Medarbeidere i statseide aksjeselskap, som Equinor - her fra kontoret på Fornebu, opplever i større grad enn øvrige arbeidstakere at arbeidslivet beveger seg i en autoritær retning.
Tor Erik Schrøder / NTB scanpix
Ledelsen mest autoritær i statseide selskaper
At norsk arbeidsliv blir stadig mer toppstyrt har vært slått fast i flere utgaver av Medbestemmelsesbarometeret.
Men i en ny analyse utført av professor Eivind Falkum ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og OsloMet, går det frem at andelen ansatte som opplever en slik endring på sin arbeidsplass er betydelig høyere i de statlige aksjeselskapene.
Dette er aksjeselskaper hvor staten har en betydelig eierandel, og gjerne over 50 prosent. Forsker I Eivind Falkum ved AFI. (Foto: OsloMet)
Equinor, Statkraft og Telenor er de største. Men man finner også selskaper som Kongsberg Gruppen, Mesta, Flytoget, Enova og Nammo på en slik liste. Dessuten har staten fortsatt store eierposter i DNB og Yara.
Nå viser det seg at det er store endringer på gang hos flere av disse.
Mens 42 prosent av alle de som svarte på undersøkelsen i 2017 mente at norsk arbeidsliv utvikler seg i en mer autoritær retning, viser den nye analysen at hele 57 prosent mener dette i statsaksjeselskapene.
– Jeg må innrømme at jeg har sovet i timen. Jeg så ikke dette og stilte heller ikke spørsmål ved det, sier Falkum.
Lav medbestemmelse
Helt ferske tall fra Medbestemmelsesbarometeret 2018 viser at andelen som sier de har en svært høy eller høy innflytelse på organiseringen av arbeidet er aller lavest i staten.
Mens 58 prosent svarer bekreftende i privat sektor, er det kun 40 prosent som gjør det samme i staten.
Samtidig viser barometeret at de fleste mener det er «ordna forhold» på arbeidsplassen i det offentlige. Kollektiv lønnsdannelse, tariffavtale, fagforening og organiserte ansatte er en del av de fleste offentlige arbeidsplasser.
Likevel sitter de altså med en følelse av å bli utestengt fra viktige avgjørelser om egen arbeidsplass.
Falkum forteller at arbeidsgiversiden ble rasende første gang han la frem tall som dokumenterte folks opplevelse av at arbeidslivet gikk i autoritær retning.
– De mente det måtte være feil, sier han.
Oppvåkning
Han tror det foregår en oppvåkning rundt omkring på arbeidsplassene og blant forskerne for tiden.
– Spørsmålet er hva vi kan gjøre med det, spør han retorisk.
Falkum har også et svar klart.
Slik han ser det bør man forsøke å styre unna flere av de utenlandske ledelsesteoriene som det undervises i på flere av handelshøyskolene.
– Dette er ofte basert på prinsipper som ikke fungerer så godt i den norske modellen, sier han.
Individ og kollektiv
Arbeidsgiveren i staten foreslo under årets lønnsforhandlinger at det avtalefestede tarifftillegget i sin helhet skulle avsettes til lokale forhandlinger.
De fikk ikke gjennomslag, men Falkum mener at utspillet i seg selv er en del av en prosess som drar samfunnet og arbeidslivet i en mer individuell retning - på bekostning av kollektivet.
På OsloMet har de utviklet et eget kurs for ledelse i det norske arbeidslivet - delvis for å veie opp for det de anser som et sterkt press fra USA og Storbritannia på ledelsesfaget.
Falkum forteller at han har snakket med flere ledere i norsk industri som for eksempel har begynt å tenke over konsulentbruken sin.
– Når de nå føler at de ikke alltid får de beste svarene av konsulenter, er det flere som lurer på om de kan bruke tillitsvalgte i stedet, sier han og peker på at dette er krefter som drar i retning av bedriftsdemokrati.
