Team og høyre kjørefelt

SYNSPUNKT. Per Eftang har mange års ledererfaring fra Forsvaret og Politiet. Han arbeider i dag som mental trener og motivator for toppidrettsutøvere og driver utviklingsprosesser for ledere, team og organisasjoner.

Emosjonell kompetanse eller intelligens er et utrykk for forståelsen av hvilke konsekvenser egen adferd har på andre, og hva vi må ta hensyn enten det gjelder lederskapet vårt eller måten vi opptrer på sammen med andre. Det er interessant å se hvordan mennesker generelt og ledere spesielt behersker og mestrer denne ferdigheten ulikt.

Det samme kan vi si om team og teamarbeid.

Det er uten tvil noen mennesker som forstår team og fungerer bedre i team enn andre.

Gjennom praktisk arbeid med team i forsvaret, politiet, idrett og næringslivet de siste 25 årene, har jeg sett en overordnet holdning ethvert teammedlem må besitte dersom teamet skal fungere:

Høy individuell prestasjon til det beste for de rundt deg, altså teamet ditt.

Det er et ubestridt suksesskriterium at et team bør ha færrest mulig fripassasjerer for å fungere opp mot potensialet. Teamets medlemmer anbefales derfor på det sterkeste å handle mer etter tanken på å gi enn å få.  Jeg tror sterkt på at lederen bør være den som synliggjør dette daglig.

Så er det ikke sånn at noen er født med eller uten en mulighet til å handle etter det tankesettet for å bli gode bidragsytere i teamet. Det gjenspeiler seg ofte gjennom det livet du har levd før du startet i teamet og de bakenforliggende årsakene til valgene du tar.

Er det mulig å endre adferden til være den som gir i teamet om du har mestret på å ta og få gjennom store deler av oppvekst og voksenlivet?

Det å være et bra teammedlem handler for meg i veldig stor grad om «væremåte» fremfor en teknikk eller modell. Og det viser seg stort sett på de arenaer vi ferdes. Jobber du for å komme først i køen eller jobber du for en dynamisk metodikk sammen med de du skal løse oppgaver sammen med?

Etter en del kjøreturer tur/retur Sandefjord – Oslo, begynte jeg å registrere hva som skjedde når to kjørefelt ble innsnevret til ett felt på grunn av vegarbeid. Mange ukjente mennesker kom opp i den samme problemstillingen, på samme tid. De ble plutselig et team. Ukjente for hverandre, uten muligheter til å kommunisere verbalt. Det var kun via kjøreadferd at de kunne kommunisere.

Det var helt åpenbare forskjeller på hvordan noen handlet til det beste for seg selv og andre til det beste for alle for å løse problemet.

De i venstre felt tenker på seg selv og hvordan komme først i køen

Ca. 700 meter før det aktuelle stedet hvor to kjørefelt ble til ett, så sto det et skilt, umulig å ikke se, som fortalte at feltet til venstre ble integrert i det høyre. Rød pil fra venstre inn mot sort pil. Ca. 200 meter etter dette skiltet, begynte om lag 85-90 prosent av bilistene å legge seg i høyre felt. De resterende 10-15 prosentene fortsatte i venstre kjørefelt eller la seg fra høyre felt og over i venstre felt. Handlingene som nevnt over medførte de samme konsekvenser hver gang:

Det høyre feltet beveget seg saktere og køen ble lenger. Trafikken i det venstre feltet beveget seg vesentlig fortere og bilene i dette feltet kom langt raskere fram til stedet hvor feltene ble integrert.

I tillegg til adferd som kan minne om å snike i køen, så skapte bilistene i det venstre feltet lengre kø for det høyre feltet fordi de forventet at bilistene i dette feltet skulle slippe dem inn når de selv kom fra til stedet der eget kjørefelt opphørte.

Til tross for at bruk av det venstre feltet tok bilistene raskere gjennom vegarbeidsområdet, var det fortsatt 85-90 prosent av dem som lå i høyre felt. Hva er det som gjør at bilistene velger det ene eller andre alternativet?

Om du klarer å seg for deg et bilde på det som skjer, så tenker de i høyre felt på helheten og samhandling til det beste for alle. De aksepterer at det kommer til å gå litt saktere. De forstår også at dersom ALLE legger seg i høyre felt så tidlig så mulig, så vil ALLE tjene på det.

De i venstre felt tenker på seg selv og hvordan komme først i køen. Ikke nok med at de ikke klarer å innrette seg etter resten. De skaper et større problem enn nødvendig for de rundt seg når de må inn i høyre felt. Når noen i et team vil komme først i køen, så skapes egoisten og fripassasjeren. Andre må rydde opp.

«Høyre eller venstre kjørefelt» er et valg du må ta ganske fort, nærmest intuitivt, og er forankret i personligheten din. Valget du tar kan være relativt avslørende for hvem du er i et team, altså en «væremåte.»

Overført til andre arenaer i samfunnet: Er det mulig å tenke og operere til det beste for sidemannen der du har individuell prestasjonsbonus?

Det er en romantisk antagelse om at team er så bra. Det er liksom litt kult å si at vi er «teamorientert.»  

Min påstand er at alt for mange team ikke helt forstår hva som kreves av den enkelte, eller at lederen ikke helt forstår sin rolle.

Utsagn som «gjøre hverandre gode, spille med samme drakt og stå sammen» er ord uten mening når lederen lar fripassasjeren og egoisten få fritt spillerom, eller enda verre, belønner det.

Team som har et eller flere medlemmer som jobber etter egen agenda faller til slutt fordi tilliten mellom medlemmene svekkes betraktelig eller forsvinner når det oppdages. Det er hardt arbeid over tid med levde verdier teamet er enige om som skaper gode team. Forpliktelse til og forståelse for de andre i teamet er langt viktigere enn eget ego, og dette må skje gjennom gjentatte handlinger.

Har et team bruk for bilisten i venstre kjørefelt? Om du tenker det er greit, hvor mange kan et team ha? Og hvem i feltet er du?