Kan man utdanne seg til å bli en god leder?

Karl Johan Gloppen er universitetslektor i organisasjonsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge.

SYNSPUNKT. I Dagens Perspektiv 17.10.2019 gir ledelsesrådgiver Frode Dale uttrykk for at han er generelt misfornøyd med dagens utdanningstilbud i ledelse, både i akademia og konsulentbransjen, mest fordi den ikke utstyrer ledere med redskaper som kan komme til nytte i praksis.

Dette er en kjent problemstilling, som berører nesten alle fagfelt på høyt nivå. Arbeidslivet ønsker seg mest mulig ferdigsydde kandidater fra utdanningsinstitusjonene, de som kan gå rett inn og skape verdier med en gang man havner i en jobbrolle. Arbeidspraksis verdsettes sterkt i arbeidslivet. De som mangler dette, har dårligere odds på arbeidsmarkedet. Ferdigutdannede kandidater, proppfull med teoretisk lærdom, kommer gjerne til kort i møte med reelle problemer i arbeidslivet. De fleste trenger mange år med arbeidserfaring for å bli operativ i tjeneste. Da hjelper det å ta en profesjonsutdanning, som har mye praksis i utdanningen, men en psykolog og sykepleier famler seg også fram de første årene på jobb. Avstanden mellom teori og praksis kan være stor i faganvendelse.

Ledelse på glattisen       

Det er urealistisk å tro at utdanningsinstitusjoner kan produsere fiks ferdige kandidater til arbeidslivet. I høyeste grad gjelder dette ledelse. Veien til ledelse er bratt, og foregår i utydelige arbeidsmiljø og urolige omgivelser. De fleste må vente lenge for å komme i lederposisjon, og mange faller av på veien. Selv de mest erfarne ledere, slutter aldri å bli overrasket i lederrollen. Ikke bare blåser det på toppen. Uforutsigbarheten er også stor i ledelse, og konfliktnivået kan være høyt på arbeidsplassen. Iallfall i de mest krevende saker, og det er i disse vi trenger ledere for å vise vei, men veien kan være smal og kronglete. Ofte går det ikke veien hjem, fordi forutsetninger ikke slår til, planer går i vansken og personalet setter seg til motverge. Ledelse er mange ganger manøvrering på glattisen.

Frode Dale sammenligner ledelse med å kjøre bil. Det gir et godt bilde på hva ledelse ikke er for noe.

Bilen lystrer til hver minste vink. En biltur kan planlegges i detalj. Det kan inntreffe overraskelser på bilturen, men de kan i stor grad forutses. Bilteori kan omsettes i praksis. Den gir konkrete anvisninger for hensiktsmessig kjøreatferd. Essensen i ledelse er å lede mennesker, men de gjør ikke alltid det de får beskjed om, og motivasjonen er ikke alltid på topp hos selvhevdende medarbeidere, som ofte vil gå sine egne veier. Ledelse er også utsatt for store svingninger. Avstanden mellom ønsker og realiteter kan bli stor i ledelse.

Ledelse foregår i uforutsigbare mønstre. Det er derfor vanskelig å operere med en predefinert logikk om hva som gir den beste handling i framtiden. Det svekker teoriens potensial. Ledere må derfor tåle å leve med usikkerhet, være i stand til håndtere paradokser, og forholde seg til uforenlige verdier under samme tak. Ledere som ikke ser utfordringer i dette, eller som finner det unaturlig og ubehagelig, stiller med et stort handikap i ledelse, men det er naturlig at ledere forsøker å vinne kontroll over til dels ustyrlige sosialpsykologiske krefter, ettersom det forventes at ledere kan gjøre stor forskjell i organisasjoner. De er derfor ivrige kjøpere av konsulenttjenester.         

Den tidligere atlet gis derfor god betaling for å lire av seg selvfølgeligheter og klisjeer

Jakten på suksessoppskrifter

Ledelsesteorier gir vage anvisninger for hvordan man kan lede arbeidsprosesser fram til gode resultater, for det er det man ønsker seg i ledelse. Ledere er til for å realisere ambisjoner. De er verktøy for ærgjerrige bedriftseiere. En slik forventning får ledere til å jakte på suksessoppskrifter. Det er mange konsulenter som hevder at de sitter på slike løsninger, men med en gang man begynner å grave i innholdet, framstår det som hult og udokumenterbart.

Dette er ikke til hindring for at avdankede toppidrettsutøvere er attraktive som foredragsholdere i næringslivet.

De har oppnådd suksess. Den antas å ha overføringsverdi til arbeidslivet. Den tidligere atlet gis derfor god betaling for å lire av seg selvfølgeligheter og klisjeer, men som neppe kan brukes for å håndtere næringslivets avanserte og mangfoldige utfordringer. Den mer grå organisasjonsforsker fra akademia, med kritisk blikk og innvendinger, har langt lavere underholdningsverdi, men sitter på kunnskap som forteller at allmenne suksessoppskrifter i ledelse er en utopi, men det låter dårlig for ledere som sårt trenger løsninger i krevende og kritiske situasjoner. Ubarmhjertige resultatkrav og lederes egen utilstrekkelighet skaper et godt grunnlag for oppskriftsmakere i ledelse, som fernisseres med fristende staffasje, men som kan komme til kort i møte med arbeidslivets realiteter.     

Den mer grå organisasjonsforsker fra akademia, med kritisk blikk og innvendinger, har langt lavere underholdningsverdi

Hjelper det med kurs og utdanning i ledelse?

Utdanningen er bare begynnelsen på veien til ledelse. Den kan brøyte vei for en lederkarriere, men den gir ingen faste holdepunkter å forholde seg til.

Ledelse er heller ikke et fag, selv om det har poppet opp flere utdanninger med navnet ledelse i seg. Det behøves ikke en bestemt utdanning for å sitte i en lederstilling. I «kunnskapssamfunnet» er likevel sjansen stor for at ledere har høyere utdanning, og i næringslivet er sannsynligheten stor for at lederen er siviløkonom, jurist eller ingeniør. Tradisjonelt har disse utdanningen vært betraktet som gode «lederutdanninger», men uten å være det. Det er mer riktig å si at de er gode springbrett til ledelse. Arbeidslivshistorien viser også at autodidakter og halvstuderte røvere har gjort det stort i ledelse, og selv om dette sjelden inntreffer i dagens «kunnskapssamfunn», forteller det at ledere kan klare seg godt uten formelle kvalifikasjoner. Undersøkelser viser også at den beste læringseffekten i ledelse, ligger i praksisfeltet. Det man lærer på skolebenken har mindre verdi for den som vil nå langt i ledelse. Utdanning i seg selv kan likevel ha stor betydning. I sterke fagmiljøer vil ledere uten utdanning, lett havne i kategorien lettvekter. Det er ingen god ballast i møte med sterke og selvhevdende fagfolk. Utdanning trenger ikke være en finslipt verktøy i problemløsning, men den kan skape følgere og åpne dører til personalets godvilje og beslutningsfelt.       

 Det behøves ikke en bestemt utdanning for å sitte i en lederstilling

Lederutviklingsbom

Det er i praksisfeltet ledelse utspiller seg. Den største svakheten med dagens lederutvikling er at ledere tas ut av den sammenhengen aktiviteten foregår i, og hvis lederprogrammet i tillegg ikke er tilpasset de behov virksomheten har, er sjansen stor for at lite kommer ut av tiltaket. Akademia står overfor samme problem. Det formidles fag utenfor den sammenhengen faget skal praktiseres i. Dette skaper kunnskap som kan ha liten verdi i praksis. Det er på jobben mesteparten av læringen finner sted, iallfall den som gir kompetanse, og til forskjell fra kunnskap er kompetanse evnen til å få ting gjort. Handlingskompetanse er høyt skattet i arbeidslivet.  

Ledere kan bare forbedre seg, hvis de får ærlige tilbakemeldinger fra de som blir ledet. Hierarkiet kan stå i veien for dette. Sjansen er stor for at medarbeidere brenner inne med velment kritikk av ledere, i redsel for å ryke uklar med en som har mer makt, iallfall på papiret. Den kalkulerende og karriereorienterte person ser mye som kan gå tapt, hvis man ikke holder seg inn med makta i organisasjonen. En slik orientering forhindrer at konstruktiv kritikk når fram til lederskapet. Dermed går det sin skjeve gang. Leder er bare et menneske. Kritikk, uansett hvor fint den kommuniseres, kan rokke ved personens identitet og selvfølelse. Det kan sette i sving sterke negative emosjoner i personen. Sjansen er stor for at mottaker av kritikken havner i forsvarsposisjon. Det ender sjelden med forbedringer. Sjansen er større for at det utvikler seg en kald relasjon på arbeidsplassen. Dette er også en viktig grunn til at medarbeidersamtaler ofte mangler potens for å utvikle gode leder-medarbeider-relasjoner i organisasjoner.   

Ledelse ligger i det myke organisasjonsfelt

Det er handelshøyskolene som har mest fokus på ledelse i utdanningen. Den består av fag egnet for å takle utfordringer i bedrifter. I bedriftsøkonomi har ledelse bestandig sittet i høysetet. Ledelse ses på som en suksessfaktor. Selv underviser jeg unge og håpefulle i organisasjonsfag. De får en dose med ledelse, men det er lite redskaper å hente, og det skuffer nok noen. Det betyr ikke at utdanning i bedriftsøkonomi er fattig på redskaper, men de finnes i fag som regnskap, bedriftsøkonomi og statistikk, og som kan påvirke ledelse på indirekte vis.

Ledelse av mennesker ligger i det sosialpsykologiske arbeidsfelt. Det består av sosialt fellesskap og ansatte med indre behov. Dette er vanskeligere å få orden på, klarhet i. Menneskets natur er flyktig og uutgrunnelig. Ledelse på dette felt kan handle om å bygge sosiale relasjoner, skape sosial oppslutning og tilfredsstille enkeltpersoners behov. Mislykkes man med dette, kan prosjekter strande, arbeid stoppe opp.

Ledere vil gjerne lykkes, men kan kjenne seg utrygge i mykt lende. Da er konsulenter gode å ha. De underviser og trener ledere i praksis, selger løsninger på avanserte problem, og i markedsføringen legges det ikke skjul på at de har en rik verktøykasse å ta av, et ord som kan virke misvisende, for problemløsning på det myke organisasjonsfeltet er ikke et håndverk. Det å lede mennesker klarer bare den som kan kommunisere, motivere, bygge relasjoner, håndtere konflikter og gjøre andre mennesker gode. På disse områder finnes gode råd, men ingen fasit.