Forstår vi ikke mennesker, forstår vi ikke business

Torgeir Flatjord er lederutvikler og skribent.

SYNSPUNKT. Er det noe pandemien har ført til på den positive siden, så er det den kollektive erkjennelsen av at mennesker og det menneskelige faktisk betyr noe. Da blir det nærmest litt forunderlig å se hvor mange i næringslivet som fremdeles synes å være aller mest opptatt av enda raskere teknologiutvikling og omstilling – og arbeidsplassens fysiske plassering.

Endringstakten i samfunnet er større enn noen gang, mens fremtiden forblir usikker. Uansett vil følgende faktum bestå, selv etter pandemiens herjinger – nemlig: 100% av våre ansatte er mennesker; 100% av våre kunder er mennesker; 100% av våre forretningsforbindelser er mennesker – og at mennesker forblir sosiale individer som søker verdibasert tilhørighet. Medfødt og pandemiforsterket.

Vi er fra naturens side utstyrt med et overlevelsesinstinkt som blant annet gir oss noen unike evner til å etablere relasjoner med andre mennesker. Det får oss til å søke likesinnede og danne naturlige grupperinger, det vil si alt fra familie og venner til større stammer. Stammene har gjennom tiden blitt byttet ut med nabolag og nære lokalsamfunn.

Mange vil mene at det er noe av det samme som kjennetegner en bedrift eller en organisasjon som vi tiltrekkes av

Fellesnevneren her er at vi i stor grad deler samme verdier og grunnoppfatninger og opplever derved ulike former for trygghet, som er et urmenneskelig behov. I et større perspektiv kan vi si at det er dette som også kjennetegner et land, en nasjon, der majoriteten av oss trolig deler noenlunde de samme grunnverdiene og ser verden rundt oss på omtrent samme måte. Vi har noe felles som inngir tillit til hverandre.

Mange vil mene at det er noe av det samme som kjennetegner en bedrift eller en organisasjon som vi tiltrekkes av. Både som jobbsøker og kunde.

Når valg av bank blir et verdivalg – ikke kun et app- eller rentevalg

Forstår for eksempel S-banken sine kunder bedre enn det DNB gjør? Kommuniserer S-banken et tydeligere verdisett enn det for eksempel DNB gjør? Ja, trolig.

Vi mennesker, bankkundene, ønsker å fortelle hvem vi er gjennom våre ulike handlinger, våre preferanser, våre valg i livet, enten det gjelder valg av partner eller arbeidsgiver, eller gjennom hvilke butikker – eller banker – vi velger å oppsøke. Det finnes mennesker som tatoverer logoen til Harley-Davidson på skulderen sin. De gjør det for å fortelle hvem de er selv, ikke for å markedsføre en eller annen firmalogo. Det er meg bekjent ingen som hittil har tatovert for eksempel DNB-logoen på skulderen sin. Neppe S-banken heller, for den saks skyld.

Harley-Davidson betyr altså noe mer enn kun en logo; de står for noe som mange kjenner seg igjen i og ønsker å være en del av. De tatoverer ikke Harley-logoen for å fortelle at de har en motorsykkel – de gjør det altså for å fortelle noe om dem selv.

Du har neppe sett en eier av en bærbar Mac som har dekket til Apples logo foran på skjermlokket, det velkjente eplet, med et eller annet kult klistremerke. Nei, det gjør de ikke, for da får de ikke fortalt hvem de selv er. 

Som virksomhet må du vite og være bevisst på hvordan dine verdier, det vil si det du står for og tror på, best kommer til uttrykk. Hvordan symboliserer vi våre verdier slik at relevante mennesker rundt oss vet hva de skal lete etter og hvordan de skal finne oss?

Selskaper og organisasjoner som er krystallklare på hva de tror på og hvorfor de er til, vil bli oppfattet som mer troverdige og mer attraktive av mennesker som har de samme verdiene. Det betinger at de er disiplinerte i absolutt alt de foretar seg og bruker all kommunikasjon, alle leveranser og aktiviteter som symboler som naturlig tiltrekker seg omgivelsenes oppmerksomhet. Og det er her nøkkelen ligger.

Virksomheter som forstår mennesker best, vinner – over tid

Det er ikke nødvendigvis samme typer mennesker som arbeider for Apple som arbeider for Microsoft. Trolig var det heller ikke de samme som jobbet i SAS, flyselskapet, som søkte seg til for eksempel Ryanair. Det betyr slett ikke at ett av disse selskapene i det korte bildet kan gjøre det økonomisk dårligere enn de andre.

Virksomheter som er tuftet på verdier som går utenpå virksomheten selv, som er der for å gjøre noe godt for andre enn kun dem selv, vil bli mer attraktive enn sine konkurrenter over tid

Det er ingen som ligger i soveposer utenfor butikkene før Microsoft slipper en oppgradering, mens det ofte var hundrevis av kunder, medlemmer i den store Apple-familien, som benket seg på ulike måter utenfor butikkene da Apple slapp sine nye produkter. Hvorfor er det slik?

Selskaper som Apple, og de er ikke så mange, forteller om hvorfor de gjør det de gjør – «we are changing the world» – og bruker mindre tid og energi på å beskrive hva de gjør – som for eksempel kunne ha vært at «vi produserer computere, telefoner, klokker …». De forteller altså en annen historie enn kun den om seg selv og sine produkter. De signaliserer verdier og en større hensikt som tiltrekker seg millioner av mennesker, dvs. kunder, investorer, ansatte og potensielle ansatte.

Fellesnevneren er at vi deler de samme verdiene, at vi er tiltrukket av det samme, store målbildet: «Ja, jeg er gjerne med på å forandre verden. – Og forresten, jeg kjøper også en mobil eller en klokke fra dere. Jeg stoler på dere og det dere står for. Dere gjør det dere sier.»

Virksomheter som er tuftet på verdier som går utenpå virksomheten selv, som er der for å gjøre noe godt for andre enn kun dem selv, vil bli mer attraktive enn sine konkurrenter over tid. De har som regel ganske enkelt et verdigrunnlag som det er lettere for mennesker å forholde seg til – som vanlige mennesker. 

I tøffe motgangstider er det snublende lett å bruke den gamle siviløkonomløsningen fra i går, dvs. kostnadskutt og oppsigelser, mer teknologi og robotisering. Det nye er at morgendagens kunder, og særlig yngre arbeidssøkende, i økende grad vil lete etter leverandører, og arbeidsgivere, som står for helt andre og tydeligere merverdi-verdier enn bare lave renter og billige varer. Eller aksjonæravkastning, for den saks skyld.

100% av morgendagens ansatte og kunder er fortsatt mennesker – med ur-menneskelige behov.

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.