Krever fundamentale endringer i IA-avtalen

Partenes avtaleverk om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) løper ut 2018, og skal snart revideres. Allerede har det kommet forslag om store endringer, blant annet fra handelen, etter stillstand i kampen mot det høye sykefraværet her til lands.

Men også på andre områder har utviklingen stagnert. I en ny rapport fra Tor Petter Bø og Inger Håland i SSBs seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk bekreftes det at funksjonshemmedes posisjon i arbeidslivet er så godt som uforandret det seneste tiåret.

• Stillstand. I 2017 oppga 17 prosent av befolkningen i alderen 15-66 år at de hadde en funksjonshemming. Av disse var 43 prosent i arbeid - omtrent like mange som de fire foregående årene.

• Unge velger utdanning. For unge funksjonshemmede i alderen 15-24 år gikk prosentandelen sysselsatte markant ned fra 2013 til 2017. Det er imidlertid i tråd med utviklingen for ungdom generelt, og har sammenheng med at flere unge tar høyere utdanning.

• Tilpasninger. Drøyt halvparten av de ansatte har fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemminger i form av endrede arbeidsoppgaver, arbeidstid eller fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen. Dette har ikke endret seg på 10 år.

• Mange ønsker jobb. Blant funksjonshemmede som ikke var i jobb i 2. kvartal 2017, var det 27 prosent i aldersgruppen 15-66 år som ønsket seg en jobb. Denne prosentdelen har stort sett holdt seg stabil siden undersøkelsene ble startet i 2002, når en tar hensyn til feilmarginen.

Dermed er partene ikke i nærheten av å oppfylle delmål to i IA-avtalen: Å «redusere frafall og øke sysselsettingen for personer med nedsatt funksjonsevne.»

Foto

Fagpolitisk leder Berit Therese Larsen i FFO mener det er på tide å involvere andre enn arbeidslivets organisasjoner i forhandlnigene om IA-avtalen. (Foto: FFO)

– Det er over 90.000 mennesker med en funksjonsnedsettelse som ønsker å jobbe, men står utenfor arbeidslivet. Vi ser tallene har stått stille over flere år, og man har ikke knekt koden for å få flere i arbeid, trass flere ulike tiltak, bekrefter fagpolitisk leder Berit Therese Larsen i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). 

Hun berømmer statsminister Erna Solberg for hennes invitasjon til dugnad for å få flere funksjonshemmed i jobb. I forbindelse med statsbudsjettet ble det varslet et utvalg som skal se på hvordan dette kan gjøres - et arbeid FFO ønsker å ta del i.

– Vi kan bringe inn et helt nytt perspektiv – brukerperspektivet, mener Larsen, som vil utvide trepartssamarbeidet til et firepartssamarbeid.

– I tillegg til staten, arbeidsgivere og de som organiserer arbeidstagere, og sånn sett representerer de som er i arbeidslivet, burde også de som står utenfor arbeidslivet være representert, når en stor del av utfordringen er å få folk inn i arbeidslivet, sier Larsen.

Involvering

Hun får delvis støtte av forbundsleder Arne Lein i Norges Handikapforbund (NHF). Han mener trepartssamarbeidet i mye større grad enn nå må benytte seg av kompetansen til gruppene som er direkte knyttet til IA-avtalens målsetninger.

– Når IA-avtalen nå skal reforhandles er det ingen som representerer gruppen funksjonshemmede. Det er det partene i arbeidslivet som gjør, og det er de som undertegner. Det fordrer at partene i arbeidslivet tar på alvor situasjonen som personer utenfor arbeidslivet er i. Det er en stor utfordring, for det er ikke deres medlemsmasse. De må ha god kommunikasjon med andre parter – oss som representerer funksjonshemmede miljø – om hva som er det riktige grepet knyttet til å få flere ut i arbeidet, sier han.

Det står dønn stille. Det viser at de grepene regjeringen har forsøkt seg på ikke har gitt noen effekt.

Han er imidlertid ikke overbevist om at et utvidet firepartssamarbeid er veien å gå.

– Selve IA-avtalen er knyttet til trepartssamarbeidet. Men at partene drar nytte av den kunnskapen, erfaringene og vurderingene vi har, tror jeg er viktig. Jeg er usikker på et firepartssamarbeid, fordi da går vi inn i en rolle som vi ikke har, sier Lein.

Krever endringer

De to organisasjonene er likvel samstemt om at drastiske endringer må til når IA-avtalen skal revideres. Hverken arbeidslivet eller myndighetene har gjort nok, mener de.

– Det har ikke skjedd noe. Evalueringsrapporten fra IA-rådet viser også at ingenting har skjedd på delmål to. Det står dønn stille. Det viser at de grepene regjeringen har forsøkt seg på, med midlertidige ansettelser, ikke har gitt noen effekt, sier Lein.

– Alt tilsier at her må det kraftigere virkemidler til for å få til gode løsninger, mener han.

Larsen i FFO er enig. Hun viser til lønntilskudd og utdanning som tiltak som bør prioriteres når IA-avtalen skal reforhandles. Det får hun støtte for i SSB-rapporten, som viser at utdanning er blant de mest effektive virkemidlene for å øke arbeidsdeltakelsen, blant funksjonshemmede som i resten av befolkningen. Den viser også at flere og flere unge med nedsatt funksjonsevne tyr til høyere utdanning for å bedre egne utsikter på arbeidsmarkedet.

LO opplyser at de oppfatter enigheten om å ikke involvere andre enn arbeidslivets parter i forhandlingene som bred, men vil ikke avvise at diskusjoner om endringer og egne råd for ulike grupper kan bli aktuelt det kommende året. De har imidlertid ikke kommet i gang med prosessen rundt hvilke punkter de vil vektlegge i reforhandlingen av IA-avtalen.