En Bussjåfør og enda en bussjåfør: Bjørn Widar Strand og Kanwal Akram er to av dem som sørger for at 55.000 passasjerer hver dag kommer seg dit de skal med 31-bussen.
kpr
Oslos travleste reiserute
31-bussen. Oslos lengste og mest hektiske bussrute. Ingen andre busser frakter så mange mennesker til og fra gleder, strev og møter med andre.
57 stasjoner, 55.000 passasjerer om dagen. Totalt 383 avganger – hver dag.
Fra Bærums-forstaden Snarøya i vest, til Grorud – hjertet i Oslo øst.
31-bussen frakter hovedstaden gjennom hovedstadens hovedsteder.
Vi har møtt to av sjåførene som sørger for at folk komme fram til sine respektive destinasjoner – det være seg til jobben, hjem, til legen, til skolen eller på kurs.
Når sjåførene har tatt turen fra Grorud til Snarøya, skal det ha tatt 59 minutter når det er lite trafikk eller 65 minutter hvis det er normal trafikk. Det tar nesten alltid lenger tid.
På Snarøya skal sjåføren vente i 8 minutter før hun eller han starter på turen tilbake til Grorud.
– I rushtiden ender det som regel med at vi bare snur i rundkjøringa på direkten og kjører tilbake umiddelbart, sier Kanwal Akram. Hun har jobbet som bussjåfør i 1,5 år.
Etter å ha tatt busslappen i januar 2017, fikk hun jobb i Nobima i februar samme år. Så hadde hun 14 dagers opplæring, før hun ble satt bak rattet på 31-bussen. Det er den lengste og mest hektiske ruta i Oslo.
– Det koker hele veien, sier Akram.
En Bussjåfør: Kanwal Akram har jobber som bussjåfør i 1,5 år. Etter å ha tatt busslappen, i januar 2017, fikk hun jobb i Nobima i februar samme år.
Noe er forandret
– IKT-gjengen kommer gjerne på Lysaker. De har tatt tog eller annen kommunikasjon dit, og drar videre ut på Fornebulandet med 31-bussen, forteller Bjørn Widar Strand. Den erfarne sjåføren fra Averøya på Nordmøre har jobbet tre år i Nobima. Men han har vært bussjåfør og tungtransportsjåfør i Oslo i over 20 år. Ifølge Strand har ikke jobben som bussjåfør forandret seg så mye på 20 år.
– Nei, egentlig ikke. Det er det samme morrarushet, det samme ettermiddagsrushet og om det ikke er ikke de samme, så er det like mange høl i bakken.
Han tenker seg om.
Jo, det er noe som er forandret:
– Konkurransen er blitt tøffere. Anbudene strammere. Og sjåførenes lønn, hviletid og arbeidskapasitet er et konkurransefortrinn. Det har han merket.
– Dessuten er det rush nesten hele dagen. Det var det ikke for 20 år siden.
Og da er bussen ofte forsinka. Nesten alltid. Men til gjengjeld går jo bussene oftere i dag.
Konkurransen er blitt tøffere. Anbudene strammere
En ting som heller ikke er blitt bedre med årene er hvile- og særlig toalettfasilitetene til sjåførene.
– Vi har skandaløst dårlige toalettforhold, sier Bjørn Widar Strand.
— Særlig på Fornebu, sier Kanwal Akram.
– Alle vet det, men Bærum skylder på Ruter, som skylder på Oslo som skylder på Akershus …
– De vil gjerne satse på kollektivtransport, men sjåførene er det visst ikke så nøye med. Det er skandaløst, gjentar Strand.
Les mer om 31-bussen
- Lille store Oslo by – bli med på reise fra Snarøya til Grorud
- Oslo sett innenfra – se alle bildene kunstner Tor Einstabland tok på 31-bussen
Utfordrende og artig
En Bussjåfør: Bjørn Widar Strand er opprinnelig fra Averøya på Nordmøre. Han har jobbet tre år i Nobima. Men vært bussjåfør og tungtransportsjåfør i Oslo i over 20 år.
31-bussen er den lengste og tyngste ruta å kjøre. Men den er også spennende, artig og utfordrende. En fin rute å ha, sier Bjørn Widar Strand.
– Den er morsommere enn for eksempel 21-bussen, som er kort, hektisk og går fram og tilbake fra Helsfyr til Tjuvholmen ved Aker brygge i ett sett. Med 21-bussen må du igjennom ruta 6-7 ganger i løpet av en arbeidsdag. På 31-bussen er det kun 2-3 ganger. Det liker jeg mye bedre. På 31-bussen får du med deg det meste av ulike typer mennesker, sier han.
Kanwal Akram forteller om en fast gruppe gjerne litt eldre mennesker som kommer om bord på Jernbanetorget søndag formiddag. De tar bussen til Frogner kirke og gudstjenesten der.
Mange ambassadefolk er også et noenlunde fast innslag fra Jernbanetorget til Tune eller Olaf Kyrres plass i Bygdøy Alle.
– Ofte får jeg spørsmål om hvor de ulike landene har sin ambassade. Det er ikke alle jeg har oversikt over, smiler Akram.
Nobima
Nobima satser elektrisk. Fra 2019 skal 20 slike el-busser settes inn på linje 31. I dag går to av dem i rute mellom Snarøya og Grorud.
Nobina er såkalt er operatør på bussrute 31. Selskapet kjører altså bussene for Ruter. Nobina er Nordens største operatør innen kollektivtrafikk. Gjennom sine kontrakter med offentlige kollektivselskap i Norge, Sverige, Danmark og Finland, frakter Nobima daglig over én million mennesker på sine busser.
«I minus» ved Jernbanetorget
Det er Jernbanetorget som er den stasjonen der flest går av og flest kommer på. Mer enn 3700 passasjerer går hver eneste dag av 31-bussen her. Og nesten like mange hopper på.
– På Jernbanetorget tømmes gjerne hele bussen. Og fylles opp igjen med nye folk, sier Kanwal Akram.
Ved Jernbanetorget går ruta nesten alltid «i minus», som de sier. Det vil si at derfra og ut er de forsinka.
Også på Carl Berners plass går mange av. Dette er en hektisk rute, med mange knutepunkt.
– Mange kjører fra Grorud til Rosenhoff. Tror det er noe voksenopplæring der, eller noe, sier Akram. – Mange av de som kommer på fra Grorud prøver å snakke norsk med meg. Det er tydelig at de ikke har vært i landet så lenge. Det er hyggelig.
Kanwal Akram har rett. Rosenhoff VO (voksenopplæring) er landets største voksenopplæringssenter. Her er rundt 3000 elever innom i løpet av et år, svært mange av dem er innvandrere og flyktninger. Ja, Oslo Rosenhoff VO er faktisk verdens største senter for norskopplæring.
Jeg har faktisk lært å kjøre buss av han der!
Brugata
– Brugata er hektisk. Der må man være obs, sier Bjørn Widar Strand. – Jernbanetorget er også hektisk, men der er det litt mer ordna forhold, i Brugata er det så mye som skjer.
Busser, fotgjengere – og tiggere … En av de mer kjente har krykker og sitter helst i fotgjengerfeltet med pappkoppen sin. Gjerne så langt uti veien som mulig.
I Brugata går det mange trikker også. Og forholdet til trikken … – «it's complicated» for en bussjåfør.
– Trikken har førsteretten. Og den holder de på, sier Akram, og legger til: – Noen ganger er de snille og slipper oss foran. Men det er sjelden.
– Jeg har gitt opp å irritere meg, sier Bjørn Widar Strand.
Andre trøblete steder for sjåførene er de høye kantene på stasjonene Rosenhoff og Carl Berner. Der kjører bussen i samme trase og har samme stoppested som trikken. Dermed kan dørene slå inn i den høye kanten på stasjonen om sjåførene ikke er skjerpa.
– Svingen ved Tonsenhagen er krevende. Den gruer jeg meg litt til, sier Kanwal Akram. Veien er trang, og du ser ikke rundt svingen. Møter du en annen buss der, er det så vidt du har klaring.
Hun forteller at de eldre sjåførene nok ikke er like stressa i møte med storby-Oslo.
Kollega Sand mener hun klarer seg veldig bra. Og han burde vite. Han er «en av de eldre gutta» og driver ofte opplæring av ferske sjåfører.
– Jeg har faktisk lært å kjøre buss av han der! sier Akram og peker på Bjørn Widar Strand.
Ruter
Busspark fra 1925. Snarøya-bussen er med. (Ruter)
Ruter er et felles administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Ruter planlegger, samordner, bestiller og markedsfører kollektivtrafikken i de to fylkene. 2017 ble det foretatt 371 millioner kollektivreiser i Oslo og Akershus. Faktisk står Ruter i dag for over halvparten av landets kollektivtransport. Det offentlige selskapet eier imidlertid ingen transportmidler selv. All transport utføres av ulike operatørselskap som kjører på kontrakt for Ruter. Ruter As er eid av Oslo kommune (60 %) og Akershus fylkeskommune (40 %).
