledet på Velferdkonferansen 2018.

Velferd har tidligere skrevet om anbud på Nav-tiltak og den økte vekten på arbeidstrening i ordinært arbeidsliv. Nav ønsker også å gjøre mer arbeidsrettet oppfølging selv, noe som setter bransjen under press. 

Dette har reist spørsmål ved arbeidsinkluderingsbedriftenes relevans, og om de er blitt et overflødig mellomledd.

Det er det ikke, mener Stien, som svarer med å heve ambisjonsnivået:

– I fjor fikk vi 9000 i jobb og 2000 i ulike utdanningsløp. Prognosen for i år er 10.000. Både vi og Nav behøves når vi skal inkludere enda flere, sa Stien.

Rollen endres

Saken fortsetter under annonsen

Videre la Stien vekt på at det fremover blir viktig for arbeidsinkluderingsbedriftene å ivareta arbeidsgivere, så vel som de som skal ut i jobb.

– Vi skal bry oss om arbeidsgiverne, ikke bare arbeidstakere. Treningen skjer sammen med arbeidsgiverne. Vi må spille på lag med arbeidsgiverne som har et reellt arbeidskraftsbehov, sa Stien.

Stien får støtte fra Jan Mario Martone, key account manager i Spir Oslo, som er en av arbeidsinkluderingsbedriftene som har fått mange arbeidssøkere ut i ordinært arbeid gjennom NHO-satsningen Ringer i vannet.

Foto

BRO TIL ARBEIDSLIVET: Arbeidsinkluderingsbedriftene må være nettverket som kan hjelpe folk tilbake i ordinært arbeidsliv, mener Jan Mario Martone i Spir Oslo. (Foto: Ine Schwebs)

– Det handler om å finne de rette bedriftene, de som ønsker å inkludere de menneskene med hull i CVen, sa han i sitt innlegg.

Det manglende nettverket

Både Nav og arbeidsinkluderingsbedrifter må fungere som det nettverket og broen til arbeidslivet man ikke har når man har stått utenfor i flere år, understrekte Martone.

Saken fortsetter under annonsen

– Vi kjenner arbeidsgiverne og vet hva de leter etter. Metodikken er viktig og handler om relasjoner, relasjoner, relasjoner. Vi må gjøre jobbmatchen. Når man samarbeider med bedrifter på denne måten så blir man kjent med dem og vet hva de trenger.

Martone påpekte også at folk som har stått utenfor arbeidslivet som regel er eksepsjonelt lojale arbeidstakere. 

– Ansetter du folk som har vært ute av arbeidslivet, får du utrolig lojale arbeidstakere og medarbeidere er min opplevelse, de ønsker oppriktig å få erfaring. 

– Livsviktig

En som har fått kjenne forskjellen mellom å stå utenfor og innenfor i arbeidslivet på kroppen, er Vibeke Klykken. 

Klykken kom til Spir i 2015, etter å ha vært på trygdeytelser på grunn av den kroniske sykdommen Menières. 

– Det var livsviktig for meg for jeg kunne aldri vært lykkelig med å være hjemme 100 prosent og se på Doktor Phil, sa Klykken til et publikum som trakk på smilebåndene. 

Saken fortsetter under annonsen

Foto

LIVSVIKTIG: – Jeg hadde aldri blitt lykkelig om jeg skulle vært hjemme hundre prosent, sa Vibeke Klykken som fikk hjelp til å komme tilbake til arbeidslivet via Spir Oslo.

For henne ble arbeidsinkluderingsbedriften Spir Oslo løsningen på å komme ut av Nav-systemet.

– Det var rett folk på rett plass for å ta tak i meg og si at jeg var bra nok og fortelle meg at dette skal vi finne ut av.