Dette koster et dårlig arbeidsmiljø

Norge er i arbeidsmiljøtoppen i verden. 9 av 10 arbeidstakere oppga i Levekårsundersøkelsen at de var tilfreds med jobben. Men arbeidsmiljø handler om mer enn tilfredshet, og selv om Norge stort sett kan skilte med gode forhold, finnes det en rekke tilfeller av «ikke-optimalt arbeidsmiljø», ifølge en helt fersk rapport fra Oslo Economics, som ble lagt fram i dag på et seminar om forebyggende arbeidsmiljø i regi Arbeids- og sosialdepartementet.

Og de suboptimale arbeidsmiljøene koster virksomhetene og samfunnet dyrt.

Ifølge rapporten har utviklingen i arbeidsmiljø dessuten vært relativt stabil over lengre tid, med få forbedringer. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie tror det er på tide å tenke nytt.

– Utviklingen har vært stabil, og det er kanskje positivt når man tenker på den omstillingen næringslivet har vært gjennom. Men svaret er nok at det har blitt gjort for lite fra alle kanter, sier hun til Dagens Perspektiv.

– Arbeidsmiljø har nok vært litt undervurdert. Vi har prioritert tiltak som er hyggelige, men som ikke har hatt noen reell effekt på arbeidsmiljøet. Verdien av et godt arbeidsmiljø er så stor at man har nødt til å sette dette høyere på dagsordenen både i virksomhetene og hos myndighetene.

Taper 25.000 leveår i året

Med et ikke-optimalt arbeidsmiljø menes forhold som forhindrer arbeidstakerne i å produsere det de ellers kunne ha gjort eller som utsetter arbeidstakerne for noe uønsket, som skader eller lidelser.

Slike sub-optimale arbeidsforhold medfører store kostnadsmessige ringvirkninger. I den nye rapporten, som er bestilt av Arbeids- og sosialdepartementet, har Oslo Economics regnet ut akkurat hva dårlige arbeidsforhold koster virksomhetene og samfunnet i helsetap, produksjonstap og behandlingskostnader.

Med helsetap menes dødelige og alvorlige helseskader som følge av arbeidet, og hvor mange leveår som går tapt på grunn av disse skadene eller dødsfallene. Oslo Economics anslår at det per år går tapt 1.708 leveår i arbeidsskadedødsfall, noe som tilsvarer 2,1 milliarder kroner i året.

Det største tapet kommer imidlertid fra tapt livskvalitet på grunn av arbeidsskader. Her er det beste estimatet at vi taper 22.484 leveår som følge av dårlige arbeidsforhold, noe som tilsvarer 27,8 milliarder i året. Plusser man på helsetapet for psykiske lidelser kommer man til et totalt tap på 41,2 milliarder kroner i året.

Saken fortsetter under figuren

Vi jobber oss syke

Et dårlig arbeidsmiljø kan både føre til sykefravær og uføretrygd. Basert på tall fra SINTEF og NAV har Oslo Economics kommet fram til en totalkostnad i året på 12,9 milliarder kroner på grunn av sykefravær og uføretrygd, samt den reduserte produksjonen som følger. Dette inkluderer blant annet utgifter til vikarer, økt belastning på de ansatte som sitter igjen med økt arbeidsmengde og dårligere kvalitet på produktene.

Men også de som ikke går ut av jobben blir rammet av et arbeidsmiljø som ikke er godt nok. Vi blir mindre produktive på jobb hvis forholdene er dårlige. Hva koster det?

Hvis man antar at en ansatt blir en halv prosent mer produktiv hvis arbeidsmiljøet hadde vært optimalt, finner Oslo Economics et totalt produktivitetstap på 16,2 milliarder kroner, som er deres beste anslag. Men til og med hvis man antar at et perfekt arbeidsmiljø gjør ansatte bare 0,1 prosent mer produktive, går bedriftene glipp av hele 3,2 milliarder i tapt produksjon.

IA-avtalen skal reforhandles

På toppen av det hele kommer økte helsetjenestekostnader på 400.000 kroner, og andre samfunnskostnader, som for eksempel kostnader ved å finansiere helseutfordringene gjennom skatt, tapt produksjon som følge av legebesøk og sykefravær for pårørende, som kommer på totalt 2,8 milliarder kroner.

Summerer man opp finner man at norske virksomheter taper omtrent 30 milliarder kroner i året på slett arbeidsmiljø.

For samfunnet som helhet ender kostnadene på 75 milliarder kroner per år.

Oslo Economics konkluderer derfor med at det ligger et stort potensiale for forebyggende arbeidsmiljøarbeid, noe som kan føre til enorme besparelser både for bedriftene og for samfunnet for øvrig.

– IA-avtalen må endres

Hauglie tror at man skal være forsiktig med å jakte på et «optimalt» arbeidsmiljø med to strek under. Det er store variasjoner mellom både ansatte, bedrifter og bransjer, og variasjonene vil også utvikle seg over tid.

– Det som imidlertid er helt sikkert er at vi kan få til et mer optimalt arbeidsliv enn i dag. Denne rapporten viser at vi har et stort, uforløst potensial, sier statsråden.

– Hvilke politiske tiltak kan settes inn for å bedre denne tilstanden?

– Vi har blant annet satt ned et sysselsettingsutvalg, hvor de første anbefalingene kommer i januar, og i fjor satte jeg ned et ekspertutvalg som skulle se på bedriftshelsetjenesten. Det aller viktigste nå er at vi ser på den kunnskapen vi har, og ser på hva som faktisk gir effekt.

Ett av de tiltakene som kan sies å ikke hatt effekt, er avtalen om inkluderende arbeidsliv – IA-avtalen, og denne er ikke statsråden nådig.

– IA-avtalen skal reforhandles. Der har jeg har vært tydelig overfor partene. Skal vi ha den, så må vi endre den, for den gir ikke de resultatene vi ønsker og trenger. IA-arbeidet har pågått i 17 år, men det begynner å bli tydelig at vi trenger målrettet innsats og tiltak som er mer spesifikke for hver enkelt bransje eller bedrift enn det denne avtalen er.

Har alle forutsetninger

Direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, tror Norge har alle forutsetninger for å ta tak i arbeidsmiljøutfordringene.

– Norge har en fordel her, for vi er gode på partssamarbeid, sa hun.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen tror nøkkelen ligger i å gå «back to basics»:

– Vi må tilbake til det grunnleggende, og gi ny oppmerksomhet til både organiseringen og ledelsen av arbeidsmiljøarbeidet, kommenterte han.