Venter stor økning i offentlige utgifter fremover

­–  En økning i helseutgiftene som følge av teknologiske fremskritt på helseområdet er det som kommer til å være den største utgiftsposten for høyteknologiske land fremover, sier professor og økonom Marc Robinson. Han var hovedtaleren på Styringskonferansen 2022 i regi av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring onsdag,

Marc Robinson er internasjonal konsulent, forsker og blogger innen området offentlige finanser.

Han gjør det klart at mange høyt utviklede land kan vente seg økte utgifter på sentrale områder fremover og at det må gjøres valg om hvordan det offentlige skal øke inntektene sine. En måte er å øke beskatningen, alternativet er at folk betaler mer for helsetjenester, eller øke statsgjelden. Og landene vil velge ulikt, ut i fra sin økonomiske situasjon. Uansett må politikere ta noen tøffe valg fremover.

Eldrebølge mindre viktig

Men det at mange land nå står foran en stor eldrebølge har i seg selv trolig mindre å si for at offentlige utgifter øker fremover, ifølge Marc Robinson. Han peker blant annet på at mange av dagens 75-åringer er ved mye bedre helse enn tilfelle var for 20-30 år siden.

Hovedgrunnen til at det vil bli en økning i helseutgifter i løpet av de neste tre tiårene skyldes den teknologiske fremgangen på det medisinske området

Der han ser en annen betydelig utgiftsøkning er for de eldre som trenger pleie på sykehjem eller andre offentlige institusjoner, og han er bekymret for økningen av forekomsten av demens blant de aller eldste fordi det vil bety at de eldre som er rammet vil trenge mye og kostbar hjelp fra det offentlige.

Også innen pensjonsområdet vil det komme store utgifter fremover advarer han, men her ser han en forskjell på de landene som allerede har foretatt store reformer i pensjonssystemene sine sammenlignet med de som ikke har tatt slike grep.

–  Land som ikke har foretatt pensjonsreformer vil stå overfor økte utgifter i tiden fremover, sier han.

Klima og infrastruktur

Et annet område der det kan komme store utgifter fremover er på klimaområdet.

Når det gjelder klimaendringene mener Robinson at økningen i offentlige utgifter vil komme an på hvor mye offentlige myndigheter deltar i tilretteleggingen av klimapolitikken, og han advarer myndighetene mot å bruke for mye subsidier på dette området. For å møte klimautfordringene tror ikke Marc Robinson det vil være noen vei utenom å bygge ut atomkraft.

–  En del av kostnadene med atomkraft vil bli betalt av strømkundene, men det er vanskelig å forestille seg at ikke det offentlige må finansiere mesteparten av utviklingen av atomkraften, sier han.

Infrastruktur er et annet område der Marc Robinson mener det vil bli nødvendig for mange land og foreta en betydelig oppgradering. Han tror i tillegg det vil komme økte utgifter til forsvaret fremover.

–  Alt dette gjør at offentlig utgifter for høy-utviklede land trolig vil øke mye fremover, sier han og gjør det klart at det vil ha innvirkning på offentlig budsjetter og gjeld.

Norge skiller seg ut

Robinson påpeker at Norge er i en litt annen økonomisk situasjon enn andre land grunnet oljefondet vårt.

­–  For Norge vil det dreie seg mer om en rettferdig fordeling av oljefondet mellom generasjonene, og ut i fra hva jeg kan se lykkes dere godt med det, sier han. Robinson trekker også frem viktigheten av å ha en velfungerende forvaltning, slik Norge har.

Her hjemme er Ola Kvaløy enig med Marc Robinson om at klimakrisen, helse og eldreomsorg alle er områder der de offentlige utgiftene vil øke betydelig fremover. Ola Kvaløy er dekan ved Handelshøgskolen ved universitetet i Stavanger.

Foto

Ola Kvaløy er dekan ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Foto: Elisabeth Tønnessen

–  Dette vil være veldig store utfordringer og det koker ned til hvor store egenandeler befolkningen skal ha for eksempel innen helsetjenester, sier Kvaløy. Han legger ikke skjul på at fremtidens utfordringer vil kreve stadig forbedring av offentlig sektor.

–  Disse utfordringene vil kreve stadige forbedringer i organiseringen og ledelse av offentlig sektor.  I tillegg vil det kreve mer samspill mellom offentlig og privat sektor, sier Kvalheim.

Tillit viktig

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum trekker frem tillit som en avgjørende faktor i det norske samfunnet.

–   Det er en stor grad av tillit mellom den norske forvaltningen og det norske fellesskapet sier han i sin innledning på styringskonferansen onsdag,

Han mener at tillitten nå er under press i land etter land, men at det enn så lenge står bedre til i Norge. Her har befolkningen og politikerne stor tillit til forvaltningen, og at vi har en følelse av å være del av et fellesprosjekt.

Vedum sier at for å bevare tillitten må offentlig sektor bruker skattemidlene fra befolkningen effektivt, og vise at offentlig sektor kan drive frem nye og mer effektive løsninger.