Hvordan får og bruker vi erfaringer?

Frode Dale er forfatter og ledelsesrådgiver.

SYNSPUNKT. For en stund tilbake hadde jeg noen interessante samtaler om hva erfaringer er – og hva de ikke er. En av samtalene gikk på at en svært god kollega av meg sa at han stolte 100 prosent på sine erfaringer. En annen svært god venninne sa at erfaringer er det vi gjør.

I mine øyne har de begge rett – og samtidig tenker jeg at begge tar feil.

For hva er nå «en» erfaring? Hvordan får vi den eller sågar bruker den? Hva skal til for at vi kan si at nå «har» jeg (fått) en erfaring?

Og hvem har du i så fall fått den av?

Både og

Mange sier at en erfaring er en opplevd situasjon eller hendelse.

Jeg mener at en erfaring er en bevisst bearbeiding av hendelsen eller situasjonen.

Og ikke minst at en har opparbeidet seg et bevisst forhold til hvordan en bruker denne bearbeidelsen videre (inn) i tilsvarende situasjoner.

La oss se om ordboken kan gi oss noe mer grep om begrepet:

erfa'ring f1 el. m1

1

innsikt, modenhet, viten livse- / en mann med e- / høste, mangle e- / hun har stor e- på det feltet

2

hending el. virksomhet som gir *erfaring (1); praksis tale av e- / vite noe av egen, bitter e- / bli en e- rikere lære noe nytt / gjøre sine e-er / lære av e- / ha gode, dårlige, forskjellige e-er med noe / ad e-ens vei ved å prøve og feile, empirisk / har du e- med slikt arbeid?

Så en erfaring er både hendelsen og bearbeidelsen av den (innsikten).

Hva du gjør med det som skjer

Hendelser kan derfor kalles alle erfaringers mor. Du må rett og slett gjøre noe for å i det hele tatt kunne erfare noe. Og du må trolig gå litt ut i den berømte «flytsonen» for å ikke bare gjøre det samme om igjen og om igjen. Men det er heller ikke nok. Vi må på en eller annen måte hjelpes av en slags «jordmor», slik at vi klarer å få forløst denne erfaringen. Denne «jordmoren» tenker jeg primært er vår refleksjonsevne. Som i mine øyne er nøkkelen til det å få innsikt. Og innsikt betyr for meg a) du har forstått din erfaring b) du har erkjent den og c) du er (gjort) i stand til å bruke den videre i livet og ikke minst i tilsvarende og tilstøtende situasjoner.

Følgende ordtak skulle for alle praktiske formål si det jeg prøver å si:

«Erfaring er ikke hva som har skjedd med deg, men hva du har gjort med det som har skjedd med deg».

Da er altså våre erfaringer det vi vet om, forstår, har sortert og ikke minst bruker bevisst og aktivt inn i både jobb- og privatlivet. Jeg sa til min venn at jeg ikke stoler på mine erfaringer, men at jeg bruker dem ofte. Særlig de jeg kjenner godt. Videre sa jeg til han at han gjerne måtte stole på dem, men da måtte han fortelle meg hvor de kom ifra, hva de faktisk var og ikke minst hva han hadde gjort for at de skulle bli det jeg kaller for bevisste erfaringer.

Jeg tror nemlig at mange av våre erfaringer er ukjente og dermed også ubevisste for oss. Likevel styrer de oss på en fundamental måte.

Vi er ganske uerfarne

En av måtene å jobbe med egne erfaringer, er å reflektere over dem. Når da bare 19 prosent av mellom- og topplederne i Norge setter av tid til å reflektere over hva lederjobben gjør med dem som mennesker, så skulle vel det (dessverre) bekrefte mine bange antagelser om at vi som mennesker egentlig i bunn og grunn er ganske uerfarne. Selv om vi for så vidt har gjort veldig mye.

For når jeg hører begrepet en «erfaren leder», så skjønner jeg at da mener folk at han eller hun er passert både 40 og 50, samt at de har hatt en del lederstillinger.

Men som jeg mener å se, så har mange ledere ikke gjort jobben sin i å a) sette av tid til erfaringsbearbeiding b) jobbet godt nok med selve erfaringsbearbeidelsen c) ikke jobbet godt nok med hvordan en skal bruke den inn i for eksempel neste jobb eller neste team.

Jeg tror nemlig at mange av våre erfaringer er ukjente og dermed også ubevisste for oss

Hvor mange av dere har systematisk bearbeidet den garantert store erfaringen dere har med å jobbe i (mange) forskjellige grupper og team? Og har dere gjort det sammen med de dere jobbet med? Og har du sørget for å dele av dine erfaringer når du neste gang skal inn i en ny gruppe eller et nytt team?

Jeg har enda ikke hørt at nye grupper og team setter av tid innledningsvis i oppstarts- og etableringsfasen til å gå igjennom hverandres erfaringer med tidligere gruppe- og teamarbeid. For så å gjennomføre en påfølgende diskusjon omkring hvordan disse garantert forskjellige erfaringene bør brukes (videre) i det konkrete gruppe- eller teamarbeidet en nå står overfor!

Mitt utgangspunkt eller sågar konklusjon blir derfor gangske enkel, men paradoksal:

erfaringer har du på mange måter med deg uansett om du vil eller ikke. Problemet (ditt) er at de ofte er ubevisste og også mangelfulle.

Så min kollega hadde rett: han stolte 100 prosent på sine erfaringer. Hva annet skulle han gjøre? Spørsmålet mitt var og er: vet han 100 prosent om dem, og er han 100 prosent i stand til å bruke dem?

Min venninne hadde også helt rett: erfaringer er det vi gjør. Spørsmålet mitt til henne og alle andre blir likevel: vet vi hva og hvorfor vi gjør det vi gjør?

Så igjen: hva er våre erfaringer, hvordan får vi dem og hva gjør vi med dem videre? For dersom vi ikke gjør noe med våre erfaringer, så gjør våre erfaringer garantert noe med oss.

Faktisk så gjør våre (ubevisste) ikke-erfaringer også noe med oss. Uten at vi vet det – heller!

Ha derfor en bevisst og erfaringsrik dag!