Uber og Haxi avviser problemer med løyvekutt

Det regjeringsoppnevnte Delingsøkonomiutvalget har levert sitt forslag om taxinæringens framtid: bort med drosjeløyvet, noe som åpner opp persontransport-markedet for samkjøringstjenester som Uber og Haxi.

For å kjøre drosje må man i dag ha løyve, være tilknyttet en drosjesentral, ha kjøreplikt og følge en maksprisregulering. Forslaget til utvalget går ut på at det i framtida skal være nok å ha en kjøreseddel som beviser vandel og helse.

Flere Stortingspolitikere har uttrykt skepsis til forslaget, med bekymringer rundt mer stillstand av biler, dårligere taxidekning på ubeleilige tidspunkter, og usikkerhet rundt skole- og pasienttransport.

– Lite sannsynlig med stilleståing

Flere politikere har uttrykt skepsis til det nye forslaget. Et at problemene som har blitt reist ved en løyvefri bransje er flere biler på veiene, men færre med oppdrag, noe som kan skape stillstand for mange biler. Carl Edvard Endresen, sjef i sjåførtjenesten Uber Norge, tviler på at dette blir en utfordring.

– Når flere blir uavhengige sjåfører tilpasser de tiden sin bedre. Når de ikke har en stor investering i en drosjebil, men kan bruke en bil de selv har, kan de velge når de vil kjøre. I dag er det en dårlig match mellom etterspørsel og tilbud. Det viktigste er at en person som har en bil får lov til å bruke den til å kjøre andre hvis han eller hun består kravene, sier han til Klassekampen i dag.

Foreslår overgangsperiode

Haxi er en annen utfordrer på drosjemarkedet. Haxi-gründer Aleksander Soenders er klart fornøyd med forslagene fra Delingsøkonomiutvalget, men mener likevel at en overgangsperiode er nødvendig, slik taxinæringen kan få omstille seg.

– Det er en forståelig uro i Norsk Taxiforbund for dem som jobber med å kjøre drosje i dag. Det er viktig å ikke gi fullstendig frie tøyler for tjenester som Haxi, men å heller gjøre det innenfor en omstillingsperiode, sier Soenders til Klassekampen.

– Kjøreplikten fungerer ikke

Et av kriteriene som er innbakt i dagens drosjeløyve er kjøreplikten, som plikter drosjeselskapene å garantere sjåfører til alle døgnets tider. Mange steder i landet vil det ikke være lønnsomt å kjøre drosje på natten, da etterspørselen ikke er der. Soenders tror derimot at Haxi har opplevd suksessen de har nettopp fordi kjøreplikten ikke fungerer.

– Problemet er at de eksisterende reguleringene ikke fungerer. Etterspørselen er stigende, men tilbudet er fallende. Jeg tror at man kan mangedoble transportmarkedet med riktig lovgivning. Vi jobber nå for at også de tradisjonelle aktørene kan koble seg på Haxi-plattformen. Det vil gi innsparing i administrasjon, og kan komme både sjåfører og passasjerer til gode, sier han.