Lav lønnsvekst og store lønnsforskjeller mellom kjønnene preger dagens globale arbeidsmarked.
Photo by WANG ZHAO / AFP
Laveste lønnsvekst siden finanskrisen
Den globale lønnsveksten i 2017 var på sitt laveste nivå siden 2008, langt under nivåene før den globale finanskrisen, ifølge «Global Wage Report 2018/19» fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).
ILO-rapporten viser at den globale lønnsveksten i 136 land. Ifølge ILO var den globale reallønnsveksten kun på 1,8 prosent i fjor, sammenlignet med 2,4 prosent i 2016.
– Det er underlig at vi i høyinntektsøkonomier ser en svak lønnsvekst samtidig som BNP vokser og arbeidsledigheten synker, sier ILOs generaldirektør Guy Ryder som en kommentar til rapporten.
Rike land med lav lønnsvekst
Blant de såkalte G20-landene var lønnsveksten for de mest utviklede økonomiene kun 0,4 prosent i 2017, sammenlignet med 0,9 året før. Blant de G20-landene som kategoriseres som voksende og utviklende var lønnsveksten 4,3 prosent i 2017, sammenlignet med 4,9 i 2016, skriver FN-sambandet.
Selv om den gjennomsnittlige reallønnen nesten har triplet seg de siste 20 årene i de voksende og utviklende G20-landene, er det høy ulikhet innad i mange lav- og mellominntektsland, der lønnen ofte ikke dekker arbeiderne og deres familiers behov.
ILO-sjef Guy Ryder oppfordrer landene, sammen med partene i arbeidslivet, å utforske måter å oppnå en sosial og økonomisk bærekraftig lønnsvekst på.
Noen fakta fra ILO-rapporten om lønnsvekst
- I 2017 var det lavest reallønnsvekst globalt siden 2008.
- Selv om økonomien i høyinntektsland viser sterk vekst og arbeidsledigheten er på vei ned, så er lønnsveksten lavere enn på mange år.
- Den sterkeste lønnsveksten finner man i lav- og middelsinntektsland – men forskjellene er svært store både mellom land og mellom regioner.
- Lønnsveksten er mye lavere enn produktivitetsveksten i høyinntektsland.
- De største lønnsulikhetene finner man i lavinntektsland.
- Lønnsgapet mellom menn og kvinner globalt er på 20 prosent i kvinnenes disfavør.
Uakseptabelt høyt lønnsgap mellom kjønnene
ILO-rapporten viser at kvinner fortsetter å tjene rundt 20 prosent mindre enn menn på verdensbasis.
– Lønnsgapet mellom kjønnene uttrykker en av de største sosiale urettferdighetene i dag, hevder ILOs generaldirektør, Guy Ryder.
Rapporten viser at i høyinntektsland er det størst inntektsgap mellom kjønnene blant dem med høyest lønn, mens i lav- og mellominntektsland er det størst inntektsgap mellom kjønnene blant lavere betalte arbeidere.
Utdanningsnivå kan ikke forklare det høye lønnsgapet mellom kjønnene
– I mange land har kvinner høyere utdannelse enn menn samtidig som de tjener mindre, selv om de har samme yrke, sier Rosalia Vazquez-Alvarez, som er en av forfatterne bak Global Wage-rapporten.
Vazquez-Alvarez påpeker også at lønnen til både kvinner og menn som regel er lavere i kvinnedominerte yrker.
Morsrolle forklarer ikke alt
En annen årsak til det store lønnsgapet mellom kjønnene er knyttet til kvinners rolle som mødre. ILO-rapporten viser at mødre som regel har lavere lønn sammenlignet med kvinner uten barn. Dette kan skyldes en rekke faktorer, slik som redusert arbeidstid, at mødre oftere er ansatt i mer familievennlige jobber med lavere lønn, eller at forfremmelser påvirkes av om den kvinnelige ansatte har barn.
Men allerede før kvinner blir mødre er det et gap i inntekt mellom kjønnene, ifølge rapporten, noe som tyder på at diskriminering i arbeidslivet må bekjempes i en tidlig fase.
