Hvis vi skal lære hele livet, må vi tenke nytt i kompetansepolitikken

SYNSPUNKT Camilla Tepfers er partner inFuture og medlem av Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning.

Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning overleverte sin rapport til statsrådene Jan Tore Sanner og Iselin Nybø 4. juni. Digitalisering er en hovedgrunn til at utvalget ble nedsatt.

Digitalisering har en kraftig transformerende kraft.

OECD har nylig estimert at en av tre jobber i Norge vil å bli sterkt berørt av automatisering. Med så mange jobber i spill er spørsmålet om vi klarer å skape nok nye og oppdaterte arbeidsplasser i Norge. World Economic Forum er blant dem som tror at det vil verden klare. Forutsetningen er at vi lærer hele livet og at vi evner å innovere.

Kompetanse og innovasjon er to sider av samme sak. For å realisere en innovasjon er det svært ofte behov for ny og annen kompetanse enn virksomheten – og endog sektoren – har fra før. Se for eksempel på prosjektet INSITE, støttet av Forskningsrådets BIA-program (brukerstyrt innovasjonsarena). Her benytter Dyreparken i Kristiansand og inFuture sensorer og stordataanalyser til blant annet å forutsi antall gjester i parken en uke frem i tid. Overgangen fra å teste disse prediksjonsmodellene i forskningsprosjektet til å operasjonalisere dem i driften er meget stor. Og det krever en helt annen og ny kompetanse enn den Dyreparken til nå har hatt behov for.

Likevel er det ikke mulig å få støtte til denne typen kompetanseutvikling i dag. Det er uheldig, for i Norge ligger vi bak våre naboland i evne til å kommersialisere innovasjon. Norge er et godt land å starte virksomhet i, men vi har få norske vekstlokomotiver.

Tall fra Abelia viser at hver tredje vekstbedrift i Norge forventer at hovedkontoret er flyttet ut av landet om fem til ti år.

En viktig del av problemet her er kompetanse. Kompetanse ikke bare til å skape innovasjonen, men til å kommersialisere den.

I et nærings- og arbeidsliv i endring trenger vi dermed å lære hele livet. Da må vi kunne sette ord på kompetansebehovet. NHOs Kompetansebarometer viser tydelig hvor ujevn virksomhetenes evne er til nettopp dette.

72 prosent av de store virksomhetene sier de har udekkede kompetansebehov, mens kun 51 prosent av de små sier det samme.

Forklaringen er neppe at de små er langt bedre stilt enn de store. Snarere har de en lavere bevissthet om omstillingen vi står overfor.

EVU-utvalget har en rekke gode forslag, og Innovasjonsdrevet kompetanseprosjekt (IKP) er ett som Sanner og Nybø bør igangsette med det samme. IKP er et kinderegg – det oppfyller tre ønsker på en gang. IKP gir virksomheter som har gjennomfører et vellykket innovasjonsprosjekt støttet av Forskningsrådet mulighet til å etablere nødvendige kompetansehevende tiltak, knyttet til innovasjonen.

Hensikten er å:

• øke kommersialiseringsevnen for innovasjon i Norge.IKP vil bygge bro mellom innovasjonen på den ene siden, og den nødvendige kompetansen for å kunne realisere innovasjonen på den andre. Kompetansen som er nødvendig for å ta en innovasjon ut i markedet og oppnå vekst er ikke den samme som å skape innovasjonen i seg selv. Resultatene over viser at vi må bygge disse innovasjonskjedene bedre sammen i Norge.

• øke virksomhetenes evne til å etterspørre nye kompetansetilbud. Innovasjonsprosjekter er viktige drivere for nye kompetansebehov. Ved å knytte virkemidler for kompetanseutvikling til innovasjonsprosjektene, forventes det at nye kompetansetilbud raskere kan etableres fra utdanningssektoren. Disse tilbudene kan så i sin tur spres til øvrige virksomheter, utover dem som i første omgang gjennomførte innovasjonsprosjektet.

• øke nyskapingen i utdanningssektoren. Innovasjonsprosjektene kan ses på som spydspisser i utviklingen av nye løsninger og ny næringsvirksomhet. IKP vil bidra til å gi utdannerne innsikt i tidlig fase i hvilke kompetansebehov virksomhetene forventer å etterspørre mer av i årene som kommer.

Norge skal omstilles. Det er bakteppet for at regjeringen ønsker en bedre politikk og sterkere virkemidler for at vi skal lære hele livet. Skal det bli vellykket, er det nødvendig å se innovasjons- og kompetansevirkemidlene i sammenheng.

Vi trenger et helt nytt virkemiddel. Vi trenger Innovasjonsdrevet kompetanseprosjekt.