Kunsten å takle vanskelige personer

Frode Dale er forfatter, ledelsesrådgiver og lederlos.

SYNSPUNKT | Når noen leser denne overskriften og vil lese mer er det ofte to årsaker til det. At det finnes noen løsninger eller «triks» på dette aspektet, og at dette handler om andre mennesker og ikke en selv. Begge utgangspunktene er slik jeg ser det feil, og er også årsakene til at vi ikke er særlig flinke på dette området.

Hva er en såkalt «vanskelig person”? Vanskelig i forhold til hva? Vanskelig i forhold til hvem? Og hvem «eier» disse vanskelighetene – du, jeg, vi eller «alle andre»?

Grunnen til at jeg undrer meg over dette temaet, er at når jeg spør folk som opplever andre som vanskelige, så får de problemer med å «forklare» hva dette vanskelige i bunn og grunn er. Hva det faktisk handler om.

Som oftest plasserer de både årsaken(e), skylden og ansvaret på den eller de andre. Det er han eller hun som «er» feil. Eller sier noe feil. Eller oppfører seg feil. Eller mener feil. Eller, eller,…….

Det er fascinerende å høre hvordan den mer eller mindre berømte fundamentale attribusjonsfeilen igjen slår til. Der det selvsagt ikke handler om oss selv, men om de(n) andre. Vanskelige personer finnes nemlig ikke i min verden.

Det dette handler om, er vanskelige relasjoner. Enhver tilbakemelding er en beskrivelse av hvordan en person opplever sin relasjon til den andre. Så når noen snakker om en vanskelig person, så prøver de på si at det har oppstått en vanskelig relasjon.

En relasjon de ikke ønsker å ta ansvar for. Derfor er det den andre det er noe feil med. Det er han eller hun som må endre seg. De må tilpasse seg - meg. For jeg trenger ikke å gjøre noe med meg selv eller relasjonen. Les: den opplevde «vanskelige» relasjonen.

Så neste gang du møter en vanskelig person, så bør du prøve å møte deg selv og din opplevelse av den(ne) andre. Vanskelig i forhold til hva-spørsmålet vil lede deg til bedre og dypere selvinnsikt. For der vil du møte deg selv og ditt menneskesyn. Og det er ikke alltid et vakkert syn.

Min påstand er at når vi mennesker oppfatter og karakteriserer andre som vanskelige, så handler det om at de utfordrer noe i deg

For når flosklene om forskjellighet, toleranse og anderledeshet møter ens egne fordommer, intoleranse og båstenkning, blir spørsmålet om det ikke er du selv som står igjen som den som er den vanskelige? Den som har vanskelig for å ta til seg at andre er forskjellig, tenker forskjellig, oppfatter forskjellig og føler forskjellig?

Min påstand er at når vi mennesker oppfatter og karakteriserer andre som vanskelige, så handler det om at de utfordrer noe i deg. De vekker rett og slett noe i deg. Det interessante er, i alle fall for meg, at disse personene i bunn og grunn er krevende.

De krever, bevisst eller ubevisst, at du og jeg må utvide vårt forståelses- og handlingsrom. Vi må gi plass til dem og deres «vanskelige» atferd. Istedenfor å forstå og tolerere dem, velger vi å innsnevre det hele og gi dem skylden for det vi opplever som «vanskelig/problematisk.

For at vi selv ikke er i stand til å ta ansvar for våre egne tolkninger og oppfattelser. De er vanskelige. Basta.

Jeg for min del prøver å si til meg selv at de er krevende og at de i utgangspunktet utfordrer meg og mitt både «selvterritorium» og ”verdensbilde. De «treffer» noe i meg.

Ha derfor en vanskelig dag preget av undring og dyp selvvurdering.