Arbeidsmarkedet upåvirket av utskjelt lovendring

– Vi har lett med lys, lykter og lupe, men vi har altså ikke funnet noen betydelige endringer, sier forskningskoordinator Kristine Nergaard ved Fafo.

I 2015 endret regjeringen arbeidsmiljøloven, med støtte fra KrF og Venstre, slik at arbeidsgivere kunne ansette arbeidstakere midlertidig i inntil tolv måneder uten spesiell begrunnelse.

Bestemmelsen skapte rabalder i det organiserte arbeidslivet og politikken.

– Det eneste midlertidige ved den nye arbeidsmiljøloven er loven selv, uttalte Ap-leder Jonas Gahr Støre til Dagens Perspektiv i 2016.

Og året etter at lovendringen ble vedtatt, viste midlertidighetstallene riktignok et oppsving.

– Da tenkte vi at samfunnsviterne kanskje virkelig skulle få noe å bite tenna i. Men så gikk tallene ned igjen. Midlertidigheten ligger stabilt rundt åtte prosent, noe som er ganske lavt i en internasjonal sammenheng, sier Nergaard.

I sin sluttrapport om tilknytningsformer i arbeidslivet, som ble presentert onsdag, gjøres både venstresidens spådommer om kollaps i systemet med faste ansettelser som hovedregel og høyresidens lovnader om at såkalt «svake grupper» enklere skal få arbeid, til skamme.

Faktisk viser tallene Fafo har hentet, som strekker seg til og med 2017, at andelen midlertidige stillinger har vært stabil i over 10 år.

– Det er få tegn på at bransjer endrer sin bruk av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Begrunnelsene for ansettelser endrer seg heller ikke, og overgangen fra midlertidige stillinger til fast arbeid og arbeidsledighet er stabil, sier Nergaard.

– Når det er sagt; med litt kreativitet så var det ikke vanskelig å ansette midlertidig før 2015 heller, for å være ærlig.

Nergaard mener likevel at det kan «ta litt tid» før paragrafen setter seg, og at man likevel kan komme til å se en effekt i årene som kommer.

Arbeids- og sosialdepartementet lyser derfor ut et nytt prosjekt, som skal fortsette å følge med på utviklingen, bekrefter statsråd Anniken Hauglie.

– Må endre for å henge med

– Som sagt er dette en ny og lite brukt lovendring, sier Trude Tinnlund i LO.

– Men det har ikke gjort det lettere for grupper som sliter med å få jobb, å komme i jobb, slik «reklamen» tilsa. Vi frykter fortsatt at lovendringen skal få større konsekvenser. I 2018 brukes denne bestemmelsen oftere, påstår hun.

Tinnlund begrunner påstanden med signaler fra LO-medlemmene.

Men nylig la SSB frem nye tall om midlertidighet i sin arbeidskraftundersøkelse. I tredje kvartal, som vanligvis er perioden i løpet av året med høyest midlertidighet, var andelen midlertidig ansatte ni prosent. Det er det laveste nivået siden 2015 i denne perioden.

Så langt i år er snittet 8,4 prosent, i tråd med trenden det seneste tiåret og det samme som i fjor.

At det så langt ikke kan påvises noen endring, tillegger Tinnlund det organiserte arbeidslivet og venstresiden i politikken.

– Det er flere forhold tilsier at det ikke har skjedd en endring. Først og fremst er klubbene rundt om på arbeidsplassene er sterke, og sikrer faste stillinger. Politisk er det også satt inn tiltak mot uønsket deltid, for eksempel i Oslo kommune, som er landets største arbeidsgiver.

Oslo er for tiden styrt av Ap, SV og MDG.

Virke, hovedorganisasjonen for handelen, ser annerledes på det.

– Jeg skulle ønske det hadde blitt flere midlertidige ansettelser, sier avtroppende direktør for politikk og forhandlinger, Inger Lise Blyverket.

Hun mener det er interessant at det ble så harde ord og demonstrasjoner da endringene ble gjort, når det fasiten er at det skjer såpass små endringer.

– Det er ikke en springbrettparagraf, men en mulighet for virksomheter som ønsker å satse i nye markeder der arbeidskraftbehovet er reelt usikkert, sier Blyverket.

– Skal vi holde tritt med utviklingen, må vi endre. Vi bør være bekymret for at den ikke brukes mer enn nå, mener hun.