Gruppetenkning – et mye brukt begrep som ikke er like godt forstått

Erlend Vestre er konsulent i Devoteam Fornebu.

SYNSPUNKT. I år er det 60 år siden den mislykkede invasjonen av Bay of Pigs på Cuba. Invasjonen er i ettertid sett på som et katastrofalt resultat av gruppetenkning. Gruppetenkning er blitt et allment kjent, men ikke like godt forstått begrep.

President Kennedys beslutning om å iverksette invasjonen av Bay of Pigs innebar at 1400 cubanske paramilitære skulle slå ut Cubas forsvar bestående av 200 000 soldater og få byttet ut Fidel Castro med en mer USA vennlig leder.

Invasjonen var dømt til å mislykkes.

De amerikanske beslutningstakerne gjorde en grov feilvurdering av forutsetningene for at invasjonen skulle lykkes. Den amerikanske akademikeren Irving Janis brukte blant annet Bay of Pigs som grunnlag for å utvikle sin teori om gruppetenkning.

Årsaken til at Janis oppfattet den beslutningsprosessen som et uttrykk for gruppetenkning, var at Kennedy og hans nærmeste rådgivere virket å overse eller undervurdere åpenbare hindringer og overvurdere egne forutsetninger og styrker.

Gruppetenkning ble av Janis beskrevet som en svekkelse av mental effektivitet, virkelighetsorientering og moralsk dømmekraft som følge av gruppepress.

Han organiserte symptomene på gruppetenkning i tre kategorier: 1) overvurdering av gruppens evner og moralske overlegenhet, 2) sneversynthet i form av manglende åpenhet for andre alternativ og forenklede stereotype oppfatninger om andre grupper og 3) press mot enstemmighet med liten toleranse for uenighet.

Janis vektla at grupper, hvis medlemmene er så tett sammenknyttet at det hindrer åpen diskusjon, er en forutsetning for og den viktigste bidragsyteren til gruppetenkning. Janis mente at sannsynligheten for gruppetenkning øker hvis gruppen eller organisasjonen er strukturert slik at informasjonsflyten hemmes, og at den isoleres fra andre grupper som representerer alternative perspektiv.

Janis mente også at bestemte former for kontrollerende ledelse bidrar til gruppetenkning, gjennom å forme gruppens arbeidsmåter og bestemme hvilke saker som til enhver tid er på agendaen. I tillegg pekte Janis på at beslutningssituasjoner preget av høyt spenningsnivå og bekymring for utfallet kan lede til gruppetenkning.

Gruppetenkning er et allment kjent og mye brukt begrep. Men det er forsket forbausende lite på gruppetenkning etter at Janis utformet teorien sin. Det er utfordrende å forske på dette temaet på grunn av gruppetenkningens subjektive natur, som gjør det vanskelig å måle gruppetenkning som et komplett fenomen.

Forskningen som er gjennomført støtter ikke entydig Janis sin teori om årsaker til gruppetenkning. Det gjelder både for gruppens sammenknytning, som Janis mente både er forutsetningen for og den viktigste bidragsyteren til gruppetenkning, og for lederstil. Noen studier indikerer at dette er faktorer som kan resultere i gruppetenkning, mens andre studier indikerer at disse fakturene er irrelevante.

Gruppetenkning er et sammensatt fenomen

Det studiene gjennomgående støtter er at gruppens grad av homogenitet og gruppens isolasjon fra andre grupper øker sannsynligheten for gruppetenkning. 

Hva betyr det for ledere som ønsker å unngå gruppetenkning i sin ledergruppe eller organisasjon?

Svaret finner vi i debatten om viktigheten av mangfold i ledergrupper og styrer som mange har vært opptatt av de siste årene, ikke minst i et likestillingsperspektiv.

Mangfold i utdanning, erfaring, egenskaper og ferdigheter bidrar til at en gruppe vil besitte konkurrerende perspektiver, varierte kognitive ressurser, forskjellig grad av bindinger til regler og normer, og ulike typer nettverk og lojaliteter. Disse faktorene bidrar til åpenhet for andre alternativ, og er motkrefter mot enighetspresset og faren for stereotype oppfatninger om andre grupper, som følger av å jobbe tett sammen i et team.

I tillegg øker det sannsynligheten for at gruppen er åpen mot andre grupper og miljøer som kan tilføre ny informasjon, andre idéer og nye perspektiv. Beslutningsevnen vil styrkes og dermed også sannsynligheten for å komme ut av vanskelige situasjoner på en god måte og skape resultater over tid.

Gruppetenkning er et sammensatt fenomen. Forskning viser at graden av gruppetenkning er et resultat av en kombinasjon av faktorer, men det er ikke entydig hvilken kombinasjon av faktorene som resulterer i gruppetenkning og dermed svak beslutningsevne.

Sannsynligheten for å unngå gruppetenkning øker likevel ved å vektlegge åpenhet. Åpenhet for andre perspektiv internt i gruppen og åpenhet for eksterne impulser. Og veien til slik åpenhet er mest sannsynlig hvis gruppen har et mangfold mht. utdanning, erfaring, egenskaper og ferdigheter.

Når det for eksempel skal rekrutteres til ledergrupper, bør det å sikre mangfold derfor være et viktig kriterium.