Problemorientering kan løse fremtidens parkering

Camilla AC Tepfers er gründer og partner i inFuture.

SYNSPUNKT. Samfunnet er i ferd med å åpnes igjen etter korona. I Oslo er biltrafikken tilbake for fullt.

Allerede i august viste tall fra bomringen at trafikken gikk som normalt. Bilbruken forsterkes av motviljen mot å gjenoppleve kollektivtilbudenes sild-i-tønne-situasjoner fra førkoronatiden. Vi bør ta teknologi til hjelp, når vi nå skal løse gamle så vel som nye transportproblemer. Det er en riktig og en gal måte å gjøre det på.

Ikke et eksempel til etterfølgelse

Her om dagen ble minnet om en episode før korona. En episode som kan tjene som eksempel på hvordan det ikke bør gjøres. Jeg skulle holde foredrag på Scandic Oslo Airport Hotell. Jeg hadde tatt bilen, fordi det pøsregnet. Vel fremme stilte jeg meg i køen ved parkeringsautomaten og ble våt og kald sammen med andre frustrerte reisende.

Automaten hadde en ny berøringsskjerm, men den virket dårlig i regnet. Det var vanskelig å lese teksten, og skjermtastaturet ignorerte de fleste forsøk på interaksjon. Flere gav opp, men etter betydelig anstrengelse fikk jeg til slutt ut parkeringslappen. Jeg la den i bilruten. Da jeg kom tilbake, hadde jeg fått bot. Det viste seg at noe hadde gått galt i inntastingen av skiltnummeret mitt. En bokstav var blitt registrert med nabotasten på tastaturet, en «L» fremfor en «P».

Jeg klaget på boten. Klagen ble blankt avvist av Apcoa Parking (tidligere EuroPark). Jeg hadde betalt for parkering, og lagt synlig lapp i vinduet ja, visst, men det holdt ikke. Lappen i vinduet var ikke lenger betalingsbeviset det har pleid å være. Nei, de mente jeg hadde valgt å vise frem at jeg hadde betalt parkering for en annen bil med nesten helt likt skiltnummer, og samtidig latt være å betale for min egen.

Da Apcoa/EuroPark investerte i denne nye parkeringsteknologien, skapte de en brukeropplevelse som var dårligere enn den de erstattet. Det er uklart hvilket problem de ønsket å løse med denne teknologiinvesteringen. Andre jobber mer aktivt med å løse problemer i transportsektoren.

Unngå unødvendig kjøring

Ifølge TØI er 8-30 prosent av kjøringen i byene leting etter parkeringsplass. En rekke byer installerer nå sensorer i bakken. Sensorene føler om det står en bil der eller ikke. Det åpner for å kunne bestille parkeringsplass og slippe hvileløs leting.

Bærum kommune, for eksempel, har installert slike sensorer, og dermed kan bilførerne rettledes til ledige plasser. Det åpner i sin tur for nye forretningsmodeller. Smarking er en plattform som ved hjelp av sensordata og algoritmer tilbyr helautomatisk dynamisk prising av parkering. De har kjørt løsningen i ti regioner i USA, noe som resulterte i 163 prosents økning i parkeringsinntektene. Verdt å ha med seg for offentlige og private eiere av parkeringsanlegg.

Parkeringshuset som tjenesteplattform

Ford viste nylig frem sin automatiske parkeringsløsning, kalt «Automated Valet Parking». Man går fra bilen utenfor parkeringshuset og den parkerer seg selv. Faren for skader går ned, fordi folk ikke lenger trenger å åpne sidedørene og krype ut i trange p-plasser. Da blir det rom for 20 prosent flere biler på samme areal.

Når du skal bruke bilen igjen, kaller du den opp med en app. Parkeringen er automatisk korrekt betalt. Når bilen først står parkert, vil du kanskje vaske den med det samme? Bilen kan kjøre seg selv til vask. Eller vil du få dagligvarene du har netthandlet lagt inn i bagasjen? Bilen åpner luken for budet, men ikke for andre.

Løfte blikket for å se det egentlige problemet

I 2014 ble Forus parkering i Stavanger bygget. Da var man ikke så opptatt av å løfte blikket, og parkeringshuset ble rimelig tradisjonelt. Tre år etter var det utdatert med sine to stikkontakter. Det har man lært av. Nå er ambisjonene noen helt andre. En hel etasje er satt av til elbiler, og det er tenkt grundig gjennom et intelligent ladesystem. Går det som planlagt, kan parkeringshuset selv produsere mer energi enn det bruker, ved hjelp av sol og vind. De parkerte bilene kan også inngå i en samspillende energiinfrastruktur.

Bærekraftig energiproduksjon betyr mer svingninger. Det er behov for batterier når produksjonen er høy, og dempet forbruk når belastningen på nettet er stort. Parkerte biler kan være batterier som tar imot strøm fra parkeringshuset når det er produksjonsoverskudd, og de kan levere eller selge strømmen tilbake til huset når det er underskudd. Dette er Forus i gang med å finne ut av, sammen med Universitetet i Stavanger.

Etter korona foretrekker folk igjen bilene sine. Det minner oss på at vi har en stor jobb å gjøre for fremtidens transportsystem. Den eneste måten å komme i mål på, er å avdekke de egentlige problemene og samarbeide på tvers for å løse dem. Teknologi vil være en helt nødvendig forutsetning, men bare når den faktisk løser et problem.