Nyliberal avsporing for jernbanen

Noralv Veggeland er professor i offentlig politikk ved Universitetet Innlandet, Lillehammer.

SYNSPUNKT: Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund gikk 10. oktober 2019 til en to timers politisk streik mot EUs fjerde jernbanepakke i frykt for at EU får suverenitet over norsk jernbane. De mener vi mister den nasjonale selvråderetten som kan ta hensyn til Norges spesielle natur og distriktenes tynne befolkning. Regjeringen mener de tar feil.

I forbindelse med høringen om lovendringer knyttet til jernbanepakken ble det understreket at Norge vil beholde kontroll med norsk jernbane og ivareta Statens jernbanetilsyn sin rolle som nasjonal sikkerhetsmyndighet. Samtidig uttrykte regjeringen ønske om å styrke mulighetene for internasjonale togforbindelser, noe den mener krever et harmonisert regelverket på tvers av landegrensene og utvikling av en felles strategi.

Dette er altså ikke sant, etter min oppfatning. Jo, det er sant at nasjonal sikkerhetsmyndighet kan fungere og at togforbindelser med EU-land utvides. Men det er usant at alt annet kan forbli under nasjonal utviklingspolitikk. EU er en overnasjonal myndighet, hvorfor underslå dette?

Sannheten er at EUs markeds- og konkurranseprinsipp og styringsform i dag sammenfaller med norsk høyre- og regjeringspolitikk. Opposisjonen på Stortinget med Ap og Sp i spissen er imot og støttet nevnte streik.

I den solbergske staten er allerede NSB blitt til Vy og hele jernbaneforvaltningen er splittet opp. I 2015 la regjeringen fram stortingsmeldingen «På rett spor. Reform av jernbanesektoren». Meldingen presenterer regjeringens reform av jernbanesektoren, som inkluderer omstrukturering ved oppsplitting av Jernbaneverket og NSB AS, samt økt konkurranse om persontogtrafikk. Venstre og KrF støttet også den gang dette forslaget til omorganisering og jernbanereform. Er de egentlig klar over hva de grunnleggende sett støtter? Jernbanestrekninger for passasjertransport er splittet opp og er lagt ut på anbud og flere skal det bli. Nå skal et engelsk selskap drifte Sørlandsbanen og et svensk selskap Dovrebanen og Nordlandsbanen. Snart kommer Bergensbanen og jernbanestrekninger rundt Oslo. Ikke rart at EUs fjerde jernbanepakke støttes helhjertet av regjeringen.

EUs fjerde jernbanepakke bygger på egen modell. Modellen er hentet fra Sverige og Storbritannia.

Men i begge landene viser evalueringer at modellen ikke fungerer etter sin hensikt. Ideologene mener at negative utslag kan unngås, slik som koordineringsproblemer mellom ulike private transportører med forsinkelser og kaos som konsekvens. At infrastrukturen lider på grunn av manglende vedlikehold, må forbedres. Det rapporteres fra Sverige at en feil på jernbanenettet som må repareres kan ta flere uker å få utført, fordi oppgaven må veien om det svenske bestillerverket. Bestillerfunksjonen betyr byråkrati, og beslutninger tar sin tid, noe som betyr store transaksjonskostnader som belaster jernbanebudsjettet. Dette beror på innkjøringsproblemer som kan rettes opp, heter det.

Som EU med sin jernbanepakke vil den norske regjeringen splitte opp jernbanen med mer konkurranse og marked

En interessant forskningsbasert studie av konsekvensene av bestiller – utfører modellen i offentlig sektor er gjort i England av professorene Christopher Hood og Ruth Dixon, begge fra University of Oxford. I England har bestiller – utfører-modellen dominert i de tretti årene studien dekker, og Margret Thatcher lovet med reformene i sin tid mer effektivitet og lavere kostnader. I dag sliter landet hardt med sin offentlige økonomi og en problematisk og fragmentert stat. Konklusjonene i rapporten forklarer dette med klare og entydige konklusjoner. Overført til jernbanen betydde reformen følgende:

1. Betydelig høyere kostnader som belaster offentlige budsjetter som følge av gigantiske transaksjonskostnader på grunn av fragmentering og komplisert samhandling mellom offentlige og private utførere seg imellom.

2. Mer klager til selskapene som produserer tjenestene fra passasjerene som ikke får tilfredsstillende transporttjenester.

3. Økende mistillit mellom de som besitter bestillerfunksjonene og transportselskapene rammer effektiviteten. Dette slår ut i økte kostnader og mer regulering.

4. Det vokste fram et så omfattende og uoversiktlig kontroll- og reguleringsbyråkrati som følge av bestiller – utøver-modellen at det hemmet effektiv trafikk, utbygging og innovasjon i sektoren.

Det nye norske Jernbanedirektorat har fått det overordnede ansvaret og skal styre og koordinere norsk jernbane. Direktoratet skal også organisere konkurranseutsetting av togdriften.  I tillegg til det nye direktoratet, skal ett selskap ha ansvar for infrastrukturen. Med reformen mister NSB eierskap til sine tog, verksteder og eiendomsselskap. Som EU med sin jernbanepakke vil den norske regjeringen splitte opp jernbanen med mer konkurranse og marked, og sier det vil føre til mer effektiv jernbanedrift og økt europeisk reisevirksomhet. Men vi vet altså fra evalueringer at flere selskaper og konkurranseutsetting fører til mer byråkrati, det blir kostbart og ikke en mer effektiv jernbane.

Konsentrer, ikke fragmenter norsk jernbane. EUs fjerde jernbanepakke kaster skygger som ikke må overses.