Styrefunksjonen i frivillige organisasjoner – Valgkomiteen som en nøkkel til forbedring

Frode Solberg er styreekspert og høyskolelektor ved Institutt for rettsvitenskap og styring, Handelshøyskolen BI.

SYNSPUNKT. Våre frivillige organisasjoner er en formidabel samfunnsressurs, men utvikles disse organisasjonene godt nok i takt med samfunnsutviklingen? Styrefunksjonen i våre organisasjoner trenger nok å moderniseres noe for å oppnå forbedringer på enkelte viktige områder. Her må valgkomiteen spille en viktig rolle.

Vi har nå langt over 100 000 registrerte frivillige organisasjoner i Norge. Disse forvalter store økonomiske ressurser på vegne av samfunnet og medlemmene. De er også en betydelig arbeidsgiver i tillegg til sin sentrale samfunnsrolle som frivillig organisasjon.

Felles for disse er at de er hundre prosent avhengige av et solid omdømme for å frembringe de inntekter de trenger for å overleve! Inntektsgrunnlaget er jo knyttet til medlemstilgang, sponsorer og offentlig støtte.

I mange sammenhenger er det å oppnå nødvendig inntektsgrunnlag for disse mer krevende enn et tradisjonelt markedsbasert produkt – og tjenestesalg for en bedrift i et kommersielt marked.

Hva da med kompetansen i våre frivillige organisasjoners styre og ledelse? Er denne i takt med tiden?

Et stort antall og stadig nye oppdukkende saker i media knyttet til blant annet økonomisk styring og personalhåndtering gjør det betimelig å reise spørsmål ved om nødvendig kompetanse til å utøve lederrollen gjennom styrene i tilstrekkelig blir ivaretatt.

Styrene er den sentrale, og også i noen grad aktive i den operative ledelsen i disse organisasjonene. Gjennom da at en stor del av det løpende arbeid og «operativ ledelse» utøves av styrene – hva da med utvelgelse av styrene i disse organisasjonene? Velges disse ut ifra tekniske kriterier fremfor kompetanse? Tekniske kriterier som kjønn, geografi, alder og etnisitet som i seg selv ikke er galt. Dette er imidlertid ikke nødvendigvis ensbetydende med å få inn den kompetanse som er best mulig for å løse organisasjonens ledelsesmessige, organisatoriske og strategiske utfordringer.

Saker vi løpende blir presentert for i media synes klart å vise at kompetanse på ledelsesrelaterte forhold i virksomhetens styre og ledelse har et forbedringspotensial. Samspill og samstemthet mellom styrefunksjonen – tillitsvalgte og den administrative delen synliggjør ofte dette.

Det er vel også nærliggende å tenke at det til en viss grad er en sammensetning av styrer ut ifra engasjement rundt formålet organisasjonen skal ivareta

Det er også viktig å ta med seg at dette er organisasjoner som i langt større grad enn en gjennomsnittlig bedrift lett blir synlig og eksponert i media, sosiale kanaler og i lokalsamfunn. Ikke minst hvis noe etter medlemmer, sponsorer og andres oppfatning ikke håndteres tilfredsstillende. Evnen til å håndtere dette synes gjerne sterkt variabel og til dels svak.

Har våre organisasjoner i tilstrekkelig grad modernisert sine vedtekter og sin organisasjonstenkning i takt med sine utfordringer tilpasset den tid de lever i?

Er organisasjonenes vedtekter (lovverk) egnet til å gi styrene det mandat de trenger for å lede på en best mulig og tidsriktig måte?

Det er vel også nærliggende å tenke at det til en viss grad er en sammensetning av styrer ut ifra engasjement rundt formålet organisasjonen skal ivareta. Kanskje også i noen tilfeller er jakten på posisjon fremfor å levere prestasjoner hos de som ønsker å bekle styrerollene til stede.

Behovet for spesifikk kompetanse i styrene på god ledelse og utvikling av virksomheten bør nå kanskje mer løftes frem som et kriterium, og få en sentral plass ved valg av styremedlemmer.

Valgkomite er noe våre organisasjoner har som en sentral funksjon ved sin styreutvikling, men er denne i praksis egentlig funksjonell?

Her er i alle fall noen spørsmål som kan være relevante å vurdere med tanke på å bygge en best mulig styrefunksjon for å ivareta en best mulig ledelse i organisasjonen:

• Er vedtektene og årsmøtets praksis rundt valgkomiteen knyttet til å sette denne sammen på en best mulig måte ut ifra klare og oppdaterte kriterier for å sikre en best mulig styresammensetning?
• Er det en komite som velges «hurtig» på årsmøtet ved å hovedsakelig ta inn «avgåtte styremedlemmer»?
• Er valgkomiteen en komite som skal fremme en innstilling til årsmøtet uten at den har nærmere spesifikke krav til styresammensetningen og kandidater ut over eksempelvis geografi, kjønn og alder?
• Hva med valgkomiteen og prosessene rundt fremskaffelsen av kandidater, og med føringer på evaluering av styrenes prestasjoner i perioden (styreevaluering) som bør stå sentralt – I hvilken grad gjøres det?
• Hvilke føringer knyttet til ledelsesmessige, strategiske, organisatoriske og økonomiske utfordringer er lagt gjennom konkrete strategier og rammeverk utviklet av styret og eventuelt vedtatt av årsmøtet? 
• Hva med valgkomiteens retningslinjer for kommunikasjon i organisasjonen for å kartlegge behov?
• Har man en representant fra styret i komiteen som sikrer viktig informasjon og innsikt?  

Løpende modernisering og tilpasning av organisasjonen til den høye endringstakten i samfunnet er i dag like avgjørende for frivillige organisasjoner som for bedrifter. 

Det er vel grunn til å mene at de frivillige organisasjonene i noen grad bør vurdere en modernisering av vedtekter, organisering og valgprosesser. Man ser også at stadig flere frivillige organisasjoner ser til aksjeloven som en modell for basis til godt styrearbeid og styreledelse. Da gjennom henvisning til denne lovens relevante kapitler i vedtektene. Dette fremfor en mer eller mindre vellykket flikking på og endringer med «organisasjonspolitiske» motiver rundt vedtektsendringer.

Et velmenende råd til våre frivillige organisasjoner for bedre å ruste seg i den tid man lever i er da å se på sin organisering, sin styrefunksjon og styreutvelgelse, og sine underliggende komiteer og deres mandat, med tilhørende krav til oppgaveutøvelse.

Eksemplene på at det ikke er godt nok i dag ser vi som sagt dessverre løpende.