Helsefremmende tiltak treffer dårlig

IA-avtalen er under press. Forrige uke skrev administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i hovedorganisasjonen Virke at det er på tide å gjøre endringer i sykelønnsordningen, ettersom sykefraværet i Norge er skyhøyt og en i løpet av 15 år kun har kommet halvveis til avtalens målsetning om 20 prosent lavere fravær.

I et nytt samfunnsnotat fra SSB skriver forskerne Mari Lande With og Mathias Killengreen Revold at tilbud om trening på jobben, som er blant IA-avtalens foreslåtte tiltak for å få sykefraværet ned, ikke treffer målgruppene godt nok.

For mens regjeringen fremmer viktigheten av å holde arbeidstakere lenger i arbeid, som understreket i Perspektivmeldingen, benytter eldre arbeidstakere seg sjeldent av treningstilbud på jobben – selv om det er denne gruppen som oftest får tilbudet.

• LES OGSÅ Perspektivmeldingen – Regjeringer går, perspektivene består

De yngste og sprekeste i arbeidsstokken benytter seg oftest av tilbudet, ifølge SSB.

Samlet får én av fem tilbud om trening på jobben, men det er store forskjeller mellom yrker.

Minst utsatt, best tilbud

«Mange med stillesittende arbeid har et slikt tilbud, mens renholdsarbeidere, håndverkere, sykepleiere og lærere langt sjeldnere har mulighet til å trene på jobb,» heter det i SSB-notatet.

I forrige levekårsundersøkelse fra SSB (2014) svarte 34 prosent av renholdere at de har et helseproblem de mener kan knyttes til arbeidet de utfører, mens andelen som svarer det samme blant akademikere er 10 prosent. (NB! Neste Levekårsundersøkelse fra SSB publiseres i juni 2017)

En helt fersk undersøkelse fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser det samme: «Korsryggsmerter er et utbredt problem i befolkningen, og i antatt tunge fysiske yrker som bygg- og anlegg og helse- og omsorg rapporteres det i enda større grad muskel- og skjelettlidelser enn ellers,» skriver de. 

SSB-forskerne mener at det er «en tendens til at det er i yrkesgruppene der færrest er plaget med jobbrelaterte helseproblemer, at flest har tilbud om trening på jobben. Motsatt tilbys yrkesgruppene som er svært utsatt for slike helseproblemer, sjelden trening.»

Eksempelvis viser SSB-undersøkelser at renholdere er gruppen som oftest opplever jobbrelaterte helseproblemer, og samtidig er blant yrkene som i minst grad har tilbud om trening. Andre utsatte yrker som bønder og fiskere, byggearbeidere og pleie- og omsorgsarbeidere tilbys også i liten grad trening på jobben, ifølge forskerne.

I alle disse yrkene har rundt én av fire ansatte et helseproblem som skyldes arbeidet, mens under én av ti har treningstilbud på arbeidsplassen.

Trening på jobben, fordelt på prosentandel per yrke:

Det understrekes at et formål med treningstilbud er å styrke ansattes helse, og at man ikke kan utelukke at treningstilbudene bidrar til at ansatte i de minst utsatte gruppene har færre helseproblemer nettopp på grunn av treningen.

– Det er likevel lite trolig at dette er hele forklaringen på disse forskjellene, slår forskerne fast.

Ifølge notatet har flesteparten av yrkesgruppene der mange har tilbud om trening i arbeidstiden en liten sykefraværsandel. I yrkesgruppene der færre har tilbud, har en langt større andel vært sykemeldt.

– Dette viser at trening i arbeidstiden ikke først og fremst tilbys yrkesgruppene som oftest rapporterer helseproblemer eller sykefravær på grunn av arbeidet. I den grad det er et mønster, er det motsatt: De minst utsatte har det beste tilbudet, skriver With og Revold.

Eldre dropper trening

Ett av hovedmålene med IA-avtalen er at ansatte skal pensjonere seg senere. Dette er også en av regjeringen Solbergs klare målsetninger og anbefalinger, noe de understreker i Perspektivmeldingen.

– Hvis vi bare jobber 10 prosent mer hver og en av oss, så nærmer vi oss, sa statsminister Erna Solberg i slutten av mars.

Omtrent det samme gjorde finansminister Sigbjørn Johnsen for fire år siden, Kristin Halvorsen i 2009, og Per Kristian Foss i 2005.

Støtte til at ansatte skal holde seg fysisk aktive og friske, skal bidra til dette målet.

– Det er i så fall ønskelig at man særlig øker den fysiske aktiviteten blant arbeidstagere som nærmer seg pensjonsalderen, skriver SSB-forskerne.

Men selv om eldre ansatte noe oftere har tilbud enn yngre, er det de yngste som i størst grad benytter seg av et treningstilbud på arbeidsplassen: 57 prosent av ansatte under 30 år mot 37 prosent blant ansatte som er fylt 50 år.

– Vi så at yrkesgrupper med høyt sykefravær som følge av jobben sjeldnere tilbys trening. Det ser også ut til at de som har minst risiko for sykefravær og tidlig avgang fra arbeidslivet, benytter seg mest av trening på jobb, skriver With og Revold.

IA-avtalen skal etter planen reforhandlses i 2018.