– Midlertidighet funker ikke for svake grupper

Økt bruk av midlertidige stillinger vil spesielt hjelpe sårbare grupper, som unge med lav utdanning som ønsker å tre inn i arbeidsmarkedet, ifølge regjeringen Solberg. Derfor åpnet de for flere slike ansettelser i en lovendring sommeren 2015.

Det er imidlertid ikke tilfelle, ifølge en artikkel publisert i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet.

«Denne studien tyder ikke på at det hjelper i særlig grad, og at slike grupper har klart lavere overgangsrater fra midlertidige stillinger til stabil sysselsetting enn andre grupper,» heter det i artikkelen, som er skrevet av Fafo-forskerne Jørgen Svalund og Roy A. Nielsen.

• MAGNE LERØ: Behold målrettet midlertidighet

Artikkelen viser blant annet til to rapporter, publisert i vår og sommer, fra nettopp Fafo. De påpeker at lovendringen fra 2015 i liten grad benyttes og dermed ikke har ønsket effekt.

Svalund og Nielsen fant blant annet at unge, hvor de antok at arbeidsmarkedsintegrering var høyest, ikke drar nytte av midlertidige ansettelser i samme grad som andre.

«Det indikerer at midlertidige ansettelser er en usikker bro inn i arbeidslivet for unge og lavt utdannede,» skriver forskerne.

• OVERBLIKK: Slik ser arbeidsmarkedet ut akkurat nå

På den andre siden fant de at midlertidige ansettelser også for slike grupper er noe bedre enn arbeidsledighet som utgangspunkt for yrkeslivet.

Ifølge studien er kun drøyt halvparten av midlertidig ansatte stabilt sysselsatt etter fire år. Til sammenlikning var omtrent en fjerdedel av de fast ansatte ikke stabilt sysselsatt etter like lang tid, mens 63 prosent av de som i utgangspunktet var arbeidsledige ikke var i et stabilt arbeidsforhold fire år etter at studien startet.

Vikar over ekstrahjelp

Men det er ikke midlertidighet i seg selv som er mest avgjørende for den videre tilknytningen til arbeidslivet, viser studien. Både typen midlertidighet og kjønn spiller en stor rolle.

«Mens sannsynligheten for å ha en stabil tilknytning til arbeidslivet er klart høyere blant fast ansatte enn blant alle typer midlertidig ansatte, er sannsynligheten høyere for vikarer og prosjektansatte enn for ekstrahjelpere og arbeidsledige,» skriver artikkelforfatterne.

Analysene av sannsynligheten for å ha en usikker tilknytning, og å falle helt ut av arbeidsmarkedet, peker i samme retning.

Også for kvinner er det klart bedre å være midlertidig ansatt enn arbeidsledig, men for kvinner spiller typen midlertidig kontrakt mindre rolle, viser studien. For menn, derimot, er det langt mer positivt å være vikar eller prosjektansatt enn ekstrahjelp.

Ifølge SSB var 44 prosent av de som var midlertidig ansatt i 2014 vikarer. 22 porsent var ekstrahjelp og 17 prosent var i et engasjement eller prosjektansatt. Ni prosent var lærlinger eller praktikanter, mens de øvrige var i trainee-stillinger, forskningsassistenter eller på arbeidsmarkedstiltak.

Stabil midlertidighet

Ifølge SSB har midlertidighetstallene i Norge vært nokså stabile siden det verste finanskrise-året 2008. Fra 2006 til 2009 falt andelen midlertidig ansatte fra 10 prosent til åtte prosent, hvor det har ligget siden.

Riktignok økte andelen midlertidige noe umiddelbart etter regjeringens endringer i arbeidsmiljøloven. Fra 2015 til 2016 ble det ifølge byrået 18.000 flere midlertidig ansatte uten at det var nevneverdig økning i samlet sysselsetting. Dermed økte andelen midlertidige fra 7,9 til 8,7 prosent i perioden.

I løpet av  første halvår 2017 har imidlertid antallet gått ned igjen. Det er nå 11.000 færre enn i første halvår 2016, som utgjør en andel på 8,1 prosent. Samlet er det rett over 200.000 personer på midlertidige kontrakter i Norge, ifølge SSB.

LO og Ap sier nei

Men selv om studien viser at det er bedre å være midlertidig ansatt enn arbeidsledig for fremtidig tilknytning til arbeidslivet, er både LO og Arbeiderpartiet klar i sin sak: endringene i arbeidsmiljøloven som åpner for flere midlertidige ansettelser skal reverseres om det blir regjeringsbytte - og det innen de første 100 dagene.